2010 har på mange måter vært et stabilt år, samtidig som det for meg har inneholdt en av de store overgangene i livet: Å gå fra å være student til arbeidstaker. Jeg har på forskjellige nivå gått på skole helt fra august 1994 til juni 2010, det blir en del år til sammen. Riktig nok hadde jeg et år av etter videregående, men da skulle jeg fortsatt studere, jeg bare ventet litt. Nå skal jeg jobbe, og drive med det i mange år. Jeg tror nok jeg kommer til å studere mer, men sannsynligheten er vel heller mindre for å bli fulltidsstudent igjen - det er ikke så mye penger i det!
Det er greit å jobbe - når arbeidsdagen er slutt er det ikke lekser og eksamener å tenke på, og den 12. hver måned kommer mer enn de lusne kronene fra lånekassen inn på konto. Det er fint å ha ansvar, selv om det også kan være skremmende å være 23 år og ha ansvar for en avdeling med 28 beboere/pasienter og 9 ansatte på jobb (der de fleste er eldre enn meg, og har jobbet der lenger). Det er fint å føle at jeg lærer noe nytt hele tiden, men også føler meg trygg i rollen min. Det er fint å vite at jeg har lyst å lese meg opp på faglig stoff, men om jeg venter til jeg har litt mer ork stryker jeg ikke eksamen av den grunn. Men jeg savner å være student. Savner å sitte i forelesningssalen å fjolle med jentene - og like mye å sitte i forelesningssalen og følge med på interessante forelesninger. Jeg savner å kunne bli hjemme med god samvittighet om jeg føler meg litt for sliten en dag.
Å kunne planlegge turer og aktiviteter uten å sitte med turnusen forann meg. Jeg savner å møte jentene på lesesalen for eksamenslesing eller oppgaveskriving - eller jeg savner hvertfall pausene vi tok, i den kalde kantina eller varme solveggen. Jeg savner nyttårssoareer, klassefester og andre sosiale happenings. Jeg savner følelsen av å være ferdig med eksamen og ha ferie hele julen. Men det går bra, og heldigvis har vi fortsatt kontakt, den harde kjernen fra studietiden, selv om det er litt av en utfordring å finne dager der 5 personer med forskjellig turnus og arbeidshelg er ledige samtidig!Et annet viktig stikkord for 2010 er musikk. 10.02.2010 var jeg på Kaizerskonsert, og ble "frelst". Gjennom interessen for Kaizers har interessen for musikk utviklet seg, og jeg har hørt på og oppdaget mye musikk jeg ellers ikke ville hørt. Jeg har også prioritert en rekke konserter i løpet av året, og selv om jeg alltid har likt å gå på konsert har interessen og gleden ved det bare blitt større! De beste konsertene i år har vært Kaizers på Folken i februar, Iron Maiden på Koengen i Bergen i august, Skambankt på Bluebox, Grimstad i september og Skambankt på Tribute i desember.
Selv om det var Kaizers som åpnet øynene (eller ørene?) mine for musikken, er allikevel Skambankt det bandet som har preget 2010 mest, hvertfall høsten. I vår smilte jeg fornøyd og fortalte at jeg skulle se Skambankt i år, hvertfall en og antagelig to ganger. Nå skal jeg ikke skryte på meg å være på topplisten over de som har sett bandet flest ganger live, men når året tok slutt hadde det hvertfall blitt 8 fantastiske konsertopplevelser med dem! Jeg har blitt spurt om jeg ikke går lei, men det er snarer tvert i mot. Det blir nesten bare kjekkere og kjekkere å se dem, og i tillegg har jeg møtt veldig mange kjekke og hyggelige folk på konserter rundt omkring!
I løpet av året har jeg også gått fra å være hesteeier med hesten satt bort på helfor, til å være hesteeier med hest hjemme et par korte uker, før jeg etter å ha hatt gullgutten min i 6 1/2 år solgte han til en familie på Sola. Det var ikke et lett valg, men jeg kjente det ville bli for mye å ha hest på fulltid, og samtidig ivareta forholdet til Anders, ta godt vare på hunden, jobbe og fungere selv. Jeg hadde nok hatt tid om jeg hadde valgt det, men jeg følte det ble for mye annet som måtte blitt prioritert bort i tilfelle. Selvfølgelig savner jeg han noen ganger fremdeles, men jeg tror det var til det beste. De som kjøpte han er visst fornøyd med kjøpet, han er flott til deres bruk, selv om han kan være bestemt når han får lite trening, for å sitere dem. Men jeg kjenner jeg savner å ha noe å gå til utenfor hjemmet, og skal nok komme meg noen turer i stallen nå på nyåret - heldigvis har jeg jo mange venninner med hest!
2010 har vært alt for mange venner jeg ser alt for sjeldent, men som det uansett er like fint hver gang jeg er med. (You know who you are, love you <3.) Det har vært gode stunder med familien, på Rennesøy, Hebnes og hjemme. Det har vært turer med hunder, kvelder i sofaen, turer på byen, fester i stua og spillekvelder med gode og dårlige tapere og vinnere. Det har vært bacheloroppgave, fordypningspraksis, sommerjobb og fast jobb. Det har vært tur til Krakow. Det har vært mitt livs første chartertur til Tyrkia med syforeningsgjengen for å feire at vi endelig var ferdige sykepleiere. Det har vært en våt sommer og en kald vinter. Det har vært musikk på ørene, og konserter i tide og utide. Det har vært nye og gamle bekjente. Det har vært mange fine øyeblikk med min aller kjæreste. Det har vært oppturer og nedturer, men jevnt over et godt år.
Hva skal jeg gjøre i 2011 da? Det er ikke godt å si enda, men noen stikkord har jeg jo:
- Jobbe! Det er vel det eneste helt sikre...
- Gå på konserter. En del er allerede planlagt, og Kaizers i Spektrum med bra folk blir definitivt et høydepunkt.
- Reise på ferie. Vet ikke helt hvor og når, men noe må vi få til. Har nevnt for Maria muligheten for Krakow til høsten, så da slipper vi vel ikke unna det!
- Skape gode minner med venner og familie. Kanskje noen store, men viktigst av alt alle de små, nære øyeblikkene.
- Lese flere bøker. Jeg lover! (Det får vel telle som et nyttårsforsett.)
- Drive valgkamp. Det må jo til.
- Generelt engasjere meg i saker jeg brenner for.
- Passe på å smile, elske og leve litt ekstra hver dag, fordi det gjør verden til en litt bedre plass! (Hvertfall min egen verden, men det er ikke så mange andre sin verden jeg kan forandre.)
Godt nyttår!
