Jeg har hatt en form for skrivesperre den siste måneden. Eller kanskje ikke en sperre, for jeg har hatt mye jeg har hatt lyst å blogge om. Kanskje det er en tidssperre? Eller en slik type skrivesperre at hvis jeg skulle blogge ville jeg ha god tid og gjøre det skikkelig? Uansett, jeg prøver å komme tilbake igjen.
Først litt tilbake i tid - til 29. og 31. mars og 1.april (og forsåvidt også 18. mars, som jeg så vidt nevnte her i forrige innlegg). Honningbarna og Oslo Ess var på en semi-stor turné sammen, og slikt kan man ikke gå glipp av. Det hadde hvertfall vært veldig synd å gå glipp av. Jeg kan ikke gå inn på detaljer fra alle konsertene, da hadde dette innlegget aldri tatt slutt. Men jeg kan si så mye som at Oslo Ess overbeviste i Kristiansand 18. mars, og fortsatte i like bra stil både i Lyngdal 29. mars, Metropolis og Checkpoint i Stavanger 31. mars og Kvinesdal 1. april. Til de som ikke har sjekket ut dette bandet, bare sett i gang å høre! Og ikke minst få med deg en konsert eller 5. Jeg kan og si at ungdommen på u/18 konserten i Lyngdal var fantastiske, konserten var i en kinosal, og de samlet seg forann setene, tok helt av, moshet og virket som de hadde det fantastisk. Utrolig bra! Ungdommene på Metropolis var like engasjerte (hvertfall under Honningbarna. Var en del tammere under Oslo Ess), men hadde mye bedre plass. Der var det nesten skummelt noen ganger. De voksne i Kvinesdal derimot, kan jeg ikke skryte så veldig av. Det virket som de fleste var mer opptatt av å drikke øl (og brennevin, som de så fint ba om over disken), pisse og røyke enn av å være på konsert. Og så kan jeg ikke minst si at Honningbarna imponerer igjen og igjen og igjen. De virker tryggere og mer profesjonelle på scenen for hver gang vi ser dem, og leverer full pakke både på engasjerte ungdomsklubber og mindre engasjerte barer.
Etter å ha sett dem i Kvinesdal hadde vi veldig, veldig lyst å få sett dem i Lillehammer 8. april. Som folk kanskje vet spilte Kaizers i Oslo 9. april, og vi var i Oslo allerede 8. Men det er altså 2,5 timer fra Oslo til Lillehammer med bil, nesten like lenge med tog. Vi sjekket både buss og tog, men begge delene ville ført til at vi kom tilbake til Oslo ca kl 06 neste morgen. Og å leie bil/spørre Kelli som hadde kjørt til Oslo kjempefiint om å låne bil, for å kjøre til sammen 5 timer, for å se to band vi allerede hadde sett sånn 5-6 ganger, når vi var på tur sammen med seks gode venner til Oslo.. Det ble vel nesten for dumt det og. Dermed ble gleden stor når det allerede i går, torsdag 14. april, ble ny Honningkonsert innen "overkommelig" avstand, nemlig i Grimstad. Desverre er de ferdige med turnéringen, så det var kun Honningbarna denne gangen, men det er jo det viktigste.
Så vi kjørte til Grimstad etter at Anders var ferdig på jobb i går. 3,5 timer. Ventet inne på Bluebox, hang i merchen med 'barna. Lovte å kjøre en fyr hjem til Kristiansand etter konserten, sa ja til å være verge for en annen fyr. Hørte utrolig mange Skambanktlåter, fordi vedkommende som styrte musikken tydeligvis hadde stor forkjærlighet for dem. For noen uker siden er det stor fare for at det nesten kunne ødelagt kvelden for meg. Skambanktlåter. I Grimstad. Grimstad der jeg hadde den fineste konsertopplevelsen jeg noensinne har hatt. Grimstad som jeg sier med savn i stemmen når jeg virkelig savner Skambankt. Grimstad som har fått meg til å bli blank i øynene når Brynesupporterene synger "Me æ bønde frå Jæren" på fotballkamp (long story). Men det var helt OK. Selv om jeg selvfølgelig savner Skambankt ennå er det litt mer på avstand. Det kom ingen verkende klump i brystet. For jeg var i Grimstad sammen med verdens beste Anders, Honningbarna og diverse sørlendinger, og livet er i grunnen veldig bra.
Endelig konsertstart litt etter kl 22. Det er et helt naturlig tidspunkt å starte konserter midt i uka og sånn. Ingen hensyn til folk som kjører fra Jæren der i gården nei. Putid varmet opp, og var flinke til det. Så kom Honningbarna på rett før 23. Ikke så mye spektakulært å fortelle om konserten. Det var relativt lite folk, og relativt lite liv i dem. Fredrik (ene gitaristen) mistet all lyd sånn mot slutten av konserten, og av en eller annen grunn ble publikum noe bedre etterpå. Kan være fordi vi i første rekke i samarbeid med Edvard brukte tiden på å be folk komme fremover. Honningbarna leverte (selvfølgelig), men kanskje ikke med helt samme intensitet som de har gjort når vi har sett dem før. Forståelig! Også godt å se at de er noe mer avslappet til antrekkene sine etter hvert - det manglet en Etiopia-tskjorte og en uniformsbukse, og det var i grunnen helt greit.
Etter en hjemtur på hvertfall 4 timer med omkjøringer på E18 frem til Kristiansand, masse tåke, regn og dårlig sikt kom vi oss endelig i seng hjemme. Jeg har sovet halve dagen og skal på kveldsvakt, Anders har det litt tøffere og måtte opp på jobb i dag tidlig. Men konklusjonen forbli som alltid: Det er vel verdt det! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar