... La inntrykk fylla deg. Ta imot!
Jeg hadde innstilt meg på at det skulle gå _minst_ et halvt år, kanskje opptil 2-3 år, før jeg skulle få se Skambankt på en scene igjen. Jeg hadde fokusert på andre ting enn det, begynte å byge opp forventninger til Kaizers-konsertene det kommende året, gledet meg til dem, og nesten overbevist meg selv om at når jeg bare så Kaizers live igjen ville jeg være tilbake til at det ikke finnes noe band som kan komme i nærheten av å måle seg med dem. Og så kom nyheten om at Skambankt skulle spille på Kjetil Wolds minnekonsert (som forøvrig ga 150.000 i inntekt til Kjetil Wolds minnefond for unge, lokale musikere). Helt på virkelig, bare en måned og ti dager etter det som skulle være siste konserten på lang, lang tid! Og plutselig er jeg tilbake til at jeg virkelig, virkelig ikke vil de skal ha livepause. Jeg har så lite lyst å vente flere år før jeg kan se Skambankt på en scene igjen at det ikke er til å tro.
Konserten ja. De solgte vafler og kaker i Akvariet. Det kan vi like. Stemmer for vaffelsalg på alle Folkens arrangementer videre! Kan kanskje hjelpe på økonomien når tilskuddene synker og kravene øker? Møtte Thomas og faren hans, hyggelig å treffe dem igjen. Senere kom også Christian fra Flekkefjord og kjæresten hans som jeg aldri har klart å lære meg navnet på. Var flere av de ivrige "lokale" Skambanktfansen som ikke klarte være der. Synd.
Programmet i Storsalen på Folken var slik: The September When, Tønes, Arlie Mucks, Battle of Jericho, Elise Vatsvaag, I Was A King og Skambankt til slutt. Det var ikke de store høydepunktene før Skambankt, men koselig var det. Morten Abel hadde influensa, men leverte sitt med September When allikevel. Stilte oss fremst til Tønes. Kan ikke noe annet enn å like den litt naive visessangen på Sokndalsmål :) Elise Vatsvaag hørte vi på Frøya for litt over et år siden, men da bare med akustisk gitar. Var anderledes å høre med fullt band, og hun har beveget seg mer fra romantiske vise-pop til pop-pop. Men søt jente med scenetekke. Ellers var det en smånazi vakt som nektet meg å bruke kompaktkameraet mitt. "Bare mobilkamera." Javel.. Hvorfor? Menmen. Tok noen bilder med iPhonen, men gadd ikke en gang begynne å stresse med det når Skambankt spilte. Heldigvis har jeg jo bilder av dem fra før ;)
Og så Skambankt ja. Det er lenge siden jeg har kjent meg så spent og klar før en konsert. De hadde trekt teppet forann scenen, og brukte en god stund på å rigge om. Publikum ropte på Skambankt, og alle var klare. Hadde en gjeng med FRPere i ryggen, kan jo gjerne bli spart for slikt, men ellers var det greit. Var veldig spent på settet, siden det var kortere spilletid enn til vanlig. Men kjekt å være på Skambanktkonsert igjen uten å nesten kunne setlista i hodet.
De kom på , og åpnet med Vår bør. Ikke nødvendigvis mitt førstevalg, men det gjør ingenting. Følelsen av å være der igjen var nydelig. Kjenne energien, synge med på de kjente sangene. Leve seg inn i stiuasjonen, legge bort bekymringer og kav fra hverdagen. Se opp, se fram og la inntrykk fylle seg. Savnet noen slagere som Me Sa Nei og Slukk Meg, men de tok det igjen med å spille Stormkast (som Terje som vanlig sang feil i). Kan ikke forstå at før jeg hadde hørt den på noen konserter hadde jeg et veldig nøytralt forhold til Stormkast. Nå er det en av de absolutte favorittene fra min absolutt yndlings Skambankt-plate. Og så spilte de Panzersjokk! Jeg hadde faktisk sagt rett før de skulle på at det hadde vært stilig med Panzersjokk, og den fikk vi. Det så ut som de koste seg med å spille igjen, og hadde masse energi og innsats. Desverre var lyden elendig, bass-solo uten basslyd er ikke helt det store på en måte. Men slike irritasjoner kommer i bakgrunnen når Skambankt er på scenen.
Setlista:
Vår Bør
Skambankt
Dynasti
Malin
Panzersjokk
Mantra
Stormkast #1
O Desverre
Så nå sitter jeg som sagt igjen med følelsen av at jeg ikke vil de skal ha pause. Drømmer om at de mot formodning dukker opp på Jærnåttå. Eller at det blir konserter i Danmark i sommer. Men de kommer tilbake uansett, selv om det kan bli lenge til. Og når de kommer skal vi være der!
lørdag 29. januar 2011
onsdag 19. januar 2011
Rakrygget tillitsvalgt (som gleder seg til neste fredag)
Jo, nå har jeg blitt plasstillitsvalgt for sykepleierforbundet på jobben min. Tillitsvalgt for ganske mange voksne mennesker. Litt skremmende. Men litt spennende også. Håper bare jeg får kurs og opplæring slik jeg har blitt lovet ;)
Ellers.. Ryggen er blitt bra, og jeg er tilbake i fullt arbeid uten tilrettelegging. Ikke det at det var så mye hjelp i tilretteleggingen - angrer som en helt på at jeg gikk de første dagene etter jeg fikk vondt, for man skal ikke være på jobb når man har så vondt at man ikke klarer stå beint. Det ble leid inn folk i tillegg til meg, men når det f.eks er leid inn hjelpepleier på siden, men det svømmer over av travle sykepleieroppgaver hjelper det ikke så veldig mye å slippe å ta de tyngste stellene. Men helt ærlig vet jeg ikke hvordan vi skulle fått til sist uke om ikke både jeg og ei til hadde tilrettelegging, for det var så travelt. Flaks i uflaksen får vi kalle det!
På fredag reiser Anders til Trondheim og Urørtfinalen, der han skal heie frem Honningbarna. (For å stemme på dem, send U 5 til 1987. Gjør det!). På fredag spiller Kråkesølv på Folken. Hva jeg skal? På kveldsvakt på Kleppheimen, selvfølgelig. Sånn er det jo. Det må man bare leve med. Jeg får heller glede meg til neste fredag. Da er det minnekonsert for musikkjournalisten Kjetil Wold, som døde i fjor. Gjett hvem som skal spille der! Jeg kan gi noen hint: Bandet (og de fleste av bandmedlemmene) har røtter på Jæren. Det begynner på S.. De har egentlig konsertpause nå. Og det blir 9. gang jeg ser dem live! :D Fineste Skambankt som jeg ikke trodde jeg skulle se igjen før i beste fall til sommeren, i verste fall om tre år! Vet ikke hvor langt set de skal ha da, men om det blir tre eller ti låter skal jeg nyte det :)
Neste fredag kommer visst også Kaizersplata i posten. Det blir sikkert også kjekt. Uansett ser jeg frem til neste helg. Blogges da! :)
Ellers.. Ryggen er blitt bra, og jeg er tilbake i fullt arbeid uten tilrettelegging. Ikke det at det var så mye hjelp i tilretteleggingen - angrer som en helt på at jeg gikk de første dagene etter jeg fikk vondt, for man skal ikke være på jobb når man har så vondt at man ikke klarer stå beint. Det ble leid inn folk i tillegg til meg, men når det f.eks er leid inn hjelpepleier på siden, men det svømmer over av travle sykepleieroppgaver hjelper det ikke så veldig mye å slippe å ta de tyngste stellene. Men helt ærlig vet jeg ikke hvordan vi skulle fått til sist uke om ikke både jeg og ei til hadde tilrettelegging, for det var så travelt. Flaks i uflaksen får vi kalle det!
På fredag reiser Anders til Trondheim og Urørtfinalen, der han skal heie frem Honningbarna. (For å stemme på dem, send U 5 til 1987. Gjør det!). På fredag spiller Kråkesølv på Folken. Hva jeg skal? På kveldsvakt på Kleppheimen, selvfølgelig. Sånn er det jo. Det må man bare leve med. Jeg får heller glede meg til neste fredag. Da er det minnekonsert for musikkjournalisten Kjetil Wold, som døde i fjor. Gjett hvem som skal spille der! Jeg kan gi noen hint: Bandet (og de fleste av bandmedlemmene) har røtter på Jæren. Det begynner på S.. De har egentlig konsertpause nå. Og det blir 9. gang jeg ser dem live! :D Fineste Skambankt som jeg ikke trodde jeg skulle se igjen før i beste fall til sommeren, i verste fall om tre år! Vet ikke hvor langt set de skal ha da, men om det blir tre eller ti låter skal jeg nyte det :)
Neste fredag kommer visst også Kaizersplata i posten. Det blir sikkert også kjekt. Uansett ser jeg frem til neste helg. Blogges da! :)
lørdag 15. januar 2011
Sett Maria Amelie fri!
Maria Amelie ble arrestert onsdag 13.01.2011. 8 politifolk pågrep en ung kvinne som ikke har gitt uttrykk for agresjon, som om hun skulle vært et farlig udyr. Politisk har hun kanskje vært et udyr for noen. Hun har gitt stemme og ansikt til en gruppe uten rettigheter eller muligheter. Det er ikke så lett å håndtere, de bør helst være tall på et papir, og hvertfall ikke stå frem på en måte som treffer store deler av det norske folk i hjertet.
Mange har sagt så mye bra om Maria Amelie-saken, og jeg vet ikke hvor mye mer jeg kan kommer med selv. Men mange har også sagt mye dumt, og jeg kjenner det trekker i meg. Det snakkes om likhet for loven, om at hun bare er en kjendis som tjener på dette, at hun har utnyttet systemet på det groveste. På den andre siden er det de som sier at hun må få bli, få heller ut alle de som ikke er så vellykket som henne, Krekar, kriminelle, uintegrerte, uintelligente, uskolerter, arbeidsløse, mindre ressurssterke, etc, etc (muligens satt en smule på spissen).
Hvorfor jeg støtter Maria Amelie og krever at hun skal få bli? Jeg skal innrømme min første tanke: "Det var jo synd.. Men nå er jo loven en gang slik, og hun må jo behandles likt som alle andre." Men jeg tenkte meg om et par ganger til. Skal vi støtte utvisninger på bakgrunn av lover vi syns er helt på trynet? Nei. Og det er noe grunnleggende feil når en umyndig ungdom kan komme til Norge, leve her i årevis, og så bli kastet ut igjen. I mine øyne gjelder det om nevnt ungdom har fått til å utdanne seg, tatt det i det kulturelle liv skrevet bok, skapt et stort nettverk og blitt vel integrert. Men det gjelder også om nevnt ungdom ikke hadde noen skolegang, ikke hadde tatt del i de "riktige" fritidsaktivitetene og aldri kunne tenkt seg å skrive en bok, knapt nok lese en. For det er menneskeverdet dette handler om, og det at i løpet av så lang tid skapes det tilknytning og tilhørighet til mennesker, steder og kultur. Dette handler om å være human, og se bak tall og prinsipper, på menneskene dette egentlig handler om.
Og selvfølgelig er Maria Amelie unik, trolig har få klart å få til det hun har fått til. Og nettopp det gjør henne så viktig som ansikt utad, som gjør det så utrolig stort og modig av henne å vise seg i rampelyset slik hun har gjort. Fordi hun viser at de papirløse ikke er en grå masse av folk som ikke kan og ikke vil, men at de er individer med kunnskaper, meninger og ressurser, alle på sitt nivå.
Det vil alltid bli feil når lover, regler og prinsipper følges blindt, uten å bruke skjønn og vurdering. Men vi trenger en lovgivning som faktisk ivaretar de menneskene som lever i landet uten noen ting, og spesielt de som kom her når de knapt var mer enn barn. Og vi trenger at Maria Amelie skal få bli, både for henne, for Norge og for de tusen andre som trenger noen som viser at de er til. Jeg har kun satt ord på en brøkdel av de tankene jeg har rundt denne saken, på politisk, humanistisk og kulturelt grunnlag, men gir min stemme for å si en gang til:
Sett Maria Amelie fri!
Mange har sagt så mye bra om Maria Amelie-saken, og jeg vet ikke hvor mye mer jeg kan kommer med selv. Men mange har også sagt mye dumt, og jeg kjenner det trekker i meg. Det snakkes om likhet for loven, om at hun bare er en kjendis som tjener på dette, at hun har utnyttet systemet på det groveste. På den andre siden er det de som sier at hun må få bli, få heller ut alle de som ikke er så vellykket som henne, Krekar, kriminelle, uintegrerte, uintelligente, uskolerter, arbeidsløse, mindre ressurssterke, etc, etc (muligens satt en smule på spissen).
Hvorfor jeg støtter Maria Amelie og krever at hun skal få bli? Jeg skal innrømme min første tanke: "Det var jo synd.. Men nå er jo loven en gang slik, og hun må jo behandles likt som alle andre." Men jeg tenkte meg om et par ganger til. Skal vi støtte utvisninger på bakgrunn av lover vi syns er helt på trynet? Nei. Og det er noe grunnleggende feil når en umyndig ungdom kan komme til Norge, leve her i årevis, og så bli kastet ut igjen. I mine øyne gjelder det om nevnt ungdom har fått til å utdanne seg, tatt det i det kulturelle liv skrevet bok, skapt et stort nettverk og blitt vel integrert. Men det gjelder også om nevnt ungdom ikke hadde noen skolegang, ikke hadde tatt del i de "riktige" fritidsaktivitetene og aldri kunne tenkt seg å skrive en bok, knapt nok lese en. For det er menneskeverdet dette handler om, og det at i løpet av så lang tid skapes det tilknytning og tilhørighet til mennesker, steder og kultur. Dette handler om å være human, og se bak tall og prinsipper, på menneskene dette egentlig handler om.
Og selvfølgelig er Maria Amelie unik, trolig har få klart å få til det hun har fått til. Og nettopp det gjør henne så viktig som ansikt utad, som gjør det så utrolig stort og modig av henne å vise seg i rampelyset slik hun har gjort. Fordi hun viser at de papirløse ikke er en grå masse av folk som ikke kan og ikke vil, men at de er individer med kunnskaper, meninger og ressurser, alle på sitt nivå.
Det vil alltid bli feil når lover, regler og prinsipper følges blindt, uten å bruke skjønn og vurdering. Men vi trenger en lovgivning som faktisk ivaretar de menneskene som lever i landet uten noen ting, og spesielt de som kom her når de knapt var mer enn barn. Og vi trenger at Maria Amelie skal få bli, både for henne, for Norge og for de tusen andre som trenger noen som viser at de er til. Jeg har kun satt ord på en brøkdel av de tankene jeg har rundt denne saken, på politisk, humanistisk og kulturelt grunnlag, men gir min stemme for å si en gang til:
Sett Maria Amelie fri!
torsdag 6. januar 2011
Sutreinnlegg!
Jeg har vondt i ryggen. Akutt lumbago heter det på fint, det betyr egentlig bare korsryggsmerter som dukker plutselig opp og ikke varer så lenge. Men det er type vondt å reise seg, bøye seg, vri seg, løfte tungt, etc, etc. Når jeg har vondt liker jeg å være i ro, men jeg vet jo jeg bør bevege meg for å ikke stivne til i ryggen. Det blir bedre når jeg gjør noe, men fortsatt ikke godt. Så jeg tusler rundt og rydder litt i sakte, sakte tempo, men nå orket jeg ikke mer. Skal på jobb i kveld, men gå på toppen slik at jeg kan gjøre de tingene jeg får til å fungere. Så i grunnen burde jeg bare fortsette å gå rundt i leiligheten, for å slippe å la det stivne til igjen, men eh.. nei. Og jeg som skulle få ut jula og alt nå.. Har hvertfall fått ryddet bort julepynt fra hyllene og ned i en eske.. Juletreet står enda, men Anders lovet å ta det i ettermiddag, så satser på det og er borte når jeg kommer hjem i kveld.
Sånn annet nytt:
Jeg skal visst være tillitsvalgt på arbeidsplassen.. Hovedtillitsvalgt i sykepleierforbundet i kommunen ringte til avdelingen i går og hørte om noen kunne tenke seg det, og jeg klarer jo ikke si nei. Spesielt ikke når det er noe jeg egentlig syns er spennende. Så jeg sa ja jeg. Blir ikke offisielt før det har vært medlemsmøte i januar, men regner ikke med det blir noe annet.
På mandag var jeg i stallen igjen! :D Skal stelle hest hver mandag. Tarzan, en fjording/varmblodsblanding som jeg har kjent i årevis. Utrolig kjekt å være i stallen igjen. Utrolig hvordan lukter, lyder og oppgaver man opplevde hele tiden i mange år sitter i kroppen, og føles bra igjen. Blir kjekt dette her :)
Sånn annet nytt:
Jeg skal visst være tillitsvalgt på arbeidsplassen.. Hovedtillitsvalgt i sykepleierforbundet i kommunen ringte til avdelingen i går og hørte om noen kunne tenke seg det, og jeg klarer jo ikke si nei. Spesielt ikke når det er noe jeg egentlig syns er spennende. Så jeg sa ja jeg. Blir ikke offisielt før det har vært medlemsmøte i januar, men regner ikke med det blir noe annet.
På mandag var jeg i stallen igjen! :D Skal stelle hest hver mandag. Tarzan, en fjording/varmblodsblanding som jeg har kjent i årevis. Utrolig kjekt å være i stallen igjen. Utrolig hvordan lukter, lyder og oppgaver man opplevde hele tiden i mange år sitter i kroppen, og føles bra igjen. Blir kjekt dette her :)
søndag 2. januar 2011
Velkommen, 2011!
Det er vel min tur å skrive en oppsummering av året som har gått, og noen tanker om året som kommer. Et par dager i seneste laget, men det får vi alle leve med.
2010 har på mange måter vært et stabilt år, samtidig som det for meg har inneholdt en av de store overgangene i livet: Å gå fra å være student til arbeidstaker. Jeg har på forskjellige nivå gått på skole helt fra august 1994 til juni 2010, det blir en del år til sammen. Riktig nok hadde jeg et år av etter videregående, men da skulle jeg fortsatt studere, jeg bare ventet litt. Nå skal jeg jobbe, og drive med det i mange år. Jeg tror nok jeg kommer til å studere mer, men sannsynligheten er vel heller mindre for å bli fulltidsstudent igjen - det er ikke så mye penger i det!
Det er greit å jobbe - når arbeidsdagen er slutt er det ikke lekser og eksamener å tenke på, og den 12. hver måned kommer mer enn de lusne kronene fra lånekassen inn på konto. Det er fint å ha ansvar, selv om det også kan være skremmende å være 23 år og ha ansvar for en avdeling med 28 beboere/pasienter og 9 ansatte på jobb (der de fleste er eldre enn meg, og har jobbet der lenger). Det er fint å føle at jeg lærer noe nytt hele tiden, men også føler meg trygg i rollen min. Det er fint å vite at jeg har lyst å lese meg opp på faglig stoff, men om jeg venter til jeg har litt mer ork stryker jeg ikke eksamen av den grunn. Men jeg savner å være student. Savner å sitte i forelesningssalen å fjolle med jentene - og like mye å sitte i forelesningssalen og følge med på interessante forelesninger. Jeg savner å kunne bli hjemme med god samvittighet om jeg føler meg litt for sliten en dag.
Å kunne planlegge turer og aktiviteter uten å sitte med turnusen forann meg. Jeg savner å møte jentene på lesesalen for eksamenslesing eller oppgaveskriving - eller jeg savner hvertfall pausene vi tok, i den kalde kantina eller varme solveggen. Jeg savner nyttårssoareer, klassefester og andre sosiale happenings. Jeg savner følelsen av å være ferdig med eksamen og ha ferie hele julen. Men det går bra, og heldigvis har vi fortsatt kontakt, den harde kjernen fra studietiden, selv om det er litt av en utfordring å finne dager der 5 personer med forskjellig turnus og arbeidshelg er ledige samtidig!
Et annet viktig stikkord for 2010 er musikk. 10.02.2010 var jeg på Kaizerskonsert, og ble "frelst". Gjennom interessen for Kaizers har interessen for musikk utviklet seg, og jeg har hørt på og oppdaget mye musikk jeg ellers ikke ville hørt. Jeg har også prioritert en rekke konserter i løpet av året, og selv om jeg alltid har likt å gå på konsert har interessen og gleden ved det bare blitt større! De beste konsertene i år har vært Kaizers på Folken i februar, Iron Maiden på Koengen i Bergen i august, Skambankt på Bluebox, Grimstad i september og Skambankt på Tribute i desember.
Selv om det var Kaizers som åpnet øynene (eller ørene?) mine for musikken, er allikevel Skambankt det bandet som har preget 2010 mest, hvertfall høsten. I vår smilte jeg fornøyd og fortalte at jeg skulle se Skambankt i år, hvertfall en og antagelig to ganger. Nå skal jeg ikke skryte på meg å være på topplisten over de som har sett bandet flest ganger live, men når året tok slutt hadde det hvertfall blitt 8 fantastiske konsertopplevelser med dem! Jeg har blitt spurt om jeg ikke går lei, men det er snarer tvert i mot. Det blir nesten bare kjekkere og kjekkere å se dem, og i tillegg har jeg møtt veldig mange kjekke og hyggelige folk på konserter rundt omkring!
I løpet av året har jeg også gått fra å være hesteeier med hesten satt bort på helfor, til å være hesteeier med hest hjemme et par korte uker, før jeg etter å ha hatt gullgutten min i 6 1/2 år solgte han til en familie på Sola. Det var ikke et lett valg, men jeg kjente det ville bli for mye å ha hest på fulltid, og samtidig ivareta forholdet til Anders, ta godt vare på hunden, jobbe og fungere selv. Jeg hadde nok hatt tid om jeg hadde valgt det, men jeg følte det ble for mye annet som måtte blitt prioritert bort i tilfelle. Selvfølgelig savner jeg han noen ganger fremdeles, men jeg tror det var til det beste. De som kjøpte han er visst fornøyd med kjøpet, han er flott til deres bruk, selv om han kan være bestemt når han får lite trening, for å sitere dem. Men jeg kjenner jeg savner å ha noe å gå til utenfor hjemmet, og skal nok komme meg noen turer i stallen nå på nyåret - heldigvis har jeg jo mange venninner med hest!
2010 har vært alt for mange venner jeg ser alt for sjeldent, men som det uansett er like fint hver gang jeg er med. (You know who you are, love you <3.) Det har vært gode stunder med familien, på Rennesøy, Hebnes og hjemme. Det har vært turer med hunder, kvelder i sofaen, turer på byen, fester i stua og spillekvelder med gode og dårlige tapere og vinnere. Det har vært bacheloroppgave, fordypningspraksis, sommerjobb og fast jobb. Det har vært tur til Krakow. Det har vært mitt livs første chartertur til Tyrkia med syforeningsgjengen for å feire at vi endelig var ferdige sykepleiere. Det har vært en våt sommer og en kald vinter. Det har vært musikk på ørene, og konserter i tide og utide. Det har vært nye og gamle bekjente. Det har vært mange fine øyeblikk med min aller kjæreste. Det har vært oppturer og nedturer, men jevnt over et godt år.
Hva skal jeg gjøre i 2011 da? Det er ikke godt å si enda, men noen stikkord har jeg jo:
- Jobbe! Det er vel det eneste helt sikre...
- Gå på konserter. En del er allerede planlagt, og Kaizers i Spektrum med bra folk blir definitivt et høydepunkt.
- Reise på ferie. Vet ikke helt hvor og når, men noe må vi få til. Har nevnt for Maria muligheten for Krakow til høsten, så da slipper vi vel ikke unna det!
- Skape gode minner med venner og familie. Kanskje noen store, men viktigst av alt alle de små, nære øyeblikkene.
- Lese flere bøker. Jeg lover! (Det får vel telle som et nyttårsforsett.)
- Drive valgkamp. Det må jo til.
- Generelt engasjere meg i saker jeg brenner for.
- Passe på å smile, elske og leve litt ekstra hver dag, fordi det gjør verden til en litt bedre plass! (Hvertfall min egen verden, men det er ikke så mange andre sin verden jeg kan forandre.)
Godt nyttår!
2010 har på mange måter vært et stabilt år, samtidig som det for meg har inneholdt en av de store overgangene i livet: Å gå fra å være student til arbeidstaker. Jeg har på forskjellige nivå gått på skole helt fra august 1994 til juni 2010, det blir en del år til sammen. Riktig nok hadde jeg et år av etter videregående, men da skulle jeg fortsatt studere, jeg bare ventet litt. Nå skal jeg jobbe, og drive med det i mange år. Jeg tror nok jeg kommer til å studere mer, men sannsynligheten er vel heller mindre for å bli fulltidsstudent igjen - det er ikke så mye penger i det!
Det er greit å jobbe - når arbeidsdagen er slutt er det ikke lekser og eksamener å tenke på, og den 12. hver måned kommer mer enn de lusne kronene fra lånekassen inn på konto. Det er fint å ha ansvar, selv om det også kan være skremmende å være 23 år og ha ansvar for en avdeling med 28 beboere/pasienter og 9 ansatte på jobb (der de fleste er eldre enn meg, og har jobbet der lenger). Det er fint å føle at jeg lærer noe nytt hele tiden, men også føler meg trygg i rollen min. Det er fint å vite at jeg har lyst å lese meg opp på faglig stoff, men om jeg venter til jeg har litt mer ork stryker jeg ikke eksamen av den grunn. Men jeg savner å være student. Savner å sitte i forelesningssalen å fjolle med jentene - og like mye å sitte i forelesningssalen og følge med på interessante forelesninger. Jeg savner å kunne bli hjemme med god samvittighet om jeg føler meg litt for sliten en dag.
Å kunne planlegge turer og aktiviteter uten å sitte med turnusen forann meg. Jeg savner å møte jentene på lesesalen for eksamenslesing eller oppgaveskriving - eller jeg savner hvertfall pausene vi tok, i den kalde kantina eller varme solveggen. Jeg savner nyttårssoareer, klassefester og andre sosiale happenings. Jeg savner følelsen av å være ferdig med eksamen og ha ferie hele julen. Men det går bra, og heldigvis har vi fortsatt kontakt, den harde kjernen fra studietiden, selv om det er litt av en utfordring å finne dager der 5 personer med forskjellig turnus og arbeidshelg er ledige samtidig!Et annet viktig stikkord for 2010 er musikk. 10.02.2010 var jeg på Kaizerskonsert, og ble "frelst". Gjennom interessen for Kaizers har interessen for musikk utviklet seg, og jeg har hørt på og oppdaget mye musikk jeg ellers ikke ville hørt. Jeg har også prioritert en rekke konserter i løpet av året, og selv om jeg alltid har likt å gå på konsert har interessen og gleden ved det bare blitt større! De beste konsertene i år har vært Kaizers på Folken i februar, Iron Maiden på Koengen i Bergen i august, Skambankt på Bluebox, Grimstad i september og Skambankt på Tribute i desember.
Selv om det var Kaizers som åpnet øynene (eller ørene?) mine for musikken, er allikevel Skambankt det bandet som har preget 2010 mest, hvertfall høsten. I vår smilte jeg fornøyd og fortalte at jeg skulle se Skambankt i år, hvertfall en og antagelig to ganger. Nå skal jeg ikke skryte på meg å være på topplisten over de som har sett bandet flest ganger live, men når året tok slutt hadde det hvertfall blitt 8 fantastiske konsertopplevelser med dem! Jeg har blitt spurt om jeg ikke går lei, men det er snarer tvert i mot. Det blir nesten bare kjekkere og kjekkere å se dem, og i tillegg har jeg møtt veldig mange kjekke og hyggelige folk på konserter rundt omkring!
I løpet av året har jeg også gått fra å være hesteeier med hesten satt bort på helfor, til å være hesteeier med hest hjemme et par korte uker, før jeg etter å ha hatt gullgutten min i 6 1/2 år solgte han til en familie på Sola. Det var ikke et lett valg, men jeg kjente det ville bli for mye å ha hest på fulltid, og samtidig ivareta forholdet til Anders, ta godt vare på hunden, jobbe og fungere selv. Jeg hadde nok hatt tid om jeg hadde valgt det, men jeg følte det ble for mye annet som måtte blitt prioritert bort i tilfelle. Selvfølgelig savner jeg han noen ganger fremdeles, men jeg tror det var til det beste. De som kjøpte han er visst fornøyd med kjøpet, han er flott til deres bruk, selv om han kan være bestemt når han får lite trening, for å sitere dem. Men jeg kjenner jeg savner å ha noe å gå til utenfor hjemmet, og skal nok komme meg noen turer i stallen nå på nyåret - heldigvis har jeg jo mange venninner med hest!
2010 har vært alt for mange venner jeg ser alt for sjeldent, men som det uansett er like fint hver gang jeg er med. (You know who you are, love you <3.) Det har vært gode stunder med familien, på Rennesøy, Hebnes og hjemme. Det har vært turer med hunder, kvelder i sofaen, turer på byen, fester i stua og spillekvelder med gode og dårlige tapere og vinnere. Det har vært bacheloroppgave, fordypningspraksis, sommerjobb og fast jobb. Det har vært tur til Krakow. Det har vært mitt livs første chartertur til Tyrkia med syforeningsgjengen for å feire at vi endelig var ferdige sykepleiere. Det har vært en våt sommer og en kald vinter. Det har vært musikk på ørene, og konserter i tide og utide. Det har vært nye og gamle bekjente. Det har vært mange fine øyeblikk med min aller kjæreste. Det har vært oppturer og nedturer, men jevnt over et godt år.
Hva skal jeg gjøre i 2011 da? Det er ikke godt å si enda, men noen stikkord har jeg jo:
- Jobbe! Det er vel det eneste helt sikre...
- Gå på konserter. En del er allerede planlagt, og Kaizers i Spektrum med bra folk blir definitivt et høydepunkt.
- Reise på ferie. Vet ikke helt hvor og når, men noe må vi få til. Har nevnt for Maria muligheten for Krakow til høsten, så da slipper vi vel ikke unna det!
- Skape gode minner med venner og familie. Kanskje noen store, men viktigst av alt alle de små, nære øyeblikkene.
- Lese flere bøker. Jeg lover! (Det får vel telle som et nyttårsforsett.)
- Drive valgkamp. Det må jo til.
- Generelt engasjere meg i saker jeg brenner for.
- Passe på å smile, elske og leve litt ekstra hver dag, fordi det gjør verden til en litt bedre plass! (Hvertfall min egen verden, men det er ikke så mange andre sin verden jeg kan forandre.)
Godt nyttår!
Abonner på:
Innlegg (Atom)