Det er altså ikke kult når det moshes så hardt og så langt fremme forann en scene uten gjerde at folk faller over scenen, monitorene ramler av kassene de står på, glass knuser (idiotisk av Checkpoint å bruke glass!), og celloen på scenen er i en viss fare for å bli landet på. Det er ikke kult når voksne mannfolk som er dobbelt så tunge som meg holder på å dytte jenter som er ca 2/3 av min vekt over ende uten å vise hensyn. Gjentar: IKKE kult. Det er ikke kult når samme fyren blir konfrontert med dette etterpå, og sier at hvis vi ikke klarer oss i moshen får vi bare se til å stå en annen plass. (Viser seg i ettertid at fyren er med i bandet Haggis.. Som om det betyr noe. Jeg syns han er en idiot, og har gitt han beskjed om det.) Som jeg har nevnt før, jeg nekter å forholde meg til at det ikke skal gå ann å stå fremst på en konsert og ta av der uten å ville være med i en mosh pit! For all del, kos dere med å lage kaos og falle rundt og dytte hverandre hvis dere liker det. Men det er faktisk ikke vits å gjøre det i de første to-tre rekkene. Der kan vel de som faktisk har tenkt å se på scenen få stå. Og når scenen som nevnt ikke har sperringer kan man hvertfall holde seg litt bak - eller i det minste vise littegrann hensyn! Jeg blir så eitrende sint at jeg setter pekefingen i trynet på folk og ber de skjerpe seg. Hadde jeg vært mann hadde jeg definitivt blitt slått ned i går. Kanskje det hadde vært like greit, for da hadde de ikke fått lov å være der.
Sånn, der var det sagt. Det gjorde godt. Så over til konserten: Fantastisk! Honningbarna bare leverer for fullt, kjører rett frem, setter klampen i bånn og ingenting kan stoppe dem. Har ikke opplevd et slikt kick på konsert siden.. Grimstad sikkert. Bare gå inn i ekstase og ta helt av til musikken. Publikum begynte litt dødt de første par sangene, men så tok det helt av, på godt og på vondt. Kan klage mye over moshing, men det er jo allikevel med å skape trøkk i et publikum da. Men det var kjempestemning før folk begynte å falle over scenen og! Har ikke setlista, og har ingen sjans til å huske den, til tross for edruelighet. De begynte hvertfall med La alarmane gå, fortsatte med Fri Palestina og Borgerskapets. Jeg vet at Desperado tok helt av og hadde vilt publikumtekke. Jeg vet at de spilte Yankeesane kommer fordi de på forhånd sa de hadde en overraskelse i den - hva det var fikk jeg aldri med meg, var opptatt med å overleve. Alle sangene fra EPen skapte selvfølgelig godt stemning, og Noen å hate er jo en hit. Våkn opp! var ekstranummer, og er blant mine absolutt favorittlåter fra Honningbarna. Perfekt avslutning.
Det er en fare for at jeg ikke har landet ennå. Men det er fantastisk mye lettere å skrive konsertinnlegg når følelsene fremdeles sitter i kroppen. Jeg gleder meg allerede som en unge til Kristiansand 18. mars.
lørdag 26. februar 2011
torsdag 24. februar 2011
Kaizers Orchestra @ Folken 11.-14. februar 2011
Selv om det ikke har komt blogginnlegg så var jeg altså på Folken og så Kaizers 11., 12. og 14. februar. Og okey, jeg vet at to uker er for lang tid på å få ut en konsertoppsummering. Men det har vært en del som har foregått, for å si det mildt. Og jeg har funnet ut at det er enklere å blogge om 1-2 Skambanktkonserter enn 3 Kaizerskonserter. Men men, nå kommer det, bedre sent enn aldri.
Jeg hadde tre veldig forskjellige opplevelser de tre dagene vi så dem. Fredagen var... vel, helt ærlig? En skuffelse. Ikke fordi jeg ikke hadde en fin kveld, det hadde jeg. Men det var noe som manglet. Følte bandet var lite levende og engasjerte, men etter å ha lest hva andre har skrevet fra samme konsert tror jeg det var mer med meg enn med dem som ga den følelsen. Prioriterte å være sosiale på fredagen, og gikk derfor sammen med en vennegjeng, som ikke ønsket stå fremst eller være veldig tidlig ute. Dermed endte vi midt i salen litt før konsertstart, og hadde ikke fått bygd opp den følelsen som pleier være i forkant av en konsert. Hadde ikke køet, kjent oss nervøse, spente og klare. Fikk dessuten heller ikke fanget opp så mange detaljer på scenen når vi kom såpass langt bak. Og mest av alt tror jeg det var fordi jeg innerst inne hadde en forventning av å bli feid over ende og fortryllet slik som da jeg så dem første gang for et år siden. En del av meg var skeptisk, men innerst inne hadde jeg hele tiden troen på det. Vanskelig å si hvorfor den opplevelsen ikke kom, men den gjorde ikke det.
Lørdagen. En annen historie. Var på Folken et par timer før konsertstart. Møtte noen jenter som hadde reist fra Sverige for å se dem. Hilste på andre bekjente. Køet relativt tidlig, og det var nødvendig. Når dørene åpnet var det nemlig bare å løpe alt vi kunne for å komme fremst - litt anderledes opplevelse enn å være de eneste som står fremme i lange tider før bandet kommer på! Hadde dessuten ikke noen forventning slik som dagen før! Fikk og oppleve detaljene på scenen på en annen måte, og følte ikke i det hele tatt som dagen før at det var en uengasjert sceneopptreden. Største minus med denne konserten var at Sju bøtter tårer var avslutningslåt. Greit nok, liker den bedre live enn på plata, men som siste låt? Neitakk!
Mandagen skulle vi egentlig ikke på noen konsert. Vi visste ikke en gang før helga at Kaizers skulle spille da. Det var et firmaarrangement for IKM. Vi kom inn på gjestelista fordi det hadde vært et lignende arrangement dagen før, og vaktene på Folken hadde bestemt seg for at de måtte få inn noen fans til mandagen, det ble for tamt. Så vi fikk noen plasser, skaffet noen folk og gjorde så godt vi kunne for å lage liv i leiren. På en måte ble denne konserten enda bedre enn lørdagen. Det er noe eget med konserter der du må dra med deg publikum og føler du omtrent har et ansvar for å lage liv. Og ikke minst var det første gang på de tre konsertene at jeg virkelig følte engstelsen for å ikke komme fremst, ikke være der som jeg ville være. Men jeg kom meg dit altså! Settet var noe kortere enn på konsertene i helga, men det gjorde ikke noe, for det var nesten i lengste laget fredag og lørdag. Naturlig nok ble det mindre tønneklatring og hopping for et (stort sett) dødt publikum, men jeg ble allikevel imponert over den innsatsen Janove legger ned i opptredenen sin, til og med på arrangementer som dette. Det så ut til at konserten skulle ende med Sju bøtter denne gangen også, til tross for at vi i de første rekkene hadde sammensverget oss om å rope på andre sanger for å slippe det. Bandet begynte å samle seg fremme, da Terje gikk bort til Janove og sa noe til han. Rett etter spurte Janove om vi virkelig ville ha en sang til, så regner med det var det som ble hvisket om. Selvfølgelig ville vi ha det! Dermed kom Die Polizei på slutten, og så lykkelig på konsert er det en stund siden jeg har vært!
Litt om showet:
Kaizers hadde lovet oss noe stort, nytt, helt totalt anderledes og unikt når det kom til sceneshow. Det de skal ha for er å levere et utrolig gjennomført sceneshow, der det ikke virker som noen ting var overlatt til tilfeldighetene. Å kalle det revolusjonerende nytt vet jeg allikevel ikke helt med. Showet er delt opp i tre "akter". Akt 1 har Violeta-designet med barnevognen som bakgrunn. De spilte up-tempo sigøynermusikk, og åpnet hele pakka med Katastrofen(!!). I akt 2 byttes bakgrunnen, og video/animasjoner som illustrerer låtene er bakgrunn. I denne delen spilte de sanger fra den nye plata, Violeta Violeta vol. I, og holdt ikke tilbake på mye av det nye materialet. Sist, men ikke minst, 3. akt. Da dukket den gamle gassmaskelogoen opp som bakgrunn, og kjente slagere som Maestro, Ompa til du dør og Kontroll på kontinentet (med introduksjon) ble spilt. Likte ikke helt denne oppdelingen med en gang, men det har vokst på meg. Har fallt for ideen, men tror det hadde noen ulemper i praksis. Det ble nemlig litt avbrekk, publikum måtte komme seg på topp igjen for hvert skifte. Dermed fikk vi et publikum som tok mindre av og var mer tilbakeholdne, selv om det var stor allsangfaktor på mange av sangene.
Introduksjonen. De tok introduksjonen både fredag og lørdag. Alle som kjenner Kaizers kjenner denne. Har ikke så mye mer å si enn at det var fint. Veldig fint. Men finest av alt var når Terje hadde blitt presentert og spilte etterpå - og ble avbrutt av Janove som sa "Det e nok nå, Terje. Hvis du vil spela meir gitar får du starta ditt eget band." Stemmer det! Og ja, det ble sagt begge dager.
Scenecrewet var kledd opp i gammeldagse klær for å være en del av miljøet. Lampen oppå pianoet så mistenkelig ut som den hadde samme dekor som blomstene på vol. I coveret. Tangentspilleren Helge leverte noen fine detaljer, som at han åpnet den merkelige kofferten sin og kikket nedi med store øyne mellom to sanger, greide håret sitt etter å ha ropt i megafon i Svarte katter og flosshatter, og skålte mot orgelet i En for orgelet, en for meg. Som sagt, et veldig gjennomført show.
De nye låtene:
Det er alltid spennende å høre nytt materiale live. I løpet av de tre dagene ble alle sangene fra vol. I spilt, og jeg skriver litt om hver.
Philemon Arthur & The Dung: Først spilt av de nye låtene, og var helt nydelig. Utrolig stemning og sangvilje i publikum. Absolutt bra låt, bra plassering i settet.
Diamant til kull: Liker denne veldig godt, og likte den kjempegodt live også. Enkelt.
Femtakt filosofi: Se kommentar Diamant til Kull.
Din kjole lukter bensin, mor: Ja. Absolutt. Publikum tok over tellingen i 2. vers. I tillegg satte publikum i gang å synge "Det lukter bensin av den vakre kjolen din" igjen og igjen, selv før det ble satt i gang fra scenen. Liker slikt.
En for orgelet, en for meg: Kanskje den største skuffelsen. Absolutt en av de beste Violeta-låtene på plata, men den klarte ikke komme til sin rett live. Til tross for stortrommespilling på slutten og voldsom utførsel. Sorry.
Tumor i ditt hjerte: Midt på treet. Hørte bare den en gang, og i introen hørtes det veldig lovende ut. Men ikke helt klaff.
Hjerteknuser: Høy allsangfaktor. Siste i Violeta-delen av settet. Klarer fortsatt ikke helt like denne sangen, og ville derfor ikke hatt den der. Men ser jo at de må ha hitten som siste sang i "akten".
Psycho under min hatt: Ja!
Sju bøtter tårer er nok, Beatrice: Vel, bedre enn på plata. Men som sagt, helt feil å ha den som avslutningssang på hele konserten. Helt feil!!
---
Kaizers er noe spesielt for meg. Da jeg så dem live for første gang for litt over et år siden åpnet de øynene (ørene?) mine for musikk på en helt ny måte. Det ble starten på at konserter ble litt mer enn bare kjekt å gå på en gang i ny og ne. Det la grunnlaget for mange nye bekjentskaper, og et år med mange nydelige opplevelser. Og selv om jeg ikke ble feid over ende slik som da, er det allikevel fint med Kaizerskonserter. Selv om de ikke er det eneste ene favorittbandet, er de absolutt blandt favorittene. Så jeg ser frem til Jærnåttå, Rått og Råde og forhåpentligvis en festival til i sommer!
Setlister!
Fredag 11.02.11:
Lørdag 12.02.11:
Mandag 14.02.11:
Jeg hadde tre veldig forskjellige opplevelser de tre dagene vi så dem. Fredagen var... vel, helt ærlig? En skuffelse. Ikke fordi jeg ikke hadde en fin kveld, det hadde jeg. Men det var noe som manglet. Følte bandet var lite levende og engasjerte, men etter å ha lest hva andre har skrevet fra samme konsert tror jeg det var mer med meg enn med dem som ga den følelsen. Prioriterte å være sosiale på fredagen, og gikk derfor sammen med en vennegjeng, som ikke ønsket stå fremst eller være veldig tidlig ute. Dermed endte vi midt i salen litt før konsertstart, og hadde ikke fått bygd opp den følelsen som pleier være i forkant av en konsert. Hadde ikke køet, kjent oss nervøse, spente og klare. Fikk dessuten heller ikke fanget opp så mange detaljer på scenen når vi kom såpass langt bak. Og mest av alt tror jeg det var fordi jeg innerst inne hadde en forventning av å bli feid over ende og fortryllet slik som da jeg så dem første gang for et år siden. En del av meg var skeptisk, men innerst inne hadde jeg hele tiden troen på det. Vanskelig å si hvorfor den opplevelsen ikke kom, men den gjorde ikke det.
Lørdagen. En annen historie. Var på Folken et par timer før konsertstart. Møtte noen jenter som hadde reist fra Sverige for å se dem. Hilste på andre bekjente. Køet relativt tidlig, og det var nødvendig. Når dørene åpnet var det nemlig bare å løpe alt vi kunne for å komme fremst - litt anderledes opplevelse enn å være de eneste som står fremme i lange tider før bandet kommer på! Hadde dessuten ikke noen forventning slik som dagen før! Fikk og oppleve detaljene på scenen på en annen måte, og følte ikke i det hele tatt som dagen før at det var en uengasjert sceneopptreden. Største minus med denne konserten var at Sju bøtter tårer var avslutningslåt. Greit nok, liker den bedre live enn på plata, men som siste låt? Neitakk!
Mandagen skulle vi egentlig ikke på noen konsert. Vi visste ikke en gang før helga at Kaizers skulle spille da. Det var et firmaarrangement for IKM. Vi kom inn på gjestelista fordi det hadde vært et lignende arrangement dagen før, og vaktene på Folken hadde bestemt seg for at de måtte få inn noen fans til mandagen, det ble for tamt. Så vi fikk noen plasser, skaffet noen folk og gjorde så godt vi kunne for å lage liv i leiren. På en måte ble denne konserten enda bedre enn lørdagen. Det er noe eget med konserter der du må dra med deg publikum og føler du omtrent har et ansvar for å lage liv. Og ikke minst var det første gang på de tre konsertene at jeg virkelig følte engstelsen for å ikke komme fremst, ikke være der som jeg ville være. Men jeg kom meg dit altså! Settet var noe kortere enn på konsertene i helga, men det gjorde ikke noe, for det var nesten i lengste laget fredag og lørdag. Naturlig nok ble det mindre tønneklatring og hopping for et (stort sett) dødt publikum, men jeg ble allikevel imponert over den innsatsen Janove legger ned i opptredenen sin, til og med på arrangementer som dette. Det så ut til at konserten skulle ende med Sju bøtter denne gangen også, til tross for at vi i de første rekkene hadde sammensverget oss om å rope på andre sanger for å slippe det. Bandet begynte å samle seg fremme, da Terje gikk bort til Janove og sa noe til han. Rett etter spurte Janove om vi virkelig ville ha en sang til, så regner med det var det som ble hvisket om. Selvfølgelig ville vi ha det! Dermed kom Die Polizei på slutten, og så lykkelig på konsert er det en stund siden jeg har vært!
Litt om showet:
Kaizers hadde lovet oss noe stort, nytt, helt totalt anderledes og unikt når det kom til sceneshow. Det de skal ha for er å levere et utrolig gjennomført sceneshow, der det ikke virker som noen ting var overlatt til tilfeldighetene. Å kalle det revolusjonerende nytt vet jeg allikevel ikke helt med. Showet er delt opp i tre "akter". Akt 1 har Violeta-designet med barnevognen som bakgrunn. De spilte up-tempo sigøynermusikk, og åpnet hele pakka med Katastrofen(!!). I akt 2 byttes bakgrunnen, og video/animasjoner som illustrerer låtene er bakgrunn. I denne delen spilte de sanger fra den nye plata, Violeta Violeta vol. I, og holdt ikke tilbake på mye av det nye materialet. Sist, men ikke minst, 3. akt. Da dukket den gamle gassmaskelogoen opp som bakgrunn, og kjente slagere som Maestro, Ompa til du dør og Kontroll på kontinentet (med introduksjon) ble spilt. Likte ikke helt denne oppdelingen med en gang, men det har vokst på meg. Har fallt for ideen, men tror det hadde noen ulemper i praksis. Det ble nemlig litt avbrekk, publikum måtte komme seg på topp igjen for hvert skifte. Dermed fikk vi et publikum som tok mindre av og var mer tilbakeholdne, selv om det var stor allsangfaktor på mange av sangene.
Introduksjonen. De tok introduksjonen både fredag og lørdag. Alle som kjenner Kaizers kjenner denne. Har ikke så mye mer å si enn at det var fint. Veldig fint. Men finest av alt var når Terje hadde blitt presentert og spilte etterpå - og ble avbrutt av Janove som sa "Det e nok nå, Terje. Hvis du vil spela meir gitar får du starta ditt eget band." Stemmer det! Og ja, det ble sagt begge dager.
Scenecrewet var kledd opp i gammeldagse klær for å være en del av miljøet. Lampen oppå pianoet så mistenkelig ut som den hadde samme dekor som blomstene på vol. I coveret. Tangentspilleren Helge leverte noen fine detaljer, som at han åpnet den merkelige kofferten sin og kikket nedi med store øyne mellom to sanger, greide håret sitt etter å ha ropt i megafon i Svarte katter og flosshatter, og skålte mot orgelet i En for orgelet, en for meg. Som sagt, et veldig gjennomført show.
De nye låtene:
Det er alltid spennende å høre nytt materiale live. I løpet av de tre dagene ble alle sangene fra vol. I spilt, og jeg skriver litt om hver.
Philemon Arthur & The Dung: Først spilt av de nye låtene, og var helt nydelig. Utrolig stemning og sangvilje i publikum. Absolutt bra låt, bra plassering i settet.
Diamant til kull: Liker denne veldig godt, og likte den kjempegodt live også. Enkelt.
Femtakt filosofi: Se kommentar Diamant til Kull.
Din kjole lukter bensin, mor: Ja. Absolutt. Publikum tok over tellingen i 2. vers. I tillegg satte publikum i gang å synge "Det lukter bensin av den vakre kjolen din" igjen og igjen, selv før det ble satt i gang fra scenen. Liker slikt.
En for orgelet, en for meg: Kanskje den største skuffelsen. Absolutt en av de beste Violeta-låtene på plata, men den klarte ikke komme til sin rett live. Til tross for stortrommespilling på slutten og voldsom utførsel. Sorry.
Tumor i ditt hjerte: Midt på treet. Hørte bare den en gang, og i introen hørtes det veldig lovende ut. Men ikke helt klaff.
Hjerteknuser: Høy allsangfaktor. Siste i Violeta-delen av settet. Klarer fortsatt ikke helt like denne sangen, og ville derfor ikke hatt den der. Men ser jo at de må ha hitten som siste sang i "akten".
Psycho under min hatt: Ja!
Sju bøtter tårer er nok, Beatrice: Vel, bedre enn på plata. Men som sagt, helt feil å ha den som avslutningssang på hele konserten. Helt feil!!
---
Kaizers er noe spesielt for meg. Da jeg så dem live for første gang for litt over et år siden åpnet de øynene (ørene?) mine for musikk på en helt ny måte. Det ble starten på at konserter ble litt mer enn bare kjekt å gå på en gang i ny og ne. Det la grunnlaget for mange nye bekjentskaper, og et år med mange nydelige opplevelser. Og selv om jeg ikke ble feid over ende slik som da, er det allikevel fint med Kaizerskonserter. Selv om de ikke er det eneste ene favorittbandet, er de absolutt blandt favorittene. Så jeg ser frem til Jærnåttå, Rått og Råde og forhåpentligvis en festival til i sommer!
Setlister!
Fredag 11.02.11:
Katastrofen
Delikatessen
Djevelens orkester
Señor Torpedo
Sigøynerblod
Resistansen
Philemon Arthur and the Dung
Femtakt filosofi
Din kjole lukter bensin, mor
En for orgelet og en for meg
Diamant til kull
Psycho under min hatt
Svarte katter og flosshatter
Hjerteknuser
Ompa til du dør
Bøn fra helvete
KGB
Kontroll på kontinentet
Maestro
-------------------------------------------
Enden av november
Dieter Meyers Inst.
170
Lørdag 12.02.11:
Katastrofen
Delikatessen
Djevelens orkester
Señor Torpedo
Sigøynerblod
Resistansen
Philemon Arthur and the Dung
Femtakt filosofi
Din kjole lukter bensin, mor
En for orgelet og en for meg
Diamant til kull
Psycho under min hatt
Svarte katter og flosshatter
Hjerteknuser
Ompa til du dør
Bøn fra helvete
Kontroll på kontinentet
Maestro
-------------------------------------------
KGB
Dieter Meyers Inst.
Sju bøtter tårer er nok, Beatrice
Mandag 14.02.11:
Delikatessen
Djevelens orkester
Señor Torpedo
Resistansen
Philemon Arthur and the Dung
Femtakt filosofi
Din kjole lukter bensin, mor
En for orgelet og en for meg
- Tumor i ditt hjerte
Diamant til kull
Psycho under min hatt
Svarte katter og flosshatter
Hjerteknuser
Ompa til du dør
Bøn fra helvete
Maestro
-------------------------------------------
- KGB
Sju bøtter tårer er nok, Beatrice
Die Polizei
fredag 11. februar 2011
For spesielt interesserte! (aka Ønskeliste)
Det er merkelig hvordan jeg ikke blogger når jeg har mye å blogge om. Ser to muligen forklaringer. 1: Jeg har for mye å gjøre de gangene det er mye å blogge om. 2: Det er vanskeligere å sette ord på, beskrive og forklare sånne store ting som å kjøpe hus og flytte og slikt, enn det er å skrive om en konsert. Jeg hadde til og med begynt på et langt innlegg om huskjøp og følelser rundt det, men ble aldri ferdig. Det får komme når det kommer.
Nå er det en uke til jeg blir 24(!). Jeg har tenkt en stund på å legge ut ønskeliste her, men kom ikke på det før det i går ble lagt ut ønskeliste på en blogg jeg leser. Da kom jeg på at det gjerne var på tide for meg og. Så hvis noen vil kjøpe gave til meg, og ikke har gjort det til nå, here you are. Til evt andre: Ingen lesetvang ;)
- Penger til festivalpass. Vil på en utenbys festival i sommer, selv om vi kjøper hus. Men siden vi ikke kan reise på mange må jeg ønske meg penger til vi får se litt mer av lineup-en, nytter ikke med festivalpass til noe som viser seg å bli stort sett dritt.
- Penger til reise/ferie. Fordi det ikke blir så lett å få lagt av noe selv fra sommeren av.
- Brune støvletter som går litt oppover leggen, med litt hæl, men slik at de fortsatt går ann å gå på. (str ca 40)
- Litt stor taske, brun eller evt blå, ikke i tøy.
- Joggesko (str ca 40)
- Gavekort på IKEA! (Kommer til å trenge det!)
- Gavekort på teateret.
- Gavekort på Folken o.l.
- Bøker. Det er alltid kjekt med bøker.
- Dill. Med dill mener jeg f.eks skjerf, smykker, øredobber, leggvarmere, knestrømper, etc.
- Musikk.
- Lyst, fint sengeteppe.
- TV-serier på DVD (i første rekke House MD, Stargate SG-1, Stargate Atlantis, men også Scrubs, Futurama, Eureka, Chuck, MASH (hvis det finnes på DVD?), etc).
- En fin og koselig sparegris som det er vanskelig å få pengene ut av.
Og sånn ellers: At alle er glade og fornøyde, verdensfred, fritt Palestina, ny leder og regjering i Egypt, selvstendig Vest-Sahara og bedre kommuneøkonomi. Regner med å få de fleste av de siste punktene her oppfylt altså!
Nå er det en uke til jeg blir 24(!). Jeg har tenkt en stund på å legge ut ønskeliste her, men kom ikke på det før det i går ble lagt ut ønskeliste på en blogg jeg leser. Da kom jeg på at det gjerne var på tide for meg og. Så hvis noen vil kjøpe gave til meg, og ikke har gjort det til nå, here you are. Til evt andre: Ingen lesetvang ;)
- Penger til festivalpass. Vil på en utenbys festival i sommer, selv om vi kjøper hus. Men siden vi ikke kan reise på mange må jeg ønske meg penger til vi får se litt mer av lineup-en, nytter ikke med festivalpass til noe som viser seg å bli stort sett dritt.
- Penger til reise/ferie. Fordi det ikke blir så lett å få lagt av noe selv fra sommeren av.
- Brune støvletter som går litt oppover leggen, med litt hæl, men slik at de fortsatt går ann å gå på. (str ca 40)
- Litt stor taske, brun eller evt blå, ikke i tøy.
- Joggesko (str ca 40)
- Gavekort på IKEA! (Kommer til å trenge det!)
- Gavekort på teateret.
- Gavekort på Folken o.l.
- Bøker. Det er alltid kjekt med bøker.
- Dill. Med dill mener jeg f.eks skjerf, smykker, øredobber, leggvarmere, knestrømper, etc.
- Musikk.
- Vinyl: Kråkesølv - Bomtur til jorda, Kaizers - Ompa til du dør og Evig pint (haha!)
- CD: Grand Island - Songs From Östra Knoll 1.22, Kvelertak - Kvelertak, Kråkesølv - Trådnøsting og Bomtur til jorda, Kaizers - Violeta Violeta I vanl. utg, The Brigade - Dead mans gold, Nephew - alt før DanmarkDenmark.
- Lyst, fint sengeteppe.
- TV-serier på DVD (i første rekke House MD, Stargate SG-1, Stargate Atlantis, men også Scrubs, Futurama, Eureka, Chuck, MASH (hvis det finnes på DVD?), etc).
- En fin og koselig sparegris som det er vanskelig å få pengene ut av.
Og sånn ellers: At alle er glade og fornøyde, verdensfred, fritt Palestina, ny leder og regjering i Egypt, selvstendig Vest-Sahara og bedre kommuneøkonomi. Regner med å få de fleste av de siste punktene her oppfylt altså!
lørdag 29. januar 2011
Se opp, se fram. Det e på tide med et nytt program ...
... La inntrykk fylla deg. Ta imot!
Jeg hadde innstilt meg på at det skulle gå _minst_ et halvt år, kanskje opptil 2-3 år, før jeg skulle få se Skambankt på en scene igjen. Jeg hadde fokusert på andre ting enn det, begynte å byge opp forventninger til Kaizers-konsertene det kommende året, gledet meg til dem, og nesten overbevist meg selv om at når jeg bare så Kaizers live igjen ville jeg være tilbake til at det ikke finnes noe band som kan komme i nærheten av å måle seg med dem. Og så kom nyheten om at Skambankt skulle spille på Kjetil Wolds minnekonsert (som forøvrig ga 150.000 i inntekt til Kjetil Wolds minnefond for unge, lokale musikere). Helt på virkelig, bare en måned og ti dager etter det som skulle være siste konserten på lang, lang tid! Og plutselig er jeg tilbake til at jeg virkelig, virkelig ikke vil de skal ha livepause. Jeg har så lite lyst å vente flere år før jeg kan se Skambankt på en scene igjen at det ikke er til å tro.
Konserten ja. De solgte vafler og kaker i Akvariet. Det kan vi like. Stemmer for vaffelsalg på alle Folkens arrangementer videre! Kan kanskje hjelpe på økonomien når tilskuddene synker og kravene øker? Møtte Thomas og faren hans, hyggelig å treffe dem igjen. Senere kom også Christian fra Flekkefjord og kjæresten hans som jeg aldri har klart å lære meg navnet på. Var flere av de ivrige "lokale" Skambanktfansen som ikke klarte være der. Synd.
Programmet i Storsalen på Folken var slik: The September When, Tønes, Arlie Mucks, Battle of Jericho, Elise Vatsvaag, I Was A King og Skambankt til slutt. Det var ikke de store høydepunktene før Skambankt, men koselig var det. Morten Abel hadde influensa, men leverte sitt med September When allikevel. Stilte oss fremst til Tønes. Kan ikke noe annet enn å like den litt naive visessangen på Sokndalsmål :) Elise Vatsvaag hørte vi på Frøya for litt over et år siden, men da bare med akustisk gitar. Var anderledes å høre med fullt band, og hun har beveget seg mer fra romantiske vise-pop til pop-pop. Men søt jente med scenetekke. Ellers var det en smånazi vakt som nektet meg å bruke kompaktkameraet mitt. "Bare mobilkamera." Javel.. Hvorfor? Menmen. Tok noen bilder med iPhonen, men gadd ikke en gang begynne å stresse med det når Skambankt spilte. Heldigvis har jeg jo bilder av dem fra før ;)
Og så Skambankt ja. Det er lenge siden jeg har kjent meg så spent og klar før en konsert. De hadde trekt teppet forann scenen, og brukte en god stund på å rigge om. Publikum ropte på Skambankt, og alle var klare. Hadde en gjeng med FRPere i ryggen, kan jo gjerne bli spart for slikt, men ellers var det greit. Var veldig spent på settet, siden det var kortere spilletid enn til vanlig. Men kjekt å være på Skambanktkonsert igjen uten å nesten kunne setlista i hodet.
De kom på , og åpnet med Vår bør. Ikke nødvendigvis mitt førstevalg, men det gjør ingenting. Følelsen av å være der igjen var nydelig. Kjenne energien, synge med på de kjente sangene. Leve seg inn i stiuasjonen, legge bort bekymringer og kav fra hverdagen. Se opp, se fram og la inntrykk fylle seg. Savnet noen slagere som Me Sa Nei og Slukk Meg, men de tok det igjen med å spille Stormkast (som Terje som vanlig sang feil i). Kan ikke forstå at før jeg hadde hørt den på noen konserter hadde jeg et veldig nøytralt forhold til Stormkast. Nå er det en av de absolutte favorittene fra min absolutt yndlings Skambankt-plate. Og så spilte de Panzersjokk! Jeg hadde faktisk sagt rett før de skulle på at det hadde vært stilig med Panzersjokk, og den fikk vi. Det så ut som de koste seg med å spille igjen, og hadde masse energi og innsats. Desverre var lyden elendig, bass-solo uten basslyd er ikke helt det store på en måte. Men slike irritasjoner kommer i bakgrunnen når Skambankt er på scenen.
Setlista:
Vår Bør
Skambankt
Dynasti
Malin
Panzersjokk
Mantra
Stormkast #1
O Desverre
Så nå sitter jeg som sagt igjen med følelsen av at jeg ikke vil de skal ha pause. Drømmer om at de mot formodning dukker opp på Jærnåttå. Eller at det blir konserter i Danmark i sommer. Men de kommer tilbake uansett, selv om det kan bli lenge til. Og når de kommer skal vi være der!
Jeg hadde innstilt meg på at det skulle gå _minst_ et halvt år, kanskje opptil 2-3 år, før jeg skulle få se Skambankt på en scene igjen. Jeg hadde fokusert på andre ting enn det, begynte å byge opp forventninger til Kaizers-konsertene det kommende året, gledet meg til dem, og nesten overbevist meg selv om at når jeg bare så Kaizers live igjen ville jeg være tilbake til at det ikke finnes noe band som kan komme i nærheten av å måle seg med dem. Og så kom nyheten om at Skambankt skulle spille på Kjetil Wolds minnekonsert (som forøvrig ga 150.000 i inntekt til Kjetil Wolds minnefond for unge, lokale musikere). Helt på virkelig, bare en måned og ti dager etter det som skulle være siste konserten på lang, lang tid! Og plutselig er jeg tilbake til at jeg virkelig, virkelig ikke vil de skal ha livepause. Jeg har så lite lyst å vente flere år før jeg kan se Skambankt på en scene igjen at det ikke er til å tro.
Konserten ja. De solgte vafler og kaker i Akvariet. Det kan vi like. Stemmer for vaffelsalg på alle Folkens arrangementer videre! Kan kanskje hjelpe på økonomien når tilskuddene synker og kravene øker? Møtte Thomas og faren hans, hyggelig å treffe dem igjen. Senere kom også Christian fra Flekkefjord og kjæresten hans som jeg aldri har klart å lære meg navnet på. Var flere av de ivrige "lokale" Skambanktfansen som ikke klarte være der. Synd.
Programmet i Storsalen på Folken var slik: The September When, Tønes, Arlie Mucks, Battle of Jericho, Elise Vatsvaag, I Was A King og Skambankt til slutt. Det var ikke de store høydepunktene før Skambankt, men koselig var det. Morten Abel hadde influensa, men leverte sitt med September When allikevel. Stilte oss fremst til Tønes. Kan ikke noe annet enn å like den litt naive visessangen på Sokndalsmål :) Elise Vatsvaag hørte vi på Frøya for litt over et år siden, men da bare med akustisk gitar. Var anderledes å høre med fullt band, og hun har beveget seg mer fra romantiske vise-pop til pop-pop. Men søt jente med scenetekke. Ellers var det en smånazi vakt som nektet meg å bruke kompaktkameraet mitt. "Bare mobilkamera." Javel.. Hvorfor? Menmen. Tok noen bilder med iPhonen, men gadd ikke en gang begynne å stresse med det når Skambankt spilte. Heldigvis har jeg jo bilder av dem fra før ;)
Og så Skambankt ja. Det er lenge siden jeg har kjent meg så spent og klar før en konsert. De hadde trekt teppet forann scenen, og brukte en god stund på å rigge om. Publikum ropte på Skambankt, og alle var klare. Hadde en gjeng med FRPere i ryggen, kan jo gjerne bli spart for slikt, men ellers var det greit. Var veldig spent på settet, siden det var kortere spilletid enn til vanlig. Men kjekt å være på Skambanktkonsert igjen uten å nesten kunne setlista i hodet.
De kom på , og åpnet med Vår bør. Ikke nødvendigvis mitt førstevalg, men det gjør ingenting. Følelsen av å være der igjen var nydelig. Kjenne energien, synge med på de kjente sangene. Leve seg inn i stiuasjonen, legge bort bekymringer og kav fra hverdagen. Se opp, se fram og la inntrykk fylle seg. Savnet noen slagere som Me Sa Nei og Slukk Meg, men de tok det igjen med å spille Stormkast (som Terje som vanlig sang feil i). Kan ikke forstå at før jeg hadde hørt den på noen konserter hadde jeg et veldig nøytralt forhold til Stormkast. Nå er det en av de absolutte favorittene fra min absolutt yndlings Skambankt-plate. Og så spilte de Panzersjokk! Jeg hadde faktisk sagt rett før de skulle på at det hadde vært stilig med Panzersjokk, og den fikk vi. Det så ut som de koste seg med å spille igjen, og hadde masse energi og innsats. Desverre var lyden elendig, bass-solo uten basslyd er ikke helt det store på en måte. Men slike irritasjoner kommer i bakgrunnen når Skambankt er på scenen.
Setlista:
Vår Bør
Skambankt
Dynasti
Malin
Panzersjokk
Mantra
Stormkast #1
O Desverre
Så nå sitter jeg som sagt igjen med følelsen av at jeg ikke vil de skal ha pause. Drømmer om at de mot formodning dukker opp på Jærnåttå. Eller at det blir konserter i Danmark i sommer. Men de kommer tilbake uansett, selv om det kan bli lenge til. Og når de kommer skal vi være der!
onsdag 19. januar 2011
Rakrygget tillitsvalgt (som gleder seg til neste fredag)
Jo, nå har jeg blitt plasstillitsvalgt for sykepleierforbundet på jobben min. Tillitsvalgt for ganske mange voksne mennesker. Litt skremmende. Men litt spennende også. Håper bare jeg får kurs og opplæring slik jeg har blitt lovet ;)
Ellers.. Ryggen er blitt bra, og jeg er tilbake i fullt arbeid uten tilrettelegging. Ikke det at det var så mye hjelp i tilretteleggingen - angrer som en helt på at jeg gikk de første dagene etter jeg fikk vondt, for man skal ikke være på jobb når man har så vondt at man ikke klarer stå beint. Det ble leid inn folk i tillegg til meg, men når det f.eks er leid inn hjelpepleier på siden, men det svømmer over av travle sykepleieroppgaver hjelper det ikke så veldig mye å slippe å ta de tyngste stellene. Men helt ærlig vet jeg ikke hvordan vi skulle fått til sist uke om ikke både jeg og ei til hadde tilrettelegging, for det var så travelt. Flaks i uflaksen får vi kalle det!
På fredag reiser Anders til Trondheim og Urørtfinalen, der han skal heie frem Honningbarna. (For å stemme på dem, send U 5 til 1987. Gjør det!). På fredag spiller Kråkesølv på Folken. Hva jeg skal? På kveldsvakt på Kleppheimen, selvfølgelig. Sånn er det jo. Det må man bare leve med. Jeg får heller glede meg til neste fredag. Da er det minnekonsert for musikkjournalisten Kjetil Wold, som døde i fjor. Gjett hvem som skal spille der! Jeg kan gi noen hint: Bandet (og de fleste av bandmedlemmene) har røtter på Jæren. Det begynner på S.. De har egentlig konsertpause nå. Og det blir 9. gang jeg ser dem live! :D Fineste Skambankt som jeg ikke trodde jeg skulle se igjen før i beste fall til sommeren, i verste fall om tre år! Vet ikke hvor langt set de skal ha da, men om det blir tre eller ti låter skal jeg nyte det :)
Neste fredag kommer visst også Kaizersplata i posten. Det blir sikkert også kjekt. Uansett ser jeg frem til neste helg. Blogges da! :)
Ellers.. Ryggen er blitt bra, og jeg er tilbake i fullt arbeid uten tilrettelegging. Ikke det at det var så mye hjelp i tilretteleggingen - angrer som en helt på at jeg gikk de første dagene etter jeg fikk vondt, for man skal ikke være på jobb når man har så vondt at man ikke klarer stå beint. Det ble leid inn folk i tillegg til meg, men når det f.eks er leid inn hjelpepleier på siden, men det svømmer over av travle sykepleieroppgaver hjelper det ikke så veldig mye å slippe å ta de tyngste stellene. Men helt ærlig vet jeg ikke hvordan vi skulle fått til sist uke om ikke både jeg og ei til hadde tilrettelegging, for det var så travelt. Flaks i uflaksen får vi kalle det!
På fredag reiser Anders til Trondheim og Urørtfinalen, der han skal heie frem Honningbarna. (For å stemme på dem, send U 5 til 1987. Gjør det!). På fredag spiller Kråkesølv på Folken. Hva jeg skal? På kveldsvakt på Kleppheimen, selvfølgelig. Sånn er det jo. Det må man bare leve med. Jeg får heller glede meg til neste fredag. Da er det minnekonsert for musikkjournalisten Kjetil Wold, som døde i fjor. Gjett hvem som skal spille der! Jeg kan gi noen hint: Bandet (og de fleste av bandmedlemmene) har røtter på Jæren. Det begynner på S.. De har egentlig konsertpause nå. Og det blir 9. gang jeg ser dem live! :D Fineste Skambankt som jeg ikke trodde jeg skulle se igjen før i beste fall til sommeren, i verste fall om tre år! Vet ikke hvor langt set de skal ha da, men om det blir tre eller ti låter skal jeg nyte det :)
Neste fredag kommer visst også Kaizersplata i posten. Det blir sikkert også kjekt. Uansett ser jeg frem til neste helg. Blogges da! :)
lørdag 15. januar 2011
Sett Maria Amelie fri!
Maria Amelie ble arrestert onsdag 13.01.2011. 8 politifolk pågrep en ung kvinne som ikke har gitt uttrykk for agresjon, som om hun skulle vært et farlig udyr. Politisk har hun kanskje vært et udyr for noen. Hun har gitt stemme og ansikt til en gruppe uten rettigheter eller muligheter. Det er ikke så lett å håndtere, de bør helst være tall på et papir, og hvertfall ikke stå frem på en måte som treffer store deler av det norske folk i hjertet.
Mange har sagt så mye bra om Maria Amelie-saken, og jeg vet ikke hvor mye mer jeg kan kommer med selv. Men mange har også sagt mye dumt, og jeg kjenner det trekker i meg. Det snakkes om likhet for loven, om at hun bare er en kjendis som tjener på dette, at hun har utnyttet systemet på det groveste. På den andre siden er det de som sier at hun må få bli, få heller ut alle de som ikke er så vellykket som henne, Krekar, kriminelle, uintegrerte, uintelligente, uskolerter, arbeidsløse, mindre ressurssterke, etc, etc (muligens satt en smule på spissen).
Hvorfor jeg støtter Maria Amelie og krever at hun skal få bli? Jeg skal innrømme min første tanke: "Det var jo synd.. Men nå er jo loven en gang slik, og hun må jo behandles likt som alle andre." Men jeg tenkte meg om et par ganger til. Skal vi støtte utvisninger på bakgrunn av lover vi syns er helt på trynet? Nei. Og det er noe grunnleggende feil når en umyndig ungdom kan komme til Norge, leve her i årevis, og så bli kastet ut igjen. I mine øyne gjelder det om nevnt ungdom har fått til å utdanne seg, tatt det i det kulturelle liv skrevet bok, skapt et stort nettverk og blitt vel integrert. Men det gjelder også om nevnt ungdom ikke hadde noen skolegang, ikke hadde tatt del i de "riktige" fritidsaktivitetene og aldri kunne tenkt seg å skrive en bok, knapt nok lese en. For det er menneskeverdet dette handler om, og det at i løpet av så lang tid skapes det tilknytning og tilhørighet til mennesker, steder og kultur. Dette handler om å være human, og se bak tall og prinsipper, på menneskene dette egentlig handler om.
Og selvfølgelig er Maria Amelie unik, trolig har få klart å få til det hun har fått til. Og nettopp det gjør henne så viktig som ansikt utad, som gjør det så utrolig stort og modig av henne å vise seg i rampelyset slik hun har gjort. Fordi hun viser at de papirløse ikke er en grå masse av folk som ikke kan og ikke vil, men at de er individer med kunnskaper, meninger og ressurser, alle på sitt nivå.
Det vil alltid bli feil når lover, regler og prinsipper følges blindt, uten å bruke skjønn og vurdering. Men vi trenger en lovgivning som faktisk ivaretar de menneskene som lever i landet uten noen ting, og spesielt de som kom her når de knapt var mer enn barn. Og vi trenger at Maria Amelie skal få bli, både for henne, for Norge og for de tusen andre som trenger noen som viser at de er til. Jeg har kun satt ord på en brøkdel av de tankene jeg har rundt denne saken, på politisk, humanistisk og kulturelt grunnlag, men gir min stemme for å si en gang til:
Sett Maria Amelie fri!
Mange har sagt så mye bra om Maria Amelie-saken, og jeg vet ikke hvor mye mer jeg kan kommer med selv. Men mange har også sagt mye dumt, og jeg kjenner det trekker i meg. Det snakkes om likhet for loven, om at hun bare er en kjendis som tjener på dette, at hun har utnyttet systemet på det groveste. På den andre siden er det de som sier at hun må få bli, få heller ut alle de som ikke er så vellykket som henne, Krekar, kriminelle, uintegrerte, uintelligente, uskolerter, arbeidsløse, mindre ressurssterke, etc, etc (muligens satt en smule på spissen).
Hvorfor jeg støtter Maria Amelie og krever at hun skal få bli? Jeg skal innrømme min første tanke: "Det var jo synd.. Men nå er jo loven en gang slik, og hun må jo behandles likt som alle andre." Men jeg tenkte meg om et par ganger til. Skal vi støtte utvisninger på bakgrunn av lover vi syns er helt på trynet? Nei. Og det er noe grunnleggende feil når en umyndig ungdom kan komme til Norge, leve her i årevis, og så bli kastet ut igjen. I mine øyne gjelder det om nevnt ungdom har fått til å utdanne seg, tatt det i det kulturelle liv skrevet bok, skapt et stort nettverk og blitt vel integrert. Men det gjelder også om nevnt ungdom ikke hadde noen skolegang, ikke hadde tatt del i de "riktige" fritidsaktivitetene og aldri kunne tenkt seg å skrive en bok, knapt nok lese en. For det er menneskeverdet dette handler om, og det at i løpet av så lang tid skapes det tilknytning og tilhørighet til mennesker, steder og kultur. Dette handler om å være human, og se bak tall og prinsipper, på menneskene dette egentlig handler om.
Og selvfølgelig er Maria Amelie unik, trolig har få klart å få til det hun har fått til. Og nettopp det gjør henne så viktig som ansikt utad, som gjør det så utrolig stort og modig av henne å vise seg i rampelyset slik hun har gjort. Fordi hun viser at de papirløse ikke er en grå masse av folk som ikke kan og ikke vil, men at de er individer med kunnskaper, meninger og ressurser, alle på sitt nivå.
Det vil alltid bli feil når lover, regler og prinsipper følges blindt, uten å bruke skjønn og vurdering. Men vi trenger en lovgivning som faktisk ivaretar de menneskene som lever i landet uten noen ting, og spesielt de som kom her når de knapt var mer enn barn. Og vi trenger at Maria Amelie skal få bli, både for henne, for Norge og for de tusen andre som trenger noen som viser at de er til. Jeg har kun satt ord på en brøkdel av de tankene jeg har rundt denne saken, på politisk, humanistisk og kulturelt grunnlag, men gir min stemme for å si en gang til:
Sett Maria Amelie fri!
torsdag 6. januar 2011
Sutreinnlegg!
Jeg har vondt i ryggen. Akutt lumbago heter det på fint, det betyr egentlig bare korsryggsmerter som dukker plutselig opp og ikke varer så lenge. Men det er type vondt å reise seg, bøye seg, vri seg, løfte tungt, etc, etc. Når jeg har vondt liker jeg å være i ro, men jeg vet jo jeg bør bevege meg for å ikke stivne til i ryggen. Det blir bedre når jeg gjør noe, men fortsatt ikke godt. Så jeg tusler rundt og rydder litt i sakte, sakte tempo, men nå orket jeg ikke mer. Skal på jobb i kveld, men gå på toppen slik at jeg kan gjøre de tingene jeg får til å fungere. Så i grunnen burde jeg bare fortsette å gå rundt i leiligheten, for å slippe å la det stivne til igjen, men eh.. nei. Og jeg som skulle få ut jula og alt nå.. Har hvertfall fått ryddet bort julepynt fra hyllene og ned i en eske.. Juletreet står enda, men Anders lovet å ta det i ettermiddag, så satser på det og er borte når jeg kommer hjem i kveld.
Sånn annet nytt:
Jeg skal visst være tillitsvalgt på arbeidsplassen.. Hovedtillitsvalgt i sykepleierforbundet i kommunen ringte til avdelingen i går og hørte om noen kunne tenke seg det, og jeg klarer jo ikke si nei. Spesielt ikke når det er noe jeg egentlig syns er spennende. Så jeg sa ja jeg. Blir ikke offisielt før det har vært medlemsmøte i januar, men regner ikke med det blir noe annet.
På mandag var jeg i stallen igjen! :D Skal stelle hest hver mandag. Tarzan, en fjording/varmblodsblanding som jeg har kjent i årevis. Utrolig kjekt å være i stallen igjen. Utrolig hvordan lukter, lyder og oppgaver man opplevde hele tiden i mange år sitter i kroppen, og føles bra igjen. Blir kjekt dette her :)
Sånn annet nytt:
Jeg skal visst være tillitsvalgt på arbeidsplassen.. Hovedtillitsvalgt i sykepleierforbundet i kommunen ringte til avdelingen i går og hørte om noen kunne tenke seg det, og jeg klarer jo ikke si nei. Spesielt ikke når det er noe jeg egentlig syns er spennende. Så jeg sa ja jeg. Blir ikke offisielt før det har vært medlemsmøte i januar, men regner ikke med det blir noe annet.
På mandag var jeg i stallen igjen! :D Skal stelle hest hver mandag. Tarzan, en fjording/varmblodsblanding som jeg har kjent i årevis. Utrolig kjekt å være i stallen igjen. Utrolig hvordan lukter, lyder og oppgaver man opplevde hele tiden i mange år sitter i kroppen, og føles bra igjen. Blir kjekt dette her :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)