MS Sykehjem

Dette innlegget har dukket opp i facebook-feeden min ved flere anledninger de siste ukene:

“For omlag 2 år siden dro min kone og jeg på et cruice i karibien på et lukseriøst Cruiseskip.
Ved middagsbordet fikk vi øye på en eldre dame som satt alene ved siden av rekkverket ved en enorm trappenedgang i hovedspisesalen. Jeg la også merke til at hele besetningen, skipets offiserer, kelnere, tjenere, etc. Alle syntes å være veldig familiære med denne eldre damen. Jeg spurte vår kelner om han visste hvem denne damen var, og ventet at han skulle si at hun EIDE dette cruiceskipet! Men han sa bare at han visste at hun hadde vært gjest ombord de 4 siste cruisene, fram og tilbake. Da vi forlot spisesalen en kveld, kunne jeg ikke dy meg, og stoppet ved siden av henne for å si hei. Vi kom i snakk, og jeg sa, “Jeg har forstått det slik at De har vært ombord i ett strekk i tilsammen 4 cruisefarter". Hun svarte, “Jada, det stemmer helt presist, det." Jeg nølte, “Jeg forstår ikke helt…." Da svarte hun, uten opphold, “Det er billigere enn å bo på et sykehjem!".

Så, det kommer aldri til å bli noe sykehjem for min del I framtida. Når jeg blir gammel og skrøpelig, så kommer jeg til å ta meg et langt cruise på et Princess Cruise Skip. Gjennomsnittskostnaden på et sykehjem er 1200 kroner per døgn. Jeg har sjekket reservasjonsprisene på et cruiceskip og jeg kan få langtidsrabatt og seniorrabatt til 810 kroner per døgn. Det betyr at jeg har 390 kroner dagen til andre formål
1. Ekstrautgifter kommer ikke til å overstige 60 kroner dagen.
2. Jeg kan ha så mye som 10 måltider om dagen hvis jeg klarer å kreke meg til restauranten, eller jeg kan få rom- service (som betyr at jeg kan få frokost på sengen hver dag ).
3. Dette cruiceskipet har så mange som tre svømmebasseng, trenings rom, gratis vaskemaskiner og tørketromler, og det er sceneshow hver kveld.
4. De har har gratis tannpasta og barberhøvler, og gratis såpe og shampo.
5 De vil til og med behandle deg som en gjest og kunde, ikke en pasient! En ekstra 30-40 kroner i tips vil få hele besetningen til å stå på pinner for deg !!
6. Jeg kan treffe nye mennesker hver 7 eller 14 dager.
7. Fjernsynet I stykker ? Skifte av defekte lyspærer? Trenger du en ny madrass ? Ikke noe problem! De kommer til å ordne alt og be om unnskyldning for ubehaget som du måtte ha hatt !
8. Rent laken, sengetøy og håndklær hver dag, og du bør ikke engang spørre om det!
9. Hvis du faller på sykehjemmet og brekker beinet blir du en sengeliggende pasient; hvis du gjør det samme ombord I et cruice-skip, kommer de til å oppgradere ditt opphold ombord til en suite for resten av livet ditt !!
Og så kommer det beste : Har du lyst til å se Syd America, Panama - Kanalen, Tahiti, Australia, New Zealand, Asia, eller you name it? De vil alltid ha et skip klar til å seile dit ! Så ikke se etter meg på et sykehjem, du må ringe meg på satelittelefon fra land!
P.S. Hvis du dør, tipper de bare kroppen din over båtripa uten kostnader ;)”

Til og med folk jeg vet jobber innen helsevesenet har valgt å dele det. Jeg er jo (forhåpentligvis) ikke dum, og forstår at det er ment som en morsomhet. For alt i verden, det kan til og med være det er morsomt, og at jeg bare er hårsår som ikke synes det. Kanskje jeg ikke ler fordi det kom samtidig som TV2s svartmalende og tabloide undersøkelse. Kanskje er det fordi det å bli behandlet som en kunde blir beskrevet som noe bedre enn å bli behandlet som en pasient. Helt sikkert er det hvertfall at jeg ikke ler fordi dette innlegget bygger opp under bildet av sykehjem som en oppbevaringsplass for eldre. Fordi forfatteren mangler totalt innsikt i kompleksiteten og alvorlighetsgraden i sykdomsbildene hos den gjennomsnittelige sykehjemsbeboer. Fordi innsatsen til hjemmetjenesten for å la folk klare seg lengst mulig hjemme er helt glemt. Og fordi kompetansen man trenger for å gi disse eldre en verdig tilværelse er helt utelatt.

Jeg lurer nemlig på hvem av de ansatte på cruiseskipet som skal sitte med deg når du ikke husker hvor du er eller hvordan du kom dit, og du er urolig, redd og engstelig? Hvem som rolig og betryggende skal fortelle deg (igjen og igjen) hvor du er, at det er trygt, og at barna dine vet at du er der? (Forutsatt at dette ikke er alkoholrelatert, det bør de ha nok erfaring med på skipet.)

Jeg lurer på hvem som skal lære seg vanene dine når språket svikter så mye at det er vanskelig å forklare hva du ønsker? Hvem som skal kunne se på ansiktet ditt om du er misfornøyd, og vite hva som skal til for å ordne det?

Jeg lurer på hvem som skal prøve å forstå om du har vondt eller er deprimert, når du selv ikke klarer huske hvordan du hadde det for tre minutter siden?

Jeg lurer på hvem som skal hjelpe deg med maten når du ikke lenger forstår hvordan du skal bruke bestikket? Og når du får problemer med å svelge, hvem skal gi deg maten på en måte som gjør at du setter minst mulig i halsen?

Når du glemmer å vaske deg, men selv tror du har kontrollen, hvem skal da hjelpe deg, på en måte som gjør at du ikke føler deg overkjørt eller tråkket på?

Hvem skal følge deg på toalettet flere ganger til dagen? Og hvem skal vaske bort avføringen når du ikke helt har kontrollen, uten å synes det er ubehagelig?

Hvem skal vite hvilken behandling som er best for sårene dine, og utføre sårstell flere ganger i uken?

Hvem skal sørge for at du får rett medisin, til rett tid og på rett måte? Hvem skal prøve å få deg til å selv ville ta tablettene, når du helst ikke vil ha noen? Og når du ikke klarer eller vil ta alle, hvem skal vite hvilke som er viktigest?

Hvem skal observere hvordan nye medisiner virker på deg, og hjelpe legen å vurdere hva som er det beste for deg?

Hvem skal ivareta gangfunksjonen din og din evne til å stelle deg selv så lenge som mulig, men samtidig klare se når det blir for mye for deg?

Hvem skal trene med deg når gangfunksjonen svikter av forskjellige grunner?

Hvem skal tenne røyken din, kanskje holde den også, og sitte ute med deg mens du røyker til tross for at de ikke røyker selv?

Hvem skal tåle å bli slått, sparket, spyttet på og utskjelt, men fortsatt bry seg om deg og være glad i deg?

Hvem skal lære seg hva som gjør deg sint, redd eller trist, og forebygge dette?

Hvem skal vite at det å snakke mens du går eller å ha en fargerik serviett ved tallerkenen er nok til at du ikke klarer konsentrere deg om det du skal gjøre?

Hvem skal være hos deg når pusten svikter, angsten setter inn og du tror du kommer til å dø? Og samtidig klare å beholde sin egen ro og puste sakte sammen med deg til det begynner å bli bedre.

Hvem skal observere og oppfatte symptomer på sykdom, akutt eller kronisk?

Hvem skal legge merke til vendepunktene når livet begynner å gå mot slutten? Hvem skal snakke med familien din om dette, og ivareta både dine og deres behov?

Hvem skal allerede tidlig tørre snakke med deg og familien din om hva slags behandling som skal utføres når du en dag blir veldig syk?

Hvem skal være der i dine siste uker, dager og timer, med et våkent blikk prøve å oppfatte hvordan du har det når du ikke lenger er våken nok til å uttrykke det, og lindre det best mulig med medisiner og god pleie?

Og hvem skal, i tillegg til at dette, smile med deg, le med deg, og skape en følelse av samhold?

Og bare sånn for ordens skyld:

1: Du kan få mye mer enn 10 måltider til dagen på sykehjemmet, men de fleste beboerene synes de 4-6 de alt får servert er mer enn nok! Det blir dessuten satt stor pris på om du foretrekker frokost på sengen, for da er det en mindre å hjelpe opp mellom 7-9 om morgenen.

2: Det er ikke sceneshow om kvelden, men betjeningen er ikke redde for å ta en trall sammen, dessuten kan vi lage kino i fellesstua, med dempet belysning, popcorn og Emil i Lønneberget på repeat! For avvekslingens skyld kan vi sette på Fjols til fjells eller Lindensnes Trekkspillklubb. Tidløse slagere!

3: Sykehjemmet har har gratis tannpasta og barberhøvler, og gratis såpe og shampo. Selvfølgelig i tillegg til gratis medisiner, bleier og truseinnlegg, sårutstyr, klesvask, tannlege, lege, fysioterapi, ergoterapi, støttestrømper og reiser til og fra nødvendig helsehjelp.

4: Du blir behandlet som en venn, kamerat og medmenneske, ikke en kunde. Dessuten slipper du å betale tips!

5: Fjernsynet i stykker? Skifte av defekte lyspærer? Trenger du en ny madrass? ikke noe problem! Det må kanskje vente til vaktmesteren kommer på mandag fordi alle damene har like mye (lite) teknisk innsikt, men det vil bli fikset. Og du får tempurmadrass hvis du trenger det!

6: Rent laken, sengetøy og håndklær så ofte som det trengs, og du behøver ikke engang spørre om det!Og så trenger du ikke skamme deg når det er vått i hele sengen.

7: Hvis du faller på sykehjemmet og brekker beinet får du legetilsyn, sykehusbehandling, smertelindring, fysioterapi, hjelpemidler, og noen som hjelper og trygger deg i treningen daglig. Hvis du gjør det samme ombord i et cruice-skip, kommer de til å oppgradere ditt opphold ombord til en suite for resten av livet ditt, men det er ikke sikkert du får sett så mye mer enn den suiten.

Ja, det er ting i eldreomsorgen som skulle vært anderledes og bedre. Vi som jobber der skulle gjerne sett bedre bemanning, og høyere andel faglært og sykepleiere. Vi skulle gjerne (i en del tilfeller) sett mer engasjerte sykehjemsleger. Men vi får ikke rekrutert hverken flere eller mer engasjerte folk til sektoren hvis ikke de gode sidene av det å jobbe og bo på et sykehjem blir vist. Vi ville også gjerne hatt mer tid til aktiviteter, og aller helst hatt en aktivitør som kollega! Vi skulle ønske de som fikk sykehjemsplass ikke mistet tilbud om dagsenter og støttekontakt. Men vi gjør så godt vi kan med tiden vi har til rådighet. Vi skulle ønske det ikke satt syke, skrøpelige eldre hjemme når de burde bodd på et hjem, og vi skulle virkelig ønske at det ikke var press på oss for å få sendt hjem igjen de som er inne på korttidsopphold. Men vi prøver å gjøre de riktige vurderingene og valgene angående hvem som kan klare seg hjemme og ikke.

Så, når jeg blir gammel, og en dag ikke lenger klare ta vare på meg selv hjemme av fysiske, psykiske eller mentale grunner, så finner dere meg på kommunens sykehjem. Der skal jeg ha innredet rommet med egen møbler og bilder, og om jeg ikke selv klarer servere kaffe lenger så er jeg sikker på at noen andre ordner en kopp eller fem. Velkommen!