Det er altså ikke kult når det moshes så hardt og så langt fremme forann en scene uten gjerde at folk faller over scenen, monitorene ramler av kassene de står på, glass knuser (idiotisk av Checkpoint å bruke glass!), og celloen på scenen er i en viss fare for å bli landet på. Det er ikke kult når voksne mannfolk som er dobbelt så tunge som meg holder på å dytte jenter som er ca 2/3 av min vekt over ende uten å vise hensyn. Gjentar: IKKE kult. Det er ikke kult når samme fyren blir konfrontert med dette etterpå, og sier at hvis vi ikke klarer oss i moshen får vi bare se til å stå en annen plass. (Viser seg i ettertid at fyren er med i bandet Haggis.. Som om det betyr noe. Jeg syns han er en idiot, og har gitt han beskjed om det.) Som jeg har nevnt før, jeg nekter å forholde meg til at det ikke skal gå ann å stå fremst på en konsert og ta av der uten å ville være med i en mosh pit! For all del, kos dere med å lage kaos og falle rundt og dytte hverandre hvis dere liker det. Men det er faktisk ikke vits å gjøre det i de første to-tre rekkene. Der kan vel de som faktisk har tenkt å se på scenen få stå. Og når scenen som nevnt ikke har sperringer kan man hvertfall holde seg litt bak - eller i det minste vise littegrann hensyn! Jeg blir så eitrende sint at jeg setter pekefingen i trynet på folk og ber de skjerpe seg. Hadde jeg vært mann hadde jeg definitivt blitt slått ned i går. Kanskje det hadde vært like greit, for da hadde de ikke fått lov å være der.
Sånn, der var det sagt. Det gjorde godt. Så over til konserten: Fantastisk! Honningbarna bare leverer for fullt, kjører rett frem, setter klampen i bånn og ingenting kan stoppe dem. Har ikke opplevd et slikt kick på konsert siden.. Grimstad sikkert. Bare gå inn i ekstase og ta helt av til musikken. Publikum begynte litt dødt de første par sangene, men så tok det helt av, på godt og på vondt. Kan klage mye over moshing, men det er jo allikevel med å skape trøkk i et publikum da. Men det var kjempestemning før folk begynte å falle over scenen og! Har ikke setlista, og har ingen sjans til å huske den, til tross for edruelighet. De begynte hvertfall med La alarmane gå, fortsatte med Fri Palestina og Borgerskapets. Jeg vet at Desperado tok helt av og hadde vilt publikumtekke. Jeg vet at de spilte Yankeesane kommer fordi de på forhånd sa de hadde en overraskelse i den - hva det var fikk jeg aldri med meg, var opptatt med å overleve. Alle sangene fra EPen skapte selvfølgelig godt stemning, og Noen å hate er jo en hit. Våkn opp! var ekstranummer, og er blant mine absolutt favorittlåter fra Honningbarna. Perfekt avslutning.
Det er en fare for at jeg ikke har landet ennå. Men det er fantastisk mye lettere å skrive konsertinnlegg når følelsene fremdeles sitter i kroppen. Jeg gleder meg allerede som en unge til Kristiansand 18. mars.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar