MS Sykehjem

Dette innlegget har dukket opp i facebook-feeden min ved flere anledninger de siste ukene:

“For omlag 2 år siden dro min kone og jeg på et cruice i karibien på et lukseriøst Cruiseskip.
Ved middagsbordet fikk vi øye på en eldre dame som satt alene ved siden av rekkverket ved en enorm trappenedgang i hovedspisesalen. Jeg la også merke til at hele besetningen, skipets offiserer, kelnere, tjenere, etc. Alle syntes å være veldig familiære med denne eldre damen. Jeg spurte vår kelner om han visste hvem denne damen var, og ventet at han skulle si at hun EIDE dette cruiceskipet! Men han sa bare at han visste at hun hadde vært gjest ombord de 4 siste cruisene, fram og tilbake. Da vi forlot spisesalen en kveld, kunne jeg ikke dy meg, og stoppet ved siden av henne for å si hei. Vi kom i snakk, og jeg sa, “Jeg har forstått det slik at De har vært ombord i ett strekk i tilsammen 4 cruisefarter". Hun svarte, “Jada, det stemmer helt presist, det." Jeg nølte, “Jeg forstår ikke helt…." Da svarte hun, uten opphold, “Det er billigere enn å bo på et sykehjem!".

Så, det kommer aldri til å bli noe sykehjem for min del I framtida. Når jeg blir gammel og skrøpelig, så kommer jeg til å ta meg et langt cruise på et Princess Cruise Skip. Gjennomsnittskostnaden på et sykehjem er 1200 kroner per døgn. Jeg har sjekket reservasjonsprisene på et cruiceskip og jeg kan få langtidsrabatt og seniorrabatt til 810 kroner per døgn. Det betyr at jeg har 390 kroner dagen til andre formål
1. Ekstrautgifter kommer ikke til å overstige 60 kroner dagen.
2. Jeg kan ha så mye som 10 måltider om dagen hvis jeg klarer å kreke meg til restauranten, eller jeg kan få rom- service (som betyr at jeg kan få frokost på sengen hver dag ).
3. Dette cruiceskipet har så mange som tre svømmebasseng, trenings rom, gratis vaskemaskiner og tørketromler, og det er sceneshow hver kveld.
4. De har har gratis tannpasta og barberhøvler, og gratis såpe og shampo.
5 De vil til og med behandle deg som en gjest og kunde, ikke en pasient! En ekstra 30-40 kroner i tips vil få hele besetningen til å stå på pinner for deg !!
6. Jeg kan treffe nye mennesker hver 7 eller 14 dager.
7. Fjernsynet I stykker ? Skifte av defekte lyspærer? Trenger du en ny madrass ? Ikke noe problem! De kommer til å ordne alt og be om unnskyldning for ubehaget som du måtte ha hatt !
8. Rent laken, sengetøy og håndklær hver dag, og du bør ikke engang spørre om det!
9. Hvis du faller på sykehjemmet og brekker beinet blir du en sengeliggende pasient; hvis du gjør det samme ombord I et cruice-skip, kommer de til å oppgradere ditt opphold ombord til en suite for resten av livet ditt !!
Og så kommer det beste : Har du lyst til å se Syd America, Panama - Kanalen, Tahiti, Australia, New Zealand, Asia, eller you name it? De vil alltid ha et skip klar til å seile dit ! Så ikke se etter meg på et sykehjem, du må ringe meg på satelittelefon fra land!
P.S. Hvis du dør, tipper de bare kroppen din over båtripa uten kostnader ;)”

Til og med folk jeg vet jobber innen helsevesenet har valgt å dele det. Jeg er jo (forhåpentligvis) ikke dum, og forstår at det er ment som en morsomhet. For alt i verden, det kan til og med være det er morsomt, og at jeg bare er hårsår som ikke synes det. Kanskje jeg ikke ler fordi det kom samtidig som TV2s svartmalende og tabloide undersøkelse. Kanskje er det fordi det å bli behandlet som en kunde blir beskrevet som noe bedre enn å bli behandlet som en pasient. Helt sikkert er det hvertfall at jeg ikke ler fordi dette innlegget bygger opp under bildet av sykehjem som en oppbevaringsplass for eldre. Fordi forfatteren mangler totalt innsikt i kompleksiteten og alvorlighetsgraden i sykdomsbildene hos den gjennomsnittelige sykehjemsbeboer. Fordi innsatsen til hjemmetjenesten for å la folk klare seg lengst mulig hjemme er helt glemt. Og fordi kompetansen man trenger for å gi disse eldre en verdig tilværelse er helt utelatt.

Jeg lurer nemlig på hvem av de ansatte på cruiseskipet som skal sitte med deg når du ikke husker hvor du er eller hvordan du kom dit, og du er urolig, redd og engstelig? Hvem som rolig og betryggende skal fortelle deg (igjen og igjen) hvor du er, at det er trygt, og at barna dine vet at du er der? (Forutsatt at dette ikke er alkoholrelatert, det bør de ha nok erfaring med på skipet.)

Jeg lurer på hvem som skal lære seg vanene dine når språket svikter så mye at det er vanskelig å forklare hva du ønsker? Hvem som skal kunne se på ansiktet ditt om du er misfornøyd, og vite hva som skal til for å ordne det?

Jeg lurer på hvem som skal prøve å forstå om du har vondt eller er deprimert, når du selv ikke klarer huske hvordan du hadde det for tre minutter siden?

Jeg lurer på hvem som skal hjelpe deg med maten når du ikke lenger forstår hvordan du skal bruke bestikket? Og når du får problemer med å svelge, hvem skal gi deg maten på en måte som gjør at du setter minst mulig i halsen?

Når du glemmer å vaske deg, men selv tror du har kontrollen, hvem skal da hjelpe deg, på en måte som gjør at du ikke føler deg overkjørt eller tråkket på?

Hvem skal følge deg på toalettet flere ganger til dagen? Og hvem skal vaske bort avføringen når du ikke helt har kontrollen, uten å synes det er ubehagelig?

Hvem skal vite hvilken behandling som er best for sårene dine, og utføre sårstell flere ganger i uken?

Hvem skal sørge for at du får rett medisin, til rett tid og på rett måte? Hvem skal prøve å få deg til å selv ville ta tablettene, når du helst ikke vil ha noen? Og når du ikke klarer eller vil ta alle, hvem skal vite hvilke som er viktigest?

Hvem skal observere hvordan nye medisiner virker på deg, og hjelpe legen å vurdere hva som er det beste for deg?

Hvem skal ivareta gangfunksjonen din og din evne til å stelle deg selv så lenge som mulig, men samtidig klare se når det blir for mye for deg?

Hvem skal trene med deg når gangfunksjonen svikter av forskjellige grunner?

Hvem skal tenne røyken din, kanskje holde den også, og sitte ute med deg mens du røyker til tross for at de ikke røyker selv?

Hvem skal tåle å bli slått, sparket, spyttet på og utskjelt, men fortsatt bry seg om deg og være glad i deg?

Hvem skal lære seg hva som gjør deg sint, redd eller trist, og forebygge dette?

Hvem skal vite at det å snakke mens du går eller å ha en fargerik serviett ved tallerkenen er nok til at du ikke klarer konsentrere deg om det du skal gjøre?

Hvem skal være hos deg når pusten svikter, angsten setter inn og du tror du kommer til å dø? Og samtidig klare å beholde sin egen ro og puste sakte sammen med deg til det begynner å bli bedre.

Hvem skal observere og oppfatte symptomer på sykdom, akutt eller kronisk?

Hvem skal legge merke til vendepunktene når livet begynner å gå mot slutten? Hvem skal snakke med familien din om dette, og ivareta både dine og deres behov?

Hvem skal allerede tidlig tørre snakke med deg og familien din om hva slags behandling som skal utføres når du en dag blir veldig syk?

Hvem skal være der i dine siste uker, dager og timer, med et våkent blikk prøve å oppfatte hvordan du har det når du ikke lenger er våken nok til å uttrykke det, og lindre det best mulig med medisiner og god pleie?

Og hvem skal, i tillegg til at dette, smile med deg, le med deg, og skape en følelse av samhold?

Og bare sånn for ordens skyld:

1: Du kan få mye mer enn 10 måltider til dagen på sykehjemmet, men de fleste beboerene synes de 4-6 de alt får servert er mer enn nok! Det blir dessuten satt stor pris på om du foretrekker frokost på sengen, for da er det en mindre å hjelpe opp mellom 7-9 om morgenen.

2: Det er ikke sceneshow om kvelden, men betjeningen er ikke redde for å ta en trall sammen, dessuten kan vi lage kino i fellesstua, med dempet belysning, popcorn og Emil i Lønneberget på repeat! For avvekslingens skyld kan vi sette på Fjols til fjells eller Lindensnes Trekkspillklubb. Tidløse slagere!

3: Sykehjemmet har har gratis tannpasta og barberhøvler, og gratis såpe og shampo. Selvfølgelig i tillegg til gratis medisiner, bleier og truseinnlegg, sårutstyr, klesvask, tannlege, lege, fysioterapi, ergoterapi, støttestrømper og reiser til og fra nødvendig helsehjelp.

4: Du blir behandlet som en venn, kamerat og medmenneske, ikke en kunde. Dessuten slipper du å betale tips!

5: Fjernsynet i stykker? Skifte av defekte lyspærer? Trenger du en ny madrass? ikke noe problem! Det må kanskje vente til vaktmesteren kommer på mandag fordi alle damene har like mye (lite) teknisk innsikt, men det vil bli fikset. Og du får tempurmadrass hvis du trenger det!

6: Rent laken, sengetøy og håndklær så ofte som det trengs, og du behøver ikke engang spørre om det!Og så trenger du ikke skamme deg når det er vått i hele sengen.

7: Hvis du faller på sykehjemmet og brekker beinet får du legetilsyn, sykehusbehandling, smertelindring, fysioterapi, hjelpemidler, og noen som hjelper og trygger deg i treningen daglig. Hvis du gjør det samme ombord i et cruice-skip, kommer de til å oppgradere ditt opphold ombord til en suite for resten av livet ditt, men det er ikke sikkert du får sett så mye mer enn den suiten.

Ja, det er ting i eldreomsorgen som skulle vært anderledes og bedre. Vi som jobber der skulle gjerne sett bedre bemanning, og høyere andel faglært og sykepleiere. Vi skulle gjerne (i en del tilfeller) sett mer engasjerte sykehjemsleger. Men vi får ikke rekrutert hverken flere eller mer engasjerte folk til sektoren hvis ikke de gode sidene av det å jobbe og bo på et sykehjem blir vist. Vi ville også gjerne hatt mer tid til aktiviteter, og aller helst hatt en aktivitør som kollega! Vi skulle ønske de som fikk sykehjemsplass ikke mistet tilbud om dagsenter og støttekontakt. Men vi gjør så godt vi kan med tiden vi har til rådighet. Vi skulle ønske det ikke satt syke, skrøpelige eldre hjemme når de burde bodd på et hjem, og vi skulle virkelig ønske at det ikke var press på oss for å få sendt hjem igjen de som er inne på korttidsopphold. Men vi prøver å gjøre de riktige vurderingene og valgene angående hvem som kan klare seg hjemme og ikke.

Så, når jeg blir gammel, og en dag ikke lenger klare ta vare på meg selv hjemme av fysiske, psykiske eller mentale grunner, så finner dere meg på kommunens sykehjem. Der skal jeg ha innredet rommet med egen møbler og bilder, og om jeg ikke selv klarer servere kaffe lenger så er jeg sikker på at noen andre ordner en kopp eller fem. Velkommen!

Honningbarna @ Smutthullet, Flekkefjord 22.04.11.

Før konsertopplevelsen fra fredag drukner i flytting, nytt hus, sol, påske og jobb igjen i morgen må jeg prøve å få skrevet ned noen ord. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, for det var så veldig, veldig fint. På forhånd hadde jeg relativt lite tro. Siste to gangene vi har sett dem har publikum vært heller uentusiastisk, og dette var Flekkefjord. Flekkefjord! Det kunne jo ikke bli bra. Men heldigvis tok jeg feil. Flekkefjord kunne være bra!

Av like rasjonelle grunner som alltid var vi klare til å kjøre litt før kl 19 (dørene åpnet 22). Nesten på vei inn i bilen, så ringte en kompis og ville være med. Han skulle klare å være hos oss til 19.30. Javel. Jeg var vel ikke helt overbevist, men vi ventet. Og ventet. Til klokka var ca 20. Da kom han endelig. Hmf. Men kanskje like greit – vi var der fortsatt 21.30, spaserte fint inn forbi dørvaktene (Dørvakten: “Beklager, dørene er ikke åpne enda.” Vi: “Men vi er på gjestelista.” Dørvaktene (som ikke hadde noen gjesteliste der): “Åja, bare gå rett inn der borte.”), og fant 6 Honningbarn som akkurat var ferdig med soundcheck, kasser og utstyr på hele gulvet og et oppvarmingsband som akkurat skulle til med sin soundcheck. Honningbarna stakk ut en stund, og vi var visst plutselig oppgradert til crew i følge arrangørene. Anders måtte flytte på celloen, for de mente han sikkert hadde mer lov enn dem. Og vi måtte finne utav merchpriser og henge opp prisliste.

Husker ikke navnet på oppvarmingsbandet, men de spilte hard metal, og var ikke helt my cup of tea. Sikkert flinke altså, men ikke helt min smak. Og så spilte de en evighet. Det tok aldri, aldri slutt. Spilte sikkert minst like lenge som Honningbarna gjorde etterpå. Men så fikk hvertfall folk tid å komme. Og gjett om de kom. Når vi stilte oss foran scenen før Honningbarna gikk det ikke lang tid før det fyltes opp rundt og bak. Og stemningen var følbar. Når publikum i Flekkefjord setter i gang med Honningbarna-rop og “Boikott Israel, Fritt Palestina”-rop før bandet har komt på scenen, da lover det bra. Og bra ble det. Liten, lav, intim scene, heldigvis med gjerde rett foran. Trangt og noe pressing, men så tett at folk ikke hadde plass til noen voldsom moshpit (fint!). Og for en allsang. Slik tror jeg ikke jeg har hørt det noen gang før, ikke en gang i Kristiansand. Og bandet lekte seg på scenen, og gjorde mer utav seg enn jeg har sett noen gang før. Som en av dem sa etterpå: “Vi spilte kanskje bedre i Haugesund i går, fordi vi gjorde så mye mer i dag.” Jeg har nevnt det tidligere – de blir bare mer og mer scenevante og profesjonelle, og det er utrolig kjekt å se utviklingen fra guttene som varmet opp for Skambankt for et halvt år siden. De gjorde faktisk så mye på scenen at jeg ble ganske bekymra for om de kom til å droppe Våkn Opp! som ekstranummer igjen, rett og slett fordi de virka slitne mot slutten. Ikke rart det, 3. konserten på rad og de tok ut alt av energi. Men to ekstranummer ble det, og aldri har det vel vært så magisk å høre Våkn Opp! som denne gangen.

Nå skal vi antagelig ikke se dem før på Hovefestivalen om to måneder, de skal ha velfortjent pause i mai. I slutten av mai skal de til Danmark på Spotfestivalen (Danmarks By:Larm, hvis jeg har forstått riktig), og det gjør litt vondt inni meg at vi ikke skal dit. Men det er samme helg som Jærnåttå hvor Kaizers spiller og Anders har lovet å hjelpe Tommy & Tigeren band med rigging. Jeg har også arbeidshelg og er bare heldig som har fått ordnet meg så jeg får med meg begge kveldene på Jærnåttå, og hadde nok aldri klart å ordne meg fri til å reise til Danmark. Men allikevel, første utenlandskonserten, skulle så gjerne vært der. Tilbake til den vanlig løsningen: Hvis noen bare kunne fikse meg en tidsmaskin! (Og kanskje et pengetre?) Da reiser vi med en gang!

Honningbarna @ Bluebox, Grimstad 14.04.11 & andre rapporter fra Honninghagen

Jeg har hatt en form for skrivesperre den siste måneden. Eller kanskje ikke en sperre, for jeg har hatt mye jeg har hatt lyst å blogge om. Kanskje det er en tidssperre? Eller en slik type skrivesperre at hvis jeg skulle blogge ville jeg ha god tid og gjøre det skikkelig? Uansett, jeg prøver å komme tilbake igjen.

Først litt tilbake i tid - til 29. og 31. mars og 1.april (og forsåvidt også 18. mars, som jeg så vidt nevnte her i forrige innlegg). Honningbarna og Oslo Ess var på en semi-stor turné sammen, og slikt kan man ikke gå glipp av. Det hadde hvertfall vært veldig synd å gå glipp av. Jeg kan ikke gå inn på detaljer fra alle konsertene, da hadde dette innlegget aldri tatt slutt. Men jeg kan si så mye som at Oslo Ess overbeviste i Kristiansand 18. mars, og fortsatte i like bra stil både i Lyngdal 29. mars, Metropolis og Checkpoint i Stavanger 31. mars og Kvinesdal 1. april. Til de som ikke har sjekket ut dette bandet, bare sett i gang å høre! Og ikke minst få med deg en konsert eller 5. Jeg kan og si at ungdommen på u/18 konserten i Lyngdal var fantastiske, konserten var i en kinosal, og de samlet seg forann setene, tok helt av, moshet og virket som de hadde det fantastisk. Utrolig bra! Ungdommene på Metropolis var like engasjerte (hvertfall under Honningbarna. Var en del tammere under Oslo Ess), men hadde mye bedre plass. Der var det nesten skummelt noen ganger. De voksne i Kvinesdal derimot, kan jeg ikke skryte så veldig av. Det virket som de fleste var mer opptatt av å drikke øl (og brennevin, som de så fint ba om over disken), pisse og røyke enn av å være på konsert. Og så kan jeg ikke minst si at Honningbarna imponerer igjen og igjen og igjen. De virker tryggere og mer profesjonelle på scenen for hver gang vi ser dem, og leverer full pakke både på engasjerte ungdomsklubber og mindre engasjerte barer.

Etter å ha sett dem i Kvinesdal hadde vi veldig, veldig lyst å få sett dem i Lillehammer 8. april. Som folk kanskje vet spilte Kaizers i Oslo 9. april, og vi var i Oslo allerede 8. Men det er altså 2,5 timer fra Oslo til Lillehammer med bil, nesten like lenge med tog. Vi sjekket både buss og tog, men begge delene ville ført til at vi kom tilbake til Oslo ca kl 06 neste morgen. Og å leie bil/spørre Kelli som hadde kjørt til Oslo kjempefiint om å låne bil, for å kjøre til sammen 5 timer, for å se to band vi allerede hadde sett sånn 5-6 ganger, når vi var på tur sammen med seks gode venner til Oslo.. Det ble vel nesten for dumt det og. Dermed ble gleden stor når det allerede i går, torsdag 14. april, ble ny Honningkonsert innen "overkommelig" avstand, nemlig i Grimstad. Desverre er de ferdige med turnéringen, så det var kun Honningbarna denne gangen, men det er jo det viktigste.

Så vi kjørte til Grimstad etter at Anders var ferdig på jobb i går. 3,5 timer. Ventet inne på Bluebox, hang i merchen med 'barna. Lovte å kjøre en fyr hjem til Kristiansand etter konserten, sa ja til å være verge for en annen fyr. Hørte utrolig mange Skambanktlåter, fordi vedkommende som styrte musikken tydeligvis hadde stor forkjærlighet for dem. For noen uker siden er det stor fare for at det nesten kunne ødelagt kvelden for meg. Skambanktlåter. I Grimstad. Grimstad der jeg hadde den fineste konsertopplevelsen jeg noensinne har hatt. Grimstad som jeg sier med savn i stemmen når jeg virkelig savner Skambankt. Grimstad som har fått meg til å bli blank i øynene når Brynesupporterene synger "Me æ bønde frå Jæren" på fotballkamp (long story). Men det var helt OK. Selv om jeg selvfølgelig savner Skambankt ennå er det litt mer på avstand. Det kom ingen verkende klump i brystet. For jeg var i Grimstad sammen med verdens beste Anders, Honningbarna og diverse sørlendinger, og livet er i grunnen veldig bra.

Endelig konsertstart litt etter kl 22. Det er et helt naturlig tidspunkt å starte konserter midt i uka og sånn. Ingen hensyn til folk som kjører fra Jæren der i gården nei. Putid varmet opp, og var flinke til det. Så kom Honningbarna på rett før 23. Ikke så mye spektakulært å fortelle om konserten. Det var relativt lite folk, og relativt lite liv i dem. Fredrik (ene gitaristen) mistet all lyd sånn mot slutten av konserten, og av en eller annen grunn ble publikum noe bedre etterpå. Kan være fordi vi i første rekke i samarbeid med Edvard brukte tiden på å be folk komme fremover. Honningbarna leverte (selvfølgelig), men kanskje ikke med helt samme intensitet som de har gjort når vi har sett dem før. Forståelig! Også godt å se at de er noe mer avslappet til antrekkene sine etter hvert - det manglet en Etiopia-tskjorte og en uniformsbukse, og det var i grunnen helt greit.

Etter en hjemtur på hvertfall 4 timer med omkjøringer på E18 frem til Kristiansand, masse tåke, regn og dårlig sikt kom vi oss endelig i seng hjemme. Jeg har sovet halve dagen og skal på kveldsvakt, Anders har det litt tøffere og måtte opp på jobb i dag tidlig. Men konklusjonen forbli som alltid: Det er vel verdt det! :)

Ain't one of us doing God's will

Dagen og tiden er her da det vanligvis ville dukket opp en konsertoppsummering her på bloggen. En fortelling om hvor bra det var i Kristiansand, hvordan Honningbarna og Oslo Ess leverte sakene sine. En fortelling om musikere så unge at de ikke kommer inn på uteplasser, om kirkespir, X- og Y-kromosomer, Sixpence, metervis med snø, kjettinger, punkteringer og dedikasjon. Det kommer ikke i dag. Kanskje en av de følgende dagene, men ikke nå.

Libya. Det går ikke ann å skrive en konsertoppsummering mens en av de største internasjonale politiske og militære begivenheter står på. Jeg klarer det hvertfall ikke. Jeg synes det er en vanskelig sak. Krig er i utgangspunktet alltid et onde. Liv vil alltid gå tapt, unge liv, uskyldige liv, sivile liv. Men hva skal man gjøre da? Mange sivile liv har allerede gått tapt, skal vi bare sitte å se på? Gjemme oss bak at dette ikke er våre saker, og at Libya må ta sin egen kamp og sin egen revolusjon? Det blir jo på sett og vis på samme måte som alle de som overser mobbingen i skolegården, fordi det kan bli vanskelig for dem om de blander seg inn.

På den andre siden: Er det noe bedre om klassekameratene hindrer mobberen hvis de i hovedsak gjør det for å kreve å få matpakka til mobbeofferet som takk? Selvfølgelig kan ikke jeg eller du vite hva som ligger bak at mange av de store, vestlige maktene går til militært angrep på Libya. Men det er oljeressurser der. Og det er et strategisk plassert landområde. Det er jo ganske åpenlyst å tenke at noen er ute etter noen goder oppi dette. Det er vel ikke til å nekte for at noen konflikter er mer interessante for stormaktene enn andre.

Jeg ser også argumentet med at det som skjer nå kan forlenge "levetiden" til Gaddafi. At han på bakgrunn av dette kan sitte lenger, fordi han kjemper mot utenlandske styrker. Hadde det ikke skjedd hadde han vel bare blitt (eller blitt fremstilt?) mer og mer ravende gal, og mistet taket på landet og folket. Men igjen: Hvor mange mennesker skal en ravende gal mann drepe først?

Jeg er ingen ekspert. Jeg er ikke en gang en selvutnevnt ekspert. Jeg er skeptisk og tvilende, men samtidig syns jeg det er vanskelig å se noen annen løsning enn at noe måtte bli gjort med situasjonen i Libya. Det var enklere å være 16 år i 2003 når Irakkrigen startet. Å være sint og forbanna og veldig, veldig mot krig. Henge opp antikrigsplakater på plassen min på skolen, gå i demonstrasjonstog og bare være ung og sint. Men jeg vet ikke om det hadde hjulpet å være 8 år yngre heller. For jeg synes denne situasjonen og denne krigen er vanskeligere.

Jeg føler meg berørt. Jeg håper det er det rette som blir gjort, og drømmer om at det er gjort av de rette grunnene. Gaddafi påberoper seg Gud, og det er han nok ikke alene om. Ikke tror jeg på noen gud, og ikke tror jeg på at krigshandlinger skal gjøres i guds navn. Folk og stater får stå inne for det selv.

Do you think I should be fighting?
Mom are you proud, are you ashamed?
Really I'm trying to do the right thing
I hope my government can say the same

Cause I won't know the man that kills me
And I don't know these men I kill
We all wind up on the same side
Cause ain't one of us doing God's will
Everlast - Letters Home From the Garden of Stone

-----
Som Helge Torvund skrev på twitter i går:
Dersom du finn den brytaren, kan du godt skrue over på ei betre verd før eg vaknar i morgon. Takk!

Honningbarna @ Checkpoint Charlie, Stavanger 25.02.11

Det er altså ikke kult når det moshes så hardt og så langt fremme forann en scene uten gjerde at folk faller over scenen, monitorene ramler av kassene de står på, glass knuser (idiotisk av Checkpoint å bruke glass!), og celloen på scenen er i en viss fare for å bli landet på. Det er ikke kult når voksne mannfolk som er dobbelt så tunge som meg holder på å dytte jenter som er ca 2/3 av min vekt over ende uten å vise hensyn. Gjentar: IKKE kult. Det er ikke kult når samme fyren blir konfrontert med dette etterpå, og sier at hvis vi ikke klarer oss i moshen får vi bare se til å stå en annen plass. (Viser seg i ettertid at fyren er med i bandet Haggis.. Som om det betyr noe. Jeg syns han er en idiot, og har gitt han beskjed om det.) Som jeg har nevnt før, jeg nekter å forholde meg til at det ikke skal gå ann å stå fremst på en konsert og ta av der uten å ville være med i en mosh pit! For all del, kos dere med å lage kaos og falle rundt og dytte hverandre hvis dere liker det. Men det er faktisk ikke vits å gjøre det i de første to-tre rekkene. Der kan vel de som faktisk har tenkt å se på scenen få stå. Og når scenen som nevnt ikke har sperringer kan man hvertfall holde seg litt bak - eller i det minste vise littegrann hensyn! Jeg blir så eitrende sint at jeg setter pekefingen i trynet på folk og ber de skjerpe seg. Hadde jeg vært mann hadde jeg definitivt blitt slått ned i går. Kanskje det hadde vært like greit, for da hadde de ikke fått lov å være der.

Sånn, der var det sagt. Det gjorde godt. Så over til konserten: Fantastisk! Honningbarna bare leverer for fullt, kjører rett frem, setter klampen i bånn og ingenting kan stoppe dem. Har ikke opplevd et slikt kick på konsert siden.. Grimstad sikkert. Bare gå inn i ekstase og ta helt av til musikken. Publikum begynte litt dødt de første par sangene, men så tok det helt av, på godt og på vondt. Kan klage mye over moshing, men det er jo allikevel med å skape trøkk i et publikum da. Men det var kjempestemning før folk begynte å falle over scenen og! Har ikke setlista, og har ingen sjans til å huske den, til tross for edruelighet. De begynte hvertfall med La alarmane gå, fortsatte med Fri Palestina og Borgerskapets. Jeg vet at Desperado tok helt av og hadde vilt publikumtekke. Jeg vet at de spilte Yankeesane kommer fordi de på forhånd sa de hadde en overraskelse i den - hva det var fikk jeg aldri med meg, var opptatt med å overleve. Alle sangene fra EPen skapte selvfølgelig godt stemning, og Noen å hate er jo en hit. Våkn opp! var ekstranummer, og er blant mine absolutt favorittlåter fra Honningbarna. Perfekt avslutning.

Det er en fare for at jeg ikke har landet ennå. Men det er fantastisk mye lettere å skrive konsertinnlegg når følelsene fremdeles sitter i kroppen. Jeg gleder meg allerede som en unge til Kristiansand 18. mars.

Kaizers Orchestra @ Folken 11.-14. februar 2011

Selv om det ikke har komt blogginnlegg så var jeg altså på Folken og så Kaizers 11., 12. og 14. februar. Og okey, jeg vet at to uker er for lang tid på å få ut en konsertoppsummering. Men det har vært en del som har foregått, for å si det mildt. Og jeg har funnet ut at det er enklere å blogge om 1-2 Skambanktkonserter enn 3 Kaizerskonserter. Men men, nå kommer det, bedre sent enn aldri.

Jeg hadde tre veldig forskjellige opplevelser de tre dagene vi så dem. Fredagen var... vel, helt ærlig? En skuffelse. Ikke fordi jeg ikke hadde en fin kveld, det hadde jeg. Men det var noe som manglet. Følte bandet var lite levende og engasjerte, men etter å ha lest hva andre har skrevet fra samme konsert tror jeg det var mer med meg enn med dem som ga den følelsen. Prioriterte å være sosiale på fredagen, og gikk derfor sammen med en vennegjeng, som ikke ønsket stå fremst eller være veldig tidlig ute. Dermed endte vi midt i salen litt før konsertstart, og hadde ikke fått bygd opp den følelsen som pleier være i forkant av en konsert. Hadde ikke køet, kjent oss nervøse, spente og klare. Fikk dessuten heller ikke fanget opp så mange detaljer på scenen når vi kom såpass langt bak. Og mest av alt tror jeg det var fordi jeg innerst inne hadde en forventning av å bli feid over ende og fortryllet slik som da jeg så dem første gang for et år siden. En del av meg var skeptisk, men innerst inne hadde jeg hele tiden troen på det. Vanskelig å si hvorfor den opplevelsen ikke kom, men den gjorde ikke det.

Lørdagen. En annen historie. Var på Folken et par timer før konsertstart. Møtte noen jenter som hadde reist fra Sverige for å se dem. Hilste på andre bekjente. Køet relativt tidlig, og det var nødvendig. Når dørene åpnet var det nemlig bare å løpe alt vi kunne for å komme fremst - litt anderledes opplevelse enn å være de eneste som står fremme i lange tider før bandet kommer på! Hadde dessuten ikke noen forventning slik som dagen før! Fikk og oppleve detaljene på scenen på en annen måte, og følte ikke i det hele tatt som dagen før at det var en uengasjert sceneopptreden. Største minus med denne konserten var at Sju bøtter tårer var avslutningslåt. Greit nok, liker den bedre live enn på plata, men som siste låt? Neitakk!

Mandagen skulle vi egentlig ikke på noen konsert. Vi visste ikke en gang før helga at Kaizers skulle spille da. Det var et firmaarrangement for IKM. Vi kom inn på gjestelista fordi det hadde vært et lignende arrangement dagen før, og vaktene på Folken hadde bestemt seg for at de måtte få inn noen fans til mandagen, det ble for tamt. Så vi fikk noen plasser, skaffet noen folk og gjorde så godt vi kunne for å lage liv i leiren. På en måte ble denne konserten enda bedre enn lørdagen. Det er noe eget med konserter der du må dra med deg publikum og føler du omtrent har et ansvar for å lage liv. Og ikke minst var det første gang på de tre konsertene at jeg virkelig følte engstelsen for å ikke komme fremst, ikke være der som jeg ville være. Men jeg kom meg dit altså! Settet var noe kortere enn på konsertene i helga, men det gjorde ikke noe, for det var nesten i lengste laget fredag og lørdag. Naturlig nok ble det mindre tønneklatring og hopping for et (stort sett) dødt publikum, men jeg ble allikevel imponert over den innsatsen Janove legger ned i opptredenen sin, til og med på arrangementer som dette. Det så ut til at konserten skulle ende med Sju bøtter denne gangen også, til tross for at vi i de første rekkene hadde sammensverget oss om å rope på andre sanger for å slippe det. Bandet begynte å samle seg fremme, da Terje gikk bort til Janove og sa noe til han. Rett etter spurte Janove om vi virkelig ville ha en sang til, så regner med det var det som ble hvisket om. Selvfølgelig ville vi ha det! Dermed kom Die Polizei på slutten, og så lykkelig på konsert er det en stund siden jeg har vært!

Litt om showet:
Kaizers hadde lovet oss noe stort, nytt, helt totalt anderledes og unikt når det kom til sceneshow. Det de skal ha for er å levere et utrolig gjennomført sceneshow, der det ikke virker som noen ting var overlatt til tilfeldighetene. Å kalle det revolusjonerende nytt vet jeg allikevel ikke helt med. Showet er delt opp i tre "akter". Akt 1 har Violeta-designet med barnevognen som bakgrunn. De spilte up-tempo sigøynermusikk, og åpnet hele pakka med Katastrofen(!!). I akt 2 byttes bakgrunnen, og video/animasjoner som illustrerer låtene er bakgrunn. I denne delen spilte de sanger fra den nye plata, Violeta Violeta vol. I, og holdt ikke tilbake på mye av det nye materialet. Sist, men ikke minst, 3. akt. Da dukket den gamle gassmaskelogoen opp som bakgrunn, og kjente slagere som Maestro, Ompa til du dør og Kontroll på kontinentet (med introduksjon) ble spilt. Likte ikke helt denne oppdelingen med en gang, men det har vokst på meg. Har fallt for ideen, men tror det hadde noen ulemper i praksis. Det ble nemlig litt avbrekk, publikum måtte komme seg på topp igjen for hvert skifte. Dermed fikk vi et publikum som tok mindre av og var mer tilbakeholdne, selv om det var stor allsangfaktor på mange av sangene.

Introduksjonen. De tok introduksjonen både fredag og lørdag. Alle som kjenner Kaizers kjenner denne. Har ikke så mye mer å si enn at det var fint. Veldig fint. Men finest av alt var når Terje hadde blitt presentert og spilte etterpå - og ble avbrutt av Janove som sa "Det e nok nå, Terje. Hvis du vil spela meir gitar får du starta ditt eget band." Stemmer det! Og ja, det ble sagt begge dager.

Scenecrewet var kledd opp i gammeldagse klær for å være en del av miljøet. Lampen oppå pianoet så mistenkelig ut som den hadde samme dekor som blomstene på vol. I coveret. Tangentspilleren Helge leverte noen fine detaljer, som at han åpnet den merkelige kofferten sin og kikket nedi med store øyne mellom to sanger, greide håret sitt etter å ha ropt i megafon i Svarte katter og flosshatter, og skålte mot orgelet i En for orgelet, en for meg. Som sagt, et veldig gjennomført show.

De nye låtene:
Det er alltid spennende å høre nytt materiale live. I løpet av de tre dagene ble alle sangene fra vol. I spilt, og jeg skriver litt om hver.
Philemon Arthur & The Dung: Først spilt av de nye låtene, og var helt nydelig. Utrolig stemning og sangvilje i publikum. Absolutt bra låt, bra plassering i settet.
Diamant til kull: Liker denne veldig godt, og likte den kjempegodt live også. Enkelt.
Femtakt filosofi: Se kommentar Diamant til Kull.
Din kjole lukter bensin, mor: Ja. Absolutt. Publikum tok over tellingen i 2. vers. I tillegg satte publikum i gang å synge "Det lukter bensin av den vakre kjolen din" igjen og igjen, selv før det ble satt i gang fra scenen. Liker slikt.
En for orgelet, en for meg: Kanskje den største skuffelsen. Absolutt en av de beste Violeta-låtene på plata, men den klarte ikke komme til sin rett live. Til tross for stortrommespilling på slutten og voldsom utførsel. Sorry.
Tumor i ditt hjerte: Midt på treet. Hørte bare den en gang, og i introen hørtes det veldig lovende ut. Men ikke helt klaff.
Hjerteknuser: Høy allsangfaktor. Siste i Violeta-delen av settet. Klarer fortsatt ikke helt like denne sangen, og ville derfor ikke hatt den der. Men ser jo at de må ha hitten som siste sang i "akten".
Psycho under min hatt: Ja!
Sju bøtter tårer er nok, Beatrice: Vel, bedre enn på plata. Men som sagt, helt feil å ha den som avslutningssang på hele konserten. Helt feil!!
---

Kaizers er noe spesielt for meg. Da jeg så dem live for første gang for litt over et år siden åpnet de øynene (ørene?) mine for musikk på en helt ny måte. Det ble starten på at konserter ble litt mer enn bare kjekt å gå på en gang i ny og ne. Det la grunnlaget for mange nye bekjentskaper, og et år med mange nydelige opplevelser. Og selv om jeg ikke ble feid over ende slik som da, er det allikevel fint med Kaizerskonserter. Selv om de ikke er det eneste ene favorittbandet, er de absolutt blandt favorittene. Så jeg ser frem til Jærnåttå, Rått og Råde og forhåpentligvis en festival til i sommer!

Setlister!

Fredag 11.02.11:

• Katastrofen

• Delikatessen

• Djevelens orkester

• Señor Torpedo

• Sigøynerblod

• Resistansen

---

• Philemon Arthur and the Dung

• Femtakt filosofi

• Din kjole lukter bensin, mor

• En for orgelet og en for meg

• Diamant til kull

• Psycho under min hatt

• Svarte katter og flosshatter

• Hjerteknuser

---

• Ompa til du dør

• Bøn fra helvete

• KGB

• Kontroll på kontinentet

• Maestro

-------------------------------------------

• Enden av november

• Dieter Meyers Inst.

---

• 170

Lørdag 12.02.11:

• Katastrofen

• Delikatessen

• Djevelens orkester

• Señor Torpedo

• Sigøynerblod

• Resistansen

---

• Philemon Arthur and the Dung

• Femtakt filosofi

• Din kjole lukter bensin, mor

• En for orgelet og en for meg

• Diamant til kull

• Psycho under min hatt

• Svarte katter og flosshatter

• Hjerteknuser

---

• Ompa til du dør

• Bøn fra helvete

• Kontroll på kontinentet

• Maestro

-------------------------------------------

• KGB

• Dieter Meyers Inst.

---

• Sju bøtter tårer er nok, Beatrice

Mandag 14.02.11:

• Delikatessen

• Djevelens orkester

• Señor Torpedo

• Resistansen

---

• Philemon Arthur and the Dung

• Femtakt filosofi

• Din kjole lukter bensin, mor

• En for orgelet og en for meg

• Tumor i ditt hjerte
  

• Diamant til kull

• Psycho under min hatt

• Svarte katter og flosshatter

• Hjerteknuser

---

• Ompa til du dør

• Bøn fra helvete

• Maestro

-------------------------------------------

• KGB
  

• Sju bøtter tårer er nok, Beatrice
  

---

• Die Polizei
  

For spesielt interesserte! (aka Ønskeliste)

Det er merkelig hvordan jeg ikke blogger når jeg har mye å blogge om. Ser to muligen forklaringer. 1: Jeg har for mye å gjøre de gangene det er mye å blogge om. 2: Det er vanskeligere å sette ord på, beskrive og forklare sånne store ting som å kjøpe hus og flytte og slikt, enn det er å skrive om en konsert. Jeg hadde til og med begynt på et langt innlegg om huskjøp og følelser rundt det, men ble aldri ferdig. Det får komme når det kommer.

Nå er det en uke til jeg blir 24(!). Jeg har tenkt en stund på å legge ut ønskeliste her, men kom ikke på det før det i går ble lagt ut ønskeliste på en blogg jeg leser. Da kom jeg på at det gjerne var på tide for meg og. Så hvis noen vil kjøpe gave til meg, og ikke har gjort det til nå, here you are. Til evt andre: Ingen lesetvang ;)

- Penger til festivalpass. Vil på en utenbys festival i sommer, selv om vi kjøper hus. Men siden vi ikke kan reise på mange må jeg ønske meg penger til vi får se litt mer av lineup-en, nytter ikke med festivalpass til noe som viser seg å bli stort sett dritt.
- Penger til reise/ferie. Fordi det ikke blir så lett å få lagt av noe selv fra sommeren av.
- Brune støvletter som går litt oppover leggen, med litt hæl, men slik at de fortsatt går ann å gå på. (str ca 40)
- Litt stor taske, brun eller evt blå, ikke i tøy.
- Joggesko (str ca 40)
- Gavekort på IKEA! (Kommer til å trenge det!)
- Gavekort på teateret.
- Gavekort på Folken o.l.
- Bøker. Det er alltid kjekt med bøker.
- Dill. Med dill mener jeg f.eks skjerf, smykker, øredobber, leggvarmere, knestrømper, etc.
- Musikk.

• Vinyl: Kråkesølv - Bomtur til jorda, Kaizers - Ompa til du dør og Evig pint (haha!)
• CD: Grand Island - Songs From Östra Knoll 1.22, Kvelertak - Kvelertak, Kråkesølv - Trådnøsting og Bomtur til jorda, Kaizers - Violeta Violeta I vanl. utg, The Brigade - Dead mans gold, Nephew - alt før DanmarkDenmark.

- Klær. Evt gavekort på klesbutikker.
- Lyst, fint sengeteppe.
- TV-serier på DVD (i første rekke House MD, Stargate SG-1, Stargate Atlantis, men også Scrubs, Futurama, Eureka, Chuck, MASH (hvis det finnes på DVD?), etc).
- En fin og koselig sparegris som det er vanskelig å få pengene ut av.

Og sånn ellers: At alle er glade og fornøyde, verdensfred, fritt Palestina, ny leder og regjering i Egypt, selvstendig Vest-Sahara og bedre kommuneøkonomi. Regner med å få de fleste av de siste punktene her oppfylt altså!