Honningbarna @ Smutthullet, Flekkefjord 22.04.11.

Før konsertopplevelsen fra fredag drukner i flytting, nytt hus, sol, påske og jobb igjen i morgen må jeg prøve å få skrevet ned noen ord. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, for det var så veldig, veldig fint. På forhånd hadde jeg relativt lite tro. Siste to gangene vi har sett dem har publikum vært heller uentusiastisk, og dette var Flekkefjord. Flekkefjord! Det kunne jo ikke bli bra. Men heldigvis tok jeg feil. Flekkefjord kunne være bra!

Av like rasjonelle grunner som alltid var vi klare til å kjøre litt før kl 19 (dørene åpnet 22). Nesten på vei inn i bilen, så ringte en kompis og ville være med. Han skulle klare å være hos oss til 19.30. Javel. Jeg var vel ikke helt overbevist, men vi ventet. Og ventet. Til klokka var ca 20. Da kom han endelig. Hmf. Men kanskje like greit – vi var der fortsatt 21.30, spaserte fint inn forbi dørvaktene (Dørvakten: “Beklager, dørene er ikke åpne enda.” Vi: “Men vi er på gjestelista.” Dørvaktene (som ikke hadde noen gjesteliste der): “Åja, bare gå rett inn der borte.”), og fant 6 Honningbarn som akkurat var ferdig med soundcheck, kasser og utstyr på hele gulvet og et oppvarmingsband som akkurat skulle til med sin soundcheck. Honningbarna stakk ut en stund, og vi var visst plutselig oppgradert til crew i følge arrangørene. Anders måtte flytte på celloen, for de mente han sikkert hadde mer lov enn dem. Og vi måtte finne utav merchpriser og henge opp prisliste.

Husker ikke navnet på oppvarmingsbandet, men de spilte hard metal, og var ikke helt my cup of tea. Sikkert flinke altså, men ikke helt min smak. Og så spilte de en evighet. Det tok aldri, aldri slutt. Spilte sikkert minst like lenge som Honningbarna gjorde etterpå. Men så fikk hvertfall folk tid å komme. Og gjett om de kom. Når vi stilte oss foran scenen før Honningbarna gikk det ikke lang tid før det fyltes opp rundt og bak. Og stemningen var følbar. Når publikum i Flekkefjord setter i gang med Honningbarna-rop og “Boikott Israel, Fritt Palestina”-rop før bandet har komt på scenen, da lover det bra. Og bra ble det. Liten, lav, intim scene, heldigvis med gjerde rett foran. Trangt og noe pressing, men så tett at folk ikke hadde plass til noen voldsom moshpit (fint!). Og for en allsang. Slik tror jeg ikke jeg har hørt det noen gang før, ikke en gang i Kristiansand. Og bandet lekte seg på scenen, og gjorde mer utav seg enn jeg har sett noen gang før. Som en av dem sa etterpå: “Vi spilte kanskje bedre i Haugesund i går, fordi vi gjorde så mye mer i dag.” Jeg har nevnt det tidligere – de blir bare mer og mer scenevante og profesjonelle, og det er utrolig kjekt å se utviklingen fra guttene som varmet opp for Skambankt for et halvt år siden. De gjorde faktisk så mye på scenen at jeg ble ganske bekymra for om de kom til å droppe Våkn Opp! som ekstranummer igjen, rett og slett fordi de virka slitne mot slutten. Ikke rart det, 3. konserten på rad og de tok ut alt av energi. Men to ekstranummer ble det, og aldri har det vel vært så magisk å høre Våkn Opp! som denne gangen.

Nå skal vi antagelig ikke se dem før på Hovefestivalen om to måneder, de skal ha velfortjent pause i mai. I slutten av mai skal de til Danmark på Spotfestivalen (Danmarks By:Larm, hvis jeg har forstått riktig), og det gjør litt vondt inni meg at vi ikke skal dit. Men det er samme helg som Jærnåttå hvor Kaizers spiller og Anders har lovet å hjelpe Tommy & Tigeren band med rigging. Jeg har også arbeidshelg og er bare heldig som har fått ordnet meg så jeg får med meg begge kveldene på Jærnåttå, og hadde nok aldri klart å ordne meg fri til å reise til Danmark. Men allikevel, første utenlandskonserten, skulle så gjerne vært der. Tilbake til den vanlig løsningen: Hvis noen bare kunne fikse meg en tidsmaskin! (Og kanskje et pengetre?) Da reiser vi med en gang!

Honningbarna @ Bluebox, Grimstad 14.04.11 & andre rapporter fra Honninghagen

Jeg har hatt en form for skrivesperre den siste måneden. Eller kanskje ikke en sperre, for jeg har hatt mye jeg har hatt lyst å blogge om. Kanskje det er en tidssperre? Eller en slik type skrivesperre at hvis jeg skulle blogge ville jeg ha god tid og gjøre det skikkelig? Uansett, jeg prøver å komme tilbake igjen.

Først litt tilbake i tid - til 29. og 31. mars og 1.april (og forsåvidt også 18. mars, som jeg så vidt nevnte her i forrige innlegg). Honningbarna og Oslo Ess var på en semi-stor turné sammen, og slikt kan man ikke gå glipp av. Det hadde hvertfall vært veldig synd å gå glipp av. Jeg kan ikke gå inn på detaljer fra alle konsertene, da hadde dette innlegget aldri tatt slutt. Men jeg kan si så mye som at Oslo Ess overbeviste i Kristiansand 18. mars, og fortsatte i like bra stil både i Lyngdal 29. mars, Metropolis og Checkpoint i Stavanger 31. mars og Kvinesdal 1. april. Til de som ikke har sjekket ut dette bandet, bare sett i gang å høre! Og ikke minst få med deg en konsert eller 5. Jeg kan og si at ungdommen på u/18 konserten i Lyngdal var fantastiske, konserten var i en kinosal, og de samlet seg forann setene, tok helt av, moshet og virket som de hadde det fantastisk. Utrolig bra! Ungdommene på Metropolis var like engasjerte (hvertfall under Honningbarna. Var en del tammere under Oslo Ess), men hadde mye bedre plass. Der var det nesten skummelt noen ganger. De voksne i Kvinesdal derimot, kan jeg ikke skryte så veldig av. Det virket som de fleste var mer opptatt av å drikke øl (og brennevin, som de så fint ba om over disken), pisse og røyke enn av å være på konsert. Og så kan jeg ikke minst si at Honningbarna imponerer igjen og igjen og igjen. De virker tryggere og mer profesjonelle på scenen for hver gang vi ser dem, og leverer full pakke både på engasjerte ungdomsklubber og mindre engasjerte barer.

Etter å ha sett dem i Kvinesdal hadde vi veldig, veldig lyst å få sett dem i Lillehammer 8. april. Som folk kanskje vet spilte Kaizers i Oslo 9. april, og vi var i Oslo allerede 8. Men det er altså 2,5 timer fra Oslo til Lillehammer med bil, nesten like lenge med tog. Vi sjekket både buss og tog, men begge delene ville ført til at vi kom tilbake til Oslo ca kl 06 neste morgen. Og å leie bil/spørre Kelli som hadde kjørt til Oslo kjempefiint om å låne bil, for å kjøre til sammen 5 timer, for å se to band vi allerede hadde sett sånn 5-6 ganger, når vi var på tur sammen med seks gode venner til Oslo.. Det ble vel nesten for dumt det og. Dermed ble gleden stor når det allerede i går, torsdag 14. april, ble ny Honningkonsert innen "overkommelig" avstand, nemlig i Grimstad. Desverre er de ferdige med turnéringen, så det var kun Honningbarna denne gangen, men det er jo det viktigste.

Så vi kjørte til Grimstad etter at Anders var ferdig på jobb i går. 3,5 timer. Ventet inne på Bluebox, hang i merchen med 'barna. Lovte å kjøre en fyr hjem til Kristiansand etter konserten, sa ja til å være verge for en annen fyr. Hørte utrolig mange Skambanktlåter, fordi vedkommende som styrte musikken tydeligvis hadde stor forkjærlighet for dem. For noen uker siden er det stor fare for at det nesten kunne ødelagt kvelden for meg. Skambanktlåter. I Grimstad. Grimstad der jeg hadde den fineste konsertopplevelsen jeg noensinne har hatt. Grimstad som jeg sier med savn i stemmen når jeg virkelig savner Skambankt. Grimstad som har fått meg til å bli blank i øynene når Brynesupporterene synger "Me æ bønde frå Jæren" på fotballkamp (long story). Men det var helt OK. Selv om jeg selvfølgelig savner Skambankt ennå er det litt mer på avstand. Det kom ingen verkende klump i brystet. For jeg var i Grimstad sammen med verdens beste Anders, Honningbarna og diverse sørlendinger, og livet er i grunnen veldig bra.

Endelig konsertstart litt etter kl 22. Det er et helt naturlig tidspunkt å starte konserter midt i uka og sånn. Ingen hensyn til folk som kjører fra Jæren der i gården nei. Putid varmet opp, og var flinke til det. Så kom Honningbarna på rett før 23. Ikke så mye spektakulært å fortelle om konserten. Det var relativt lite folk, og relativt lite liv i dem. Fredrik (ene gitaristen) mistet all lyd sånn mot slutten av konserten, og av en eller annen grunn ble publikum noe bedre etterpå. Kan være fordi vi i første rekke i samarbeid med Edvard brukte tiden på å be folk komme fremover. Honningbarna leverte (selvfølgelig), men kanskje ikke med helt samme intensitet som de har gjort når vi har sett dem før. Forståelig! Også godt å se at de er noe mer avslappet til antrekkene sine etter hvert - det manglet en Etiopia-tskjorte og en uniformsbukse, og det var i grunnen helt greit.

Etter en hjemtur på hvertfall 4 timer med omkjøringer på E18 frem til Kristiansand, masse tåke, regn og dårlig sikt kom vi oss endelig i seng hjemme. Jeg har sovet halve dagen og skal på kveldsvakt, Anders har det litt tøffere og måtte opp på jobb i dag tidlig. Men konklusjonen forbli som alltid: Det er vel verdt det! :)

Ain't one of us doing God's will

Dagen og tiden er her da det vanligvis ville dukket opp en konsertoppsummering her på bloggen. En fortelling om hvor bra det var i Kristiansand, hvordan Honningbarna og Oslo Ess leverte sakene sine. En fortelling om musikere så unge at de ikke kommer inn på uteplasser, om kirkespir, X- og Y-kromosomer, Sixpence, metervis med snø, kjettinger, punkteringer og dedikasjon. Det kommer ikke i dag. Kanskje en av de følgende dagene, men ikke nå.

Libya. Det går ikke ann å skrive en konsertoppsummering mens en av de største internasjonale politiske og militære begivenheter står på. Jeg klarer det hvertfall ikke. Jeg synes det er en vanskelig sak. Krig er i utgangspunktet alltid et onde. Liv vil alltid gå tapt, unge liv, uskyldige liv, sivile liv. Men hva skal man gjøre da? Mange sivile liv har allerede gått tapt, skal vi bare sitte å se på? Gjemme oss bak at dette ikke er våre saker, og at Libya må ta sin egen kamp og sin egen revolusjon? Det blir jo på sett og vis på samme måte som alle de som overser mobbingen i skolegården, fordi det kan bli vanskelig for dem om de blander seg inn.

På den andre siden: Er det noe bedre om klassekameratene hindrer mobberen hvis de i hovedsak gjør det for å kreve å få matpakka til mobbeofferet som takk? Selvfølgelig kan ikke jeg eller du vite hva som ligger bak at mange av de store, vestlige maktene går til militært angrep på Libya. Men det er oljeressurser der. Og det er et strategisk plassert landområde. Det er jo ganske åpenlyst å tenke at noen er ute etter noen goder oppi dette. Det er vel ikke til å nekte for at noen konflikter er mer interessante for stormaktene enn andre.

Jeg ser også argumentet med at det som skjer nå kan forlenge "levetiden" til Gaddafi. At han på bakgrunn av dette kan sitte lenger, fordi han kjemper mot utenlandske styrker. Hadde det ikke skjedd hadde han vel bare blitt (eller blitt fremstilt?) mer og mer ravende gal, og mistet taket på landet og folket. Men igjen: Hvor mange mennesker skal en ravende gal mann drepe først?

Jeg er ingen ekspert. Jeg er ikke en gang en selvutnevnt ekspert. Jeg er skeptisk og tvilende, men samtidig syns jeg det er vanskelig å se noen annen løsning enn at noe måtte bli gjort med situasjonen i Libya. Det var enklere å være 16 år i 2003 når Irakkrigen startet. Å være sint og forbanna og veldig, veldig mot krig. Henge opp antikrigsplakater på plassen min på skolen, gå i demonstrasjonstog og bare være ung og sint. Men jeg vet ikke om det hadde hjulpet å være 8 år yngre heller. For jeg synes denne situasjonen og denne krigen er vanskeligere.

Jeg føler meg berørt. Jeg håper det er det rette som blir gjort, og drømmer om at det er gjort av de rette grunnene. Gaddafi påberoper seg Gud, og det er han nok ikke alene om. Ikke tror jeg på noen gud, og ikke tror jeg på at krigshandlinger skal gjøres i guds navn. Folk og stater får stå inne for det selv.

Do you think I should be fighting?
Mom are you proud, are you ashamed?
Really I'm trying to do the right thing
I hope my government can say the same

Cause I won't know the man that kills me
And I don't know these men I kill
We all wind up on the same side
Cause ain't one of us doing God's will
Everlast - Letters Home From the Garden of Stone

-----
Som Helge Torvund skrev på twitter i går:
Dersom du finn den brytaren, kan du godt skrue over på ei betre verd før eg vaknar i morgon. Takk!

Honningbarna @ Checkpoint Charlie, Stavanger 25.02.11

Det er altså ikke kult når det moshes så hardt og så langt fremme forann en scene uten gjerde at folk faller over scenen, monitorene ramler av kassene de står på, glass knuser (idiotisk av Checkpoint å bruke glass!), og celloen på scenen er i en viss fare for å bli landet på. Det er ikke kult når voksne mannfolk som er dobbelt så tunge som meg holder på å dytte jenter som er ca 2/3 av min vekt over ende uten å vise hensyn. Gjentar: IKKE kult. Det er ikke kult når samme fyren blir konfrontert med dette etterpå, og sier at hvis vi ikke klarer oss i moshen får vi bare se til å stå en annen plass. (Viser seg i ettertid at fyren er med i bandet Haggis.. Som om det betyr noe. Jeg syns han er en idiot, og har gitt han beskjed om det.) Som jeg har nevnt før, jeg nekter å forholde meg til at det ikke skal gå ann å stå fremst på en konsert og ta av der uten å ville være med i en mosh pit! For all del, kos dere med å lage kaos og falle rundt og dytte hverandre hvis dere liker det. Men det er faktisk ikke vits å gjøre det i de første to-tre rekkene. Der kan vel de som faktisk har tenkt å se på scenen få stå. Og når scenen som nevnt ikke har sperringer kan man hvertfall holde seg litt bak - eller i det minste vise littegrann hensyn! Jeg blir så eitrende sint at jeg setter pekefingen i trynet på folk og ber de skjerpe seg. Hadde jeg vært mann hadde jeg definitivt blitt slått ned i går. Kanskje det hadde vært like greit, for da hadde de ikke fått lov å være der.

Sånn, der var det sagt. Det gjorde godt. Så over til konserten: Fantastisk! Honningbarna bare leverer for fullt, kjører rett frem, setter klampen i bånn og ingenting kan stoppe dem. Har ikke opplevd et slikt kick på konsert siden.. Grimstad sikkert. Bare gå inn i ekstase og ta helt av til musikken. Publikum begynte litt dødt de første par sangene, men så tok det helt av, på godt og på vondt. Kan klage mye over moshing, men det er jo allikevel med å skape trøkk i et publikum da. Men det var kjempestemning før folk begynte å falle over scenen og! Har ikke setlista, og har ingen sjans til å huske den, til tross for edruelighet. De begynte hvertfall med La alarmane gå, fortsatte med Fri Palestina og Borgerskapets. Jeg vet at Desperado tok helt av og hadde vilt publikumtekke. Jeg vet at de spilte Yankeesane kommer fordi de på forhånd sa de hadde en overraskelse i den - hva det var fikk jeg aldri med meg, var opptatt med å overleve. Alle sangene fra EPen skapte selvfølgelig godt stemning, og Noen å hate er jo en hit. Våkn opp! var ekstranummer, og er blant mine absolutt favorittlåter fra Honningbarna. Perfekt avslutning.

Det er en fare for at jeg ikke har landet ennå. Men det er fantastisk mye lettere å skrive konsertinnlegg når følelsene fremdeles sitter i kroppen. Jeg gleder meg allerede som en unge til Kristiansand 18. mars.

Kaizers Orchestra @ Folken 11.-14. februar 2011

Selv om det ikke har komt blogginnlegg så var jeg altså på Folken og så Kaizers 11., 12. og 14. februar. Og okey, jeg vet at to uker er for lang tid på å få ut en konsertoppsummering. Men det har vært en del som har foregått, for å si det mildt. Og jeg har funnet ut at det er enklere å blogge om 1-2 Skambanktkonserter enn 3 Kaizerskonserter. Men men, nå kommer det, bedre sent enn aldri.

Jeg hadde tre veldig forskjellige opplevelser de tre dagene vi så dem. Fredagen var... vel, helt ærlig? En skuffelse. Ikke fordi jeg ikke hadde en fin kveld, det hadde jeg. Men det var noe som manglet. Følte bandet var lite levende og engasjerte, men etter å ha lest hva andre har skrevet fra samme konsert tror jeg det var mer med meg enn med dem som ga den følelsen. Prioriterte å være sosiale på fredagen, og gikk derfor sammen med en vennegjeng, som ikke ønsket stå fremst eller være veldig tidlig ute. Dermed endte vi midt i salen litt før konsertstart, og hadde ikke fått bygd opp den følelsen som pleier være i forkant av en konsert. Hadde ikke køet, kjent oss nervøse, spente og klare. Fikk dessuten heller ikke fanget opp så mange detaljer på scenen når vi kom såpass langt bak. Og mest av alt tror jeg det var fordi jeg innerst inne hadde en forventning av å bli feid over ende og fortryllet slik som da jeg så dem første gang for et år siden. En del av meg var skeptisk, men innerst inne hadde jeg hele tiden troen på det. Vanskelig å si hvorfor den opplevelsen ikke kom, men den gjorde ikke det.

Lørdagen. En annen historie. Var på Folken et par timer før konsertstart. Møtte noen jenter som hadde reist fra Sverige for å se dem. Hilste på andre bekjente. Køet relativt tidlig, og det var nødvendig. Når dørene åpnet var det nemlig bare å løpe alt vi kunne for å komme fremst - litt anderledes opplevelse enn å være de eneste som står fremme i lange tider før bandet kommer på! Hadde dessuten ikke noen forventning slik som dagen før! Fikk og oppleve detaljene på scenen på en annen måte, og følte ikke i det hele tatt som dagen før at det var en uengasjert sceneopptreden. Største minus med denne konserten var at Sju bøtter tårer var avslutningslåt. Greit nok, liker den bedre live enn på plata, men som siste låt? Neitakk!

Mandagen skulle vi egentlig ikke på noen konsert. Vi visste ikke en gang før helga at Kaizers skulle spille da. Det var et firmaarrangement for IKM. Vi kom inn på gjestelista fordi det hadde vært et lignende arrangement dagen før, og vaktene på Folken hadde bestemt seg for at de måtte få inn noen fans til mandagen, det ble for tamt. Så vi fikk noen plasser, skaffet noen folk og gjorde så godt vi kunne for å lage liv i leiren. På en måte ble denne konserten enda bedre enn lørdagen. Det er noe eget med konserter der du må dra med deg publikum og føler du omtrent har et ansvar for å lage liv. Og ikke minst var det første gang på de tre konsertene at jeg virkelig følte engstelsen for å ikke komme fremst, ikke være der som jeg ville være. Men jeg kom meg dit altså! Settet var noe kortere enn på konsertene i helga, men det gjorde ikke noe, for det var nesten i lengste laget fredag og lørdag. Naturlig nok ble det mindre tønneklatring og hopping for et (stort sett) dødt publikum, men jeg ble allikevel imponert over den innsatsen Janove legger ned i opptredenen sin, til og med på arrangementer som dette. Det så ut til at konserten skulle ende med Sju bøtter denne gangen også, til tross for at vi i de første rekkene hadde sammensverget oss om å rope på andre sanger for å slippe det. Bandet begynte å samle seg fremme, da Terje gikk bort til Janove og sa noe til han. Rett etter spurte Janove om vi virkelig ville ha en sang til, så regner med det var det som ble hvisket om. Selvfølgelig ville vi ha det! Dermed kom Die Polizei på slutten, og så lykkelig på konsert er det en stund siden jeg har vært!

Litt om showet:
Kaizers hadde lovet oss noe stort, nytt, helt totalt anderledes og unikt når det kom til sceneshow. Det de skal ha for er å levere et utrolig gjennomført sceneshow, der det ikke virker som noen ting var overlatt til tilfeldighetene. Å kalle det revolusjonerende nytt vet jeg allikevel ikke helt med. Showet er delt opp i tre "akter". Akt 1 har Violeta-designet med barnevognen som bakgrunn. De spilte up-tempo sigøynermusikk, og åpnet hele pakka med Katastrofen(!!). I akt 2 byttes bakgrunnen, og video/animasjoner som illustrerer låtene er bakgrunn. I denne delen spilte de sanger fra den nye plata, Violeta Violeta vol. I, og holdt ikke tilbake på mye av det nye materialet. Sist, men ikke minst, 3. akt. Da dukket den gamle gassmaskelogoen opp som bakgrunn, og kjente slagere som Maestro, Ompa til du dør og Kontroll på kontinentet (med introduksjon) ble spilt. Likte ikke helt denne oppdelingen med en gang, men det har vokst på meg. Har fallt for ideen, men tror det hadde noen ulemper i praksis. Det ble nemlig litt avbrekk, publikum måtte komme seg på topp igjen for hvert skifte. Dermed fikk vi et publikum som tok mindre av og var mer tilbakeholdne, selv om det var stor allsangfaktor på mange av sangene.

Introduksjonen. De tok introduksjonen både fredag og lørdag. Alle som kjenner Kaizers kjenner denne. Har ikke så mye mer å si enn at det var fint. Veldig fint. Men finest av alt var når Terje hadde blitt presentert og spilte etterpå - og ble avbrutt av Janove som sa "Det e nok nå, Terje. Hvis du vil spela meir gitar får du starta ditt eget band." Stemmer det! Og ja, det ble sagt begge dager.

Scenecrewet var kledd opp i gammeldagse klær for å være en del av miljøet. Lampen oppå pianoet så mistenkelig ut som den hadde samme dekor som blomstene på vol. I coveret. Tangentspilleren Helge leverte noen fine detaljer, som at han åpnet den merkelige kofferten sin og kikket nedi med store øyne mellom to sanger, greide håret sitt etter å ha ropt i megafon i Svarte katter og flosshatter, og skålte mot orgelet i En for orgelet, en for meg. Som sagt, et veldig gjennomført show.

De nye låtene:
Det er alltid spennende å høre nytt materiale live. I løpet av de tre dagene ble alle sangene fra vol. I spilt, og jeg skriver litt om hver.
Philemon Arthur & The Dung: Først spilt av de nye låtene, og var helt nydelig. Utrolig stemning og sangvilje i publikum. Absolutt bra låt, bra plassering i settet.
Diamant til kull: Liker denne veldig godt, og likte den kjempegodt live også. Enkelt.
Femtakt filosofi: Se kommentar Diamant til Kull.
Din kjole lukter bensin, mor: Ja. Absolutt. Publikum tok over tellingen i 2. vers. I tillegg satte publikum i gang å synge "Det lukter bensin av den vakre kjolen din" igjen og igjen, selv før det ble satt i gang fra scenen. Liker slikt.
En for orgelet, en for meg: Kanskje den største skuffelsen. Absolutt en av de beste Violeta-låtene på plata, men den klarte ikke komme til sin rett live. Til tross for stortrommespilling på slutten og voldsom utførsel. Sorry.
Tumor i ditt hjerte: Midt på treet. Hørte bare den en gang, og i introen hørtes det veldig lovende ut. Men ikke helt klaff.
Hjerteknuser: Høy allsangfaktor. Siste i Violeta-delen av settet. Klarer fortsatt ikke helt like denne sangen, og ville derfor ikke hatt den der. Men ser jo at de må ha hitten som siste sang i "akten".
Psycho under min hatt: Ja!
Sju bøtter tårer er nok, Beatrice: Vel, bedre enn på plata. Men som sagt, helt feil å ha den som avslutningssang på hele konserten. Helt feil!!
---

Kaizers er noe spesielt for meg. Da jeg så dem live for første gang for litt over et år siden åpnet de øynene (ørene?) mine for musikk på en helt ny måte. Det ble starten på at konserter ble litt mer enn bare kjekt å gå på en gang i ny og ne. Det la grunnlaget for mange nye bekjentskaper, og et år med mange nydelige opplevelser. Og selv om jeg ikke ble feid over ende slik som da, er det allikevel fint med Kaizerskonserter. Selv om de ikke er det eneste ene favorittbandet, er de absolutt blandt favorittene. Så jeg ser frem til Jærnåttå, Rått og Råde og forhåpentligvis en festival til i sommer!

Setlister!

Fredag 11.02.11:

• Katastrofen

• Delikatessen

• Djevelens orkester

• Señor Torpedo

• Sigøynerblod

• Resistansen

---

• Philemon Arthur and the Dung

• Femtakt filosofi

• Din kjole lukter bensin, mor

• En for orgelet og en for meg

• Diamant til kull

• Psycho under min hatt

• Svarte katter og flosshatter

• Hjerteknuser

---

• Ompa til du dør

• Bøn fra helvete

• KGB

• Kontroll på kontinentet

• Maestro

-------------------------------------------

• Enden av november

• Dieter Meyers Inst.

---

• 170

Lørdag 12.02.11:

• Katastrofen

• Delikatessen

• Djevelens orkester

• Señor Torpedo

• Sigøynerblod

• Resistansen

---

• Philemon Arthur and the Dung

• Femtakt filosofi

• Din kjole lukter bensin, mor

• En for orgelet og en for meg

• Diamant til kull

• Psycho under min hatt

• Svarte katter og flosshatter

• Hjerteknuser

---

• Ompa til du dør

• Bøn fra helvete

• Kontroll på kontinentet

• Maestro

-------------------------------------------

• KGB

• Dieter Meyers Inst.

---

• Sju bøtter tårer er nok, Beatrice

Mandag 14.02.11:

• Delikatessen

• Djevelens orkester

• Señor Torpedo

• Resistansen

---

• Philemon Arthur and the Dung

• Femtakt filosofi

• Din kjole lukter bensin, mor

• En for orgelet og en for meg

• Tumor i ditt hjerte
  

• Diamant til kull

• Psycho under min hatt

• Svarte katter og flosshatter

• Hjerteknuser

---

• Ompa til du dør

• Bøn fra helvete

• Maestro

-------------------------------------------

• KGB
  

• Sju bøtter tårer er nok, Beatrice
  

---

• Die Polizei
  

For spesielt interesserte! (aka Ønskeliste)

Det er merkelig hvordan jeg ikke blogger når jeg har mye å blogge om. Ser to muligen forklaringer. 1: Jeg har for mye å gjøre de gangene det er mye å blogge om. 2: Det er vanskeligere å sette ord på, beskrive og forklare sånne store ting som å kjøpe hus og flytte og slikt, enn det er å skrive om en konsert. Jeg hadde til og med begynt på et langt innlegg om huskjøp og følelser rundt det, men ble aldri ferdig. Det får komme når det kommer.

Nå er det en uke til jeg blir 24(!). Jeg har tenkt en stund på å legge ut ønskeliste her, men kom ikke på det før det i går ble lagt ut ønskeliste på en blogg jeg leser. Da kom jeg på at det gjerne var på tide for meg og. Så hvis noen vil kjøpe gave til meg, og ikke har gjort det til nå, here you are. Til evt andre: Ingen lesetvang ;)

- Penger til festivalpass. Vil på en utenbys festival i sommer, selv om vi kjøper hus. Men siden vi ikke kan reise på mange må jeg ønske meg penger til vi får se litt mer av lineup-en, nytter ikke med festivalpass til noe som viser seg å bli stort sett dritt.
- Penger til reise/ferie. Fordi det ikke blir så lett å få lagt av noe selv fra sommeren av.
- Brune støvletter som går litt oppover leggen, med litt hæl, men slik at de fortsatt går ann å gå på. (str ca 40)
- Litt stor taske, brun eller evt blå, ikke i tøy.
- Joggesko (str ca 40)
- Gavekort på IKEA! (Kommer til å trenge det!)
- Gavekort på teateret.
- Gavekort på Folken o.l.
- Bøker. Det er alltid kjekt med bøker.
- Dill. Med dill mener jeg f.eks skjerf, smykker, øredobber, leggvarmere, knestrømper, etc.
- Musikk.

• Vinyl: Kråkesølv - Bomtur til jorda, Kaizers - Ompa til du dør og Evig pint (haha!)
• CD: Grand Island - Songs From Östra Knoll 1.22, Kvelertak - Kvelertak, Kråkesølv - Trådnøsting og Bomtur til jorda, Kaizers - Violeta Violeta I vanl. utg, The Brigade - Dead mans gold, Nephew - alt før DanmarkDenmark.

- Klær. Evt gavekort på klesbutikker.
- Lyst, fint sengeteppe.
- TV-serier på DVD (i første rekke House MD, Stargate SG-1, Stargate Atlantis, men også Scrubs, Futurama, Eureka, Chuck, MASH (hvis det finnes på DVD?), etc).
- En fin og koselig sparegris som det er vanskelig å få pengene ut av.

Og sånn ellers: At alle er glade og fornøyde, verdensfred, fritt Palestina, ny leder og regjering i Egypt, selvstendig Vest-Sahara og bedre kommuneøkonomi. Regner med å få de fleste av de siste punktene her oppfylt altså!

Se opp, se fram. Det e på tide med et nytt program ...

... La inntrykk fylla deg. Ta imot!

Jeg hadde innstilt meg på at det skulle gå _minst_ et halvt år, kanskje opptil 2-3 år, før jeg skulle få se Skambankt på en scene igjen. Jeg hadde fokusert på andre ting enn det, begynte å byge opp forventninger til Kaizers-konsertene det kommende året, gledet meg til dem, og nesten overbevist meg selv om at når jeg bare så Kaizers live igjen ville jeg være tilbake til at det ikke finnes noe band som kan komme i nærheten av å måle seg med dem. Og så kom nyheten om at Skambankt skulle spille på Kjetil Wolds minnekonsert (som forøvrig ga 150.000 i inntekt til Kjetil Wolds minnefond for unge, lokale musikere). Helt på virkelig, bare en måned og ti dager etter det som skulle være siste konserten på lang, lang tid! Og plutselig er jeg tilbake til at jeg virkelig, virkelig ikke vil de skal ha livepause. Jeg har så lite lyst å vente flere år før jeg kan se Skambankt på en scene igjen at det ikke er til å tro.

Konserten ja. De solgte vafler og kaker i Akvariet. Det kan vi like. Stemmer for vaffelsalg på alle Folkens arrangementer videre! Kan kanskje hjelpe på økonomien når tilskuddene synker og kravene øker? Møtte Thomas og faren hans, hyggelig å treffe dem igjen. Senere kom også Christian fra Flekkefjord og kjæresten hans som jeg aldri har klart å lære meg navnet på. Var flere av de ivrige "lokale" Skambanktfansen som ikke klarte være der. Synd.

Programmet i Storsalen på Folken var slik: The September When, Tønes, Arlie Mucks, Battle of Jericho, Elise Vatsvaag, I Was A King og Skambankt til slutt. Det var ikke de store høydepunktene før Skambankt, men koselig var det. Morten Abel hadde influensa, men leverte sitt med September When allikevel. Stilte oss fremst til Tønes. Kan ikke noe annet enn å like den litt naive visessangen på Sokndalsmål :) Elise Vatsvaag hørte vi på Frøya for litt over et år siden, men da bare med akustisk gitar. Var anderledes å høre med fullt band, og hun har beveget seg mer fra romantiske vise-pop til pop-pop. Men søt jente med scenetekke. Ellers var det en smånazi vakt som nektet meg å bruke kompaktkameraet mitt. "Bare mobilkamera." Javel.. Hvorfor? Menmen. Tok noen bilder med iPhonen, men gadd ikke en gang begynne å stresse med det når Skambankt spilte. Heldigvis har jeg jo bilder av dem fra før ;)

Og så Skambankt ja. Det er lenge siden jeg har kjent meg så spent og klar før en konsert. De hadde trekt teppet forann scenen, og brukte en god stund på å rigge om. Publikum ropte på Skambankt, og alle var klare. Hadde en gjeng med FRPere i ryggen, kan jo gjerne bli spart for slikt, men ellers var det greit. Var veldig spent på settet, siden det var kortere spilletid enn til vanlig. Men kjekt å være på Skambanktkonsert igjen uten å nesten kunne setlista i hodet.

De kom på , og åpnet med Vår bør. Ikke nødvendigvis mitt førstevalg, men det gjør ingenting. Følelsen av å være der igjen var nydelig. Kjenne energien, synge med på de kjente sangene. Leve seg inn i stiuasjonen, legge bort bekymringer og kav fra hverdagen. Se opp, se fram og la inntrykk fylle seg. Savnet noen slagere som Me Sa Nei og Slukk Meg, men de tok det igjen med å spille Stormkast (som Terje som vanlig sang feil i). Kan ikke forstå at før jeg hadde hørt den på noen konserter hadde jeg et veldig nøytralt forhold til Stormkast. Nå er det en av de absolutte favorittene fra min absolutt yndlings Skambankt-plate. Og så spilte de Panzersjokk! Jeg hadde faktisk sagt rett før de skulle på at det hadde vært stilig med Panzersjokk, og den fikk vi. Det så ut som de koste seg med å spille igjen, og hadde masse energi og innsats. Desverre var lyden elendig, bass-solo uten basslyd er ikke helt det store på en måte. Men slike irritasjoner kommer i bakgrunnen når Skambankt er på scenen.

Setlista:
Vår Bør
Skambankt
Dynasti
Malin
Panzersjokk
Mantra
Stormkast #1
O Desverre

Så nå sitter jeg som sagt igjen med følelsen av at jeg ikke vil de skal ha pause. Drømmer om at de mot formodning dukker opp på Jærnåttå. Eller at det blir konserter i Danmark i sommer. Men de kommer tilbake uansett, selv om det kan bli lenge til. Og når de kommer skal vi være der!

Rakrygget tillitsvalgt (som gleder seg til neste fredag)

Jo, nå har jeg blitt plasstillitsvalgt for sykepleierforbundet på jobben min. Tillitsvalgt for ganske mange voksne mennesker. Litt skremmende. Men litt spennende også. Håper bare jeg får kurs og opplæring slik jeg har blitt lovet ;)

Ellers.. Ryggen er blitt bra, og jeg er tilbake i fullt arbeid uten tilrettelegging. Ikke det at det var så mye hjelp i tilretteleggingen - angrer som en helt på at jeg gikk de første dagene etter jeg fikk vondt, for man skal ikke være på jobb når man har så vondt at man ikke klarer stå beint. Det ble leid inn folk i tillegg til meg, men når det f.eks er leid inn hjelpepleier på siden, men det svømmer over av travle sykepleieroppgaver hjelper det ikke så veldig mye å slippe å ta de tyngste stellene. Men helt ærlig vet jeg ikke hvordan vi skulle fått til sist uke om ikke både jeg og ei til hadde tilrettelegging, for det var så travelt. Flaks i uflaksen får vi kalle det!

På fredag reiser Anders til Trondheim og Urørtfinalen, der han skal heie frem Honningbarna. (For å stemme på dem, send U 5 til 1987. Gjør det!). På fredag spiller Kråkesølv på Folken. Hva jeg skal? På kveldsvakt på Kleppheimen, selvfølgelig. Sånn er det jo. Det må man bare leve med. Jeg får heller glede meg til neste fredag. Da er det minnekonsert for musikkjournalisten Kjetil Wold, som døde i fjor. Gjett hvem som skal spille der! Jeg kan gi noen hint: Bandet (og de fleste av bandmedlemmene) har røtter på Jæren. Det begynner på S.. De har egentlig konsertpause nå. Og det blir 9. gang jeg ser dem live! :D Fineste Skambankt som jeg ikke trodde jeg skulle se igjen før i beste fall til sommeren, i verste fall om tre år! Vet ikke hvor langt set de skal ha da, men om det blir tre eller ti låter skal jeg nyte det :)

Neste fredag kommer visst også Kaizersplata i posten. Det blir sikkert også kjekt. Uansett ser jeg frem til neste helg. Blogges da! :)

Sett Maria Amelie fri!

Maria Amelie ble arrestert onsdag 13.01.2011. 8 politifolk pågrep en ung kvinne som ikke har gitt uttrykk for agresjon, som om hun skulle vært et farlig udyr. Politisk har hun kanskje vært et udyr for noen. Hun har gitt stemme og ansikt til en gruppe uten rettigheter eller muligheter. Det er ikke så lett å håndtere, de bør helst være tall på et papir, og hvertfall ikke stå frem på en måte som treffer store deler av det norske folk i hjertet.

Mange har sagt så mye bra om Maria Amelie-saken, og jeg vet ikke hvor mye mer jeg kan kommer med selv. Men mange har også sagt mye dumt, og jeg kjenner det trekker i meg. Det snakkes om likhet for loven, om at hun bare er en kjendis som tjener på dette, at hun har utnyttet systemet på det groveste. På den andre siden er det de som sier at hun må få bli, få heller ut alle de som ikke er så vellykket som henne, Krekar, kriminelle, uintegrerte, uintelligente, uskolerter, arbeidsløse, mindre ressurssterke, etc, etc (muligens satt en smule på spissen).

Hvorfor jeg støtter Maria Amelie og krever at hun skal få bli? Jeg skal innrømme min første tanke: "Det var jo synd.. Men nå er jo loven en gang slik, og hun må jo behandles likt som alle andre." Men jeg tenkte meg om et par ganger til. Skal vi støtte utvisninger på bakgrunn av lover vi syns er helt på trynet? Nei. Og det er noe grunnleggende feil når en umyndig ungdom kan komme til Norge, leve her i årevis, og så bli kastet ut igjen. I mine øyne gjelder det om nevnt ungdom har fått til å utdanne seg, tatt det i det kulturelle liv skrevet bok, skapt et stort nettverk og blitt vel integrert. Men det gjelder også om nevnt ungdom ikke hadde noen skolegang, ikke hadde tatt del i de "riktige" fritidsaktivitetene og aldri kunne tenkt seg å skrive en bok, knapt nok lese en. For det er menneskeverdet dette handler om, og det at i løpet av så lang tid skapes det tilknytning og tilhørighet til mennesker, steder og kultur. Dette handler om å være human, og se bak tall og prinsipper, på menneskene dette egentlig handler om.

Og selvfølgelig er Maria Amelie unik, trolig har få klart å få til det hun har fått til. Og nettopp det gjør henne så viktig som ansikt utad, som gjør det så utrolig stort og modig av henne å vise seg i rampelyset slik hun har gjort. Fordi hun viser at de papirløse ikke er en grå masse av folk som ikke kan og ikke vil, men at de er individer med kunnskaper, meninger og ressurser, alle på sitt nivå.

Det vil alltid bli feil når lover, regler og prinsipper følges blindt, uten å bruke skjønn og vurdering. Men vi trenger en lovgivning som faktisk ivaretar de menneskene som lever i landet uten noen ting, og spesielt de som kom her når de knapt var mer enn barn. Og vi trenger at Maria Amelie skal få bli, både for henne, for Norge og for de tusen andre som trenger noen som viser at de er til. Jeg har kun satt ord på en brøkdel av de tankene jeg har rundt denne saken, på politisk, humanistisk og kulturelt grunnlag, men gir min stemme for å si en gang til:
Sett Maria Amelie fri!

Sutreinnlegg!

Jeg har vondt i ryggen. Akutt lumbago heter det på fint, det betyr egentlig bare korsryggsmerter som dukker plutselig opp og ikke varer så lenge. Men det er type vondt å reise seg, bøye seg, vri seg, løfte tungt, etc, etc. Når jeg har vondt liker jeg å være i ro, men jeg vet jo jeg bør bevege meg for å ikke stivne til i ryggen. Det blir bedre når jeg gjør noe, men fortsatt ikke godt. Så jeg tusler rundt og rydder litt i sakte, sakte tempo, men nå orket jeg ikke mer. Skal på jobb i kveld, men gå på toppen slik at jeg kan gjøre de tingene jeg får til å fungere. Så i grunnen burde jeg bare fortsette å gå rundt i leiligheten, for å slippe å la det stivne til igjen, men eh.. nei. Og jeg som skulle få ut jula og alt nå.. Har hvertfall fått ryddet bort julepynt fra hyllene og ned i en eske.. Juletreet står enda, men Anders lovet å ta det i ettermiddag, så satser på det og er borte når jeg kommer hjem i kveld.

Sånn annet nytt:
Jeg skal visst være tillitsvalgt på arbeidsplassen.. Hovedtillitsvalgt i sykepleierforbundet i kommunen ringte til avdelingen i går og hørte om noen kunne tenke seg det, og jeg klarer jo ikke si nei. Spesielt ikke når det er noe jeg egentlig syns er spennende. Så jeg sa ja jeg. Blir ikke offisielt før det har vært medlemsmøte i januar, men regner ikke med det blir noe annet.

På mandag var jeg i stallen igjen! :D Skal stelle hest hver mandag. Tarzan, en fjording/varmblodsblanding som jeg har kjent i årevis. Utrolig kjekt å være i stallen igjen. Utrolig hvordan lukter, lyder og oppgaver man opplevde hele tiden i mange år sitter i kroppen, og føles bra igjen. Blir kjekt dette her :)

Velkommen, 2011!

Det er vel min tur å skrive en oppsummering av året som har gått, og noen tanker om året som kommer. Et par dager i seneste laget, men det får vi alle leve med.

2010 har på mange måter vært et stabilt år, samtidig som det for meg har inneholdt en av de store overgangene i livet: Å gå fra å være student til arbeidstaker. Jeg har på forskjellige nivå gått på skole helt fra august 1994 til juni 2010, det blir en del år til sammen. Riktig nok hadde jeg et år av etter videregående, men da skulle jeg fortsatt studere, jeg bare ventet litt. Nå skal jeg jobbe, og drive med det i mange år. Jeg tror nok jeg kommer til å studere mer, men sannsynligheten er vel heller mindre for å bli fulltidsstudent igjen - det er ikke så mye penger i det!

Det er greit å jobbe - når arbeidsdagen er slutt er det ikke lekser og eksamener å tenke på, og den 12. hver måned kommer mer enn de lusne kronene fra lånekassen inn på konto. Det er fint å ha ansvar, selv om det også kan være skremmende å være 23 år og ha ansvar for en avdeling med 28 beboere/pasienter og 9 ansatte på jobb (der de fleste er eldre enn meg, og har jobbet der lenger). Det er fint å føle at jeg lærer noe nytt hele tiden, men også føler meg trygg i rollen min. Det er fint å vite at jeg har lyst å lese meg opp på faglig stoff, men om jeg venter til jeg har litt mer ork stryker jeg ikke eksamen av den grunn. Men jeg savner å være student. Savner å sitte i forelesningssalen å fjolle med jentene - og like mye å sitte i forelesningssalen og følge med på interessante forelesninger. Jeg savner å kunne bli hjemme med god samvittighet om jeg føler meg litt for sliten en dag. Å kunne planlegge turer og aktiviteter uten å sitte med turnusen forann meg. Jeg savner å møte jentene på lesesalen for eksamenslesing eller oppgaveskriving - eller jeg savner hvertfall pausene vi tok, i den kalde kantina eller varme solveggen. Jeg savner nyttårssoareer, klassefester og andre sosiale happenings. Jeg savner følelsen av å være ferdig med eksamen og ha ferie hele julen. Men det går bra, og heldigvis har vi fortsatt kontakt, den harde kjernen fra studietiden, selv om det er litt av en utfordring å finne dager der 5 personer med forskjellig turnus og arbeidshelg er ledige samtidig!

Et annet viktig stikkord for 2010 er musikk. 10.02.2010 var jeg på Kaizerskonsert, og ble "frelst". Gjennom interessen for Kaizers har interessen for musikk utviklet seg, og jeg har hørt på og oppdaget mye musikk jeg ellers ikke ville hørt. Jeg har også prioritert en rekke konserter i løpet av året, og selv om jeg alltid har likt å gå på konsert har interessen og gleden ved det bare blitt større! De beste konsertene i år har vært Kaizers på Folken i februar, Iron Maiden på Koengen i Bergen i august, Skambankt på Bluebox, Grimstad i september og Skambankt på Tribute i desember.

Selv om det var Kaizers som åpnet øynene (eller ørene?) mine for musikken, er allikevel Skambankt det bandet som har preget 2010 mest, hvertfall høsten. I vår smilte jeg fornøyd og fortalte at jeg skulle se Skambankt i år, hvertfall en og antagelig to ganger. Nå skal jeg ikke skryte på meg å være på topplisten over de som har sett bandet flest ganger live, men når året tok slutt hadde det hvertfall blitt 8 fantastiske konsertopplevelser med dem! Jeg har blitt spurt om jeg ikke går lei, men det er snarer tvert i mot. Det blir nesten bare kjekkere og kjekkere å se dem, og i tillegg har jeg møtt veldig mange kjekke og hyggelige folk på konserter rundt omkring!

I løpet av året har jeg også gått fra å være hesteeier med hesten satt bort på helfor, til å være hesteeier med hest hjemme et par korte uker, før jeg etter å ha hatt gullgutten min i 6 1/2 år solgte han til en familie på Sola. Det var ikke et lett valg, men jeg kjente det ville bli for mye å ha hest på fulltid, og samtidig ivareta forholdet til Anders, ta godt vare på hunden, jobbe og fungere selv. Jeg hadde nok hatt tid om jeg hadde valgt det, men jeg følte det ble for mye annet som måtte blitt prioritert bort i tilfelle. Selvfølgelig savner jeg han noen ganger fremdeles, men jeg tror det var til det beste. De som kjøpte han er visst fornøyd med kjøpet, han er flott til deres bruk, selv om han kan være bestemt når han får lite trening, for å sitere dem. Men jeg kjenner jeg savner å ha noe å gå til utenfor hjemmet, og skal nok komme meg noen turer i stallen nå på nyåret - heldigvis har jeg jo mange venninner med hest!

2010 har vært alt for mange venner jeg ser alt for sjeldent, men som det uansett er like fint hver gang jeg er med. (You know who you are, love you <3.) Det har vært gode stunder med familien, på Rennesøy, Hebnes og hjemme. Det har vært turer med hunder, kvelder i sofaen, turer på byen, fester i stua og spillekvelder med gode og dårlige tapere og vinnere. Det har vært bacheloroppgave, fordypningspraksis, sommerjobb og fast jobb. Det har vært tur til Krakow. Det har vært mitt livs første chartertur til Tyrkia med syforeningsgjengen for å feire at vi endelig var ferdige sykepleiere. Det har vært en våt sommer og en kald vinter. Det har vært musikk på ørene, og konserter i tide og utide. Det har vært nye og gamle bekjente. Det har vært mange fine øyeblikk med min aller kjæreste. Det har vært oppturer og nedturer, men jevnt over et godt år.



Hva skal jeg gjøre i 2011 da? Det er ikke godt å si enda, men noen stikkord har jeg jo:
- Jobbe! Det er vel det eneste helt sikre...
- Gå på konserter. En del er allerede planlagt, og Kaizers i Spektrum med bra folk blir definitivt et høydepunkt.
- Reise på ferie. Vet ikke helt hvor og når, men noe må vi få til. Har nevnt for Maria muligheten for Krakow til høsten, så da slipper vi vel ikke unna det!
- Skape gode minner med venner og familie. Kanskje noen store, men viktigst av alt alle de små, nære øyeblikkene.
- Lese flere bøker. Jeg lover! (Det får vel telle som et nyttårsforsett.)
- Drive valgkamp. Det må jo til.
- Generelt engasjere meg i saker jeg brenner for.
- Passe på å smile, elske og leve litt ekstra hver dag, fordi det gjør verden til en litt bedre plass! (Hvertfall min egen verden, men det er ikke så mange andre sin verden jeg kan forandre.)

Godt nyttår!