MS Sykehjem

Dette innlegget har dukket opp i facebook-feeden min ved flere anledninger de siste ukene:

“For omlag 2 år siden dro min kone og jeg på et cruice i karibien på et lukseriøst Cruiseskip.
Ved middagsbordet fikk vi øye på en eldre dame som satt alene ved siden av rekkverket ved en enorm trappenedgang i hovedspisesalen. Jeg la også merke til at hele besetningen, skipets offiserer, kelnere, tjenere, etc. Alle syntes å være veldig familiære med denne eldre damen. Jeg spurte vår kelner om han visste hvem denne damen var, og ventet at han skulle si at hun EIDE dette cruiceskipet! Men han sa bare at han visste at hun hadde vært gjest ombord de 4 siste cruisene, fram og tilbake. Da vi forlot spisesalen en kveld, kunne jeg ikke dy meg, og stoppet ved siden av henne for å si hei. Vi kom i snakk, og jeg sa, “Jeg har forstått det slik at De har vært ombord i ett strekk i tilsammen 4 cruisefarter". Hun svarte, “Jada, det stemmer helt presist, det." Jeg nølte, “Jeg forstår ikke helt…." Da svarte hun, uten opphold, “Det er billigere enn å bo på et sykehjem!".

Så, det kommer aldri til å bli noe sykehjem for min del I framtida. Når jeg blir gammel og skrøpelig, så kommer jeg til å ta meg et langt cruise på et Princess Cruise Skip. Gjennomsnittskostnaden på et sykehjem er 1200 kroner per døgn. Jeg har sjekket reservasjonsprisene på et cruiceskip og jeg kan få langtidsrabatt og seniorrabatt til 810 kroner per døgn. Det betyr at jeg har 390 kroner dagen til andre formål
1. Ekstrautgifter kommer ikke til å overstige 60 kroner dagen.
2. Jeg kan ha så mye som 10 måltider om dagen hvis jeg klarer å kreke meg til restauranten, eller jeg kan få rom- service (som betyr at jeg kan få frokost på sengen hver dag ).
3. Dette cruiceskipet har så mange som tre svømmebasseng, trenings rom, gratis vaskemaskiner og tørketromler, og det er sceneshow hver kveld.
4. De har har gratis tannpasta og barberhøvler, og gratis såpe og shampo.
5 De vil til og med behandle deg som en gjest og kunde, ikke en pasient! En ekstra 30-40 kroner i tips vil få hele besetningen til å stå på pinner for deg !!
6. Jeg kan treffe nye mennesker hver 7 eller 14 dager.
7. Fjernsynet I stykker ? Skifte av defekte lyspærer? Trenger du en ny madrass ? Ikke noe problem! De kommer til å ordne alt og be om unnskyldning for ubehaget som du måtte ha hatt !
8. Rent laken, sengetøy og håndklær hver dag, og du bør ikke engang spørre om det!
9. Hvis du faller på sykehjemmet og brekker beinet blir du en sengeliggende pasient; hvis du gjør det samme ombord I et cruice-skip, kommer de til å oppgradere ditt opphold ombord til en suite for resten av livet ditt !!
Og så kommer det beste : Har du lyst til å se Syd America, Panama - Kanalen, Tahiti, Australia, New Zealand, Asia, eller you name it? De vil alltid ha et skip klar til å seile dit ! Så ikke se etter meg på et sykehjem, du må ringe meg på satelittelefon fra land!
P.S. Hvis du dør, tipper de bare kroppen din over båtripa uten kostnader ;)”

Til og med folk jeg vet jobber innen helsevesenet har valgt å dele det. Jeg er jo (forhåpentligvis) ikke dum, og forstår at det er ment som en morsomhet. For alt i verden, det kan til og med være det er morsomt, og at jeg bare er hårsår som ikke synes det. Kanskje jeg ikke ler fordi det kom samtidig som TV2s svartmalende og tabloide undersøkelse. Kanskje er det fordi det å bli behandlet som en kunde blir beskrevet som noe bedre enn å bli behandlet som en pasient. Helt sikkert er det hvertfall at jeg ikke ler fordi dette innlegget bygger opp under bildet av sykehjem som en oppbevaringsplass for eldre. Fordi forfatteren mangler totalt innsikt i kompleksiteten og alvorlighetsgraden i sykdomsbildene hos den gjennomsnittelige sykehjemsbeboer. Fordi innsatsen til hjemmetjenesten for å la folk klare seg lengst mulig hjemme er helt glemt. Og fordi kompetansen man trenger for å gi disse eldre en verdig tilværelse er helt utelatt.

Jeg lurer nemlig på hvem av de ansatte på cruiseskipet som skal sitte med deg når du ikke husker hvor du er eller hvordan du kom dit, og du er urolig, redd og engstelig? Hvem som rolig og betryggende skal fortelle deg (igjen og igjen) hvor du er, at det er trygt, og at barna dine vet at du er der? (Forutsatt at dette ikke er alkoholrelatert, det bør de ha nok erfaring med på skipet.)

Jeg lurer på hvem som skal lære seg vanene dine når språket svikter så mye at det er vanskelig å forklare hva du ønsker? Hvem som skal kunne se på ansiktet ditt om du er misfornøyd, og vite hva som skal til for å ordne det?

Jeg lurer på hvem som skal prøve å forstå om du har vondt eller er deprimert, når du selv ikke klarer huske hvordan du hadde det for tre minutter siden?

Jeg lurer på hvem som skal hjelpe deg med maten når du ikke lenger forstår hvordan du skal bruke bestikket? Og når du får problemer med å svelge, hvem skal gi deg maten på en måte som gjør at du setter minst mulig i halsen?

Når du glemmer å vaske deg, men selv tror du har kontrollen, hvem skal da hjelpe deg, på en måte som gjør at du ikke føler deg overkjørt eller tråkket på?

Hvem skal følge deg på toalettet flere ganger til dagen? Og hvem skal vaske bort avføringen når du ikke helt har kontrollen, uten å synes det er ubehagelig?

Hvem skal vite hvilken behandling som er best for sårene dine, og utføre sårstell flere ganger i uken?

Hvem skal sørge for at du får rett medisin, til rett tid og på rett måte? Hvem skal prøve å få deg til å selv ville ta tablettene, når du helst ikke vil ha noen? Og når du ikke klarer eller vil ta alle, hvem skal vite hvilke som er viktigest?

Hvem skal observere hvordan nye medisiner virker på deg, og hjelpe legen å vurdere hva som er det beste for deg?

Hvem skal ivareta gangfunksjonen din og din evne til å stelle deg selv så lenge som mulig, men samtidig klare se når det blir for mye for deg?

Hvem skal trene med deg når gangfunksjonen svikter av forskjellige grunner?

Hvem skal tenne røyken din, kanskje holde den også, og sitte ute med deg mens du røyker til tross for at de ikke røyker selv?

Hvem skal tåle å bli slått, sparket, spyttet på og utskjelt, men fortsatt bry seg om deg og være glad i deg?

Hvem skal lære seg hva som gjør deg sint, redd eller trist, og forebygge dette?

Hvem skal vite at det å snakke mens du går eller å ha en fargerik serviett ved tallerkenen er nok til at du ikke klarer konsentrere deg om det du skal gjøre?

Hvem skal være hos deg når pusten svikter, angsten setter inn og du tror du kommer til å dø? Og samtidig klare å beholde sin egen ro og puste sakte sammen med deg til det begynner å bli bedre.

Hvem skal observere og oppfatte symptomer på sykdom, akutt eller kronisk?

Hvem skal legge merke til vendepunktene når livet begynner å gå mot slutten? Hvem skal snakke med familien din om dette, og ivareta både dine og deres behov?

Hvem skal allerede tidlig tørre snakke med deg og familien din om hva slags behandling som skal utføres når du en dag blir veldig syk?

Hvem skal være der i dine siste uker, dager og timer, med et våkent blikk prøve å oppfatte hvordan du har det når du ikke lenger er våken nok til å uttrykke det, og lindre det best mulig med medisiner og god pleie?

Og hvem skal, i tillegg til at dette, smile med deg, le med deg, og skape en følelse av samhold?

Og bare sånn for ordens skyld:

1: Du kan få mye mer enn 10 måltider til dagen på sykehjemmet, men de fleste beboerene synes de 4-6 de alt får servert er mer enn nok! Det blir dessuten satt stor pris på om du foretrekker frokost på sengen, for da er det en mindre å hjelpe opp mellom 7-9 om morgenen.

2: Det er ikke sceneshow om kvelden, men betjeningen er ikke redde for å ta en trall sammen, dessuten kan vi lage kino i fellesstua, med dempet belysning, popcorn og Emil i Lønneberget på repeat! For avvekslingens skyld kan vi sette på Fjols til fjells eller Lindensnes Trekkspillklubb. Tidløse slagere!

3: Sykehjemmet har har gratis tannpasta og barberhøvler, og gratis såpe og shampo. Selvfølgelig i tillegg til gratis medisiner, bleier og truseinnlegg, sårutstyr, klesvask, tannlege, lege, fysioterapi, ergoterapi, støttestrømper og reiser til og fra nødvendig helsehjelp.

4: Du blir behandlet som en venn, kamerat og medmenneske, ikke en kunde. Dessuten slipper du å betale tips!

5: Fjernsynet i stykker? Skifte av defekte lyspærer? Trenger du en ny madrass? ikke noe problem! Det må kanskje vente til vaktmesteren kommer på mandag fordi alle damene har like mye (lite) teknisk innsikt, men det vil bli fikset. Og du får tempurmadrass hvis du trenger det!

6: Rent laken, sengetøy og håndklær så ofte som det trengs, og du behøver ikke engang spørre om det!Og så trenger du ikke skamme deg når det er vått i hele sengen.

7: Hvis du faller på sykehjemmet og brekker beinet får du legetilsyn, sykehusbehandling, smertelindring, fysioterapi, hjelpemidler, og noen som hjelper og trygger deg i treningen daglig. Hvis du gjør det samme ombord i et cruice-skip, kommer de til å oppgradere ditt opphold ombord til en suite for resten av livet ditt, men det er ikke sikkert du får sett så mye mer enn den suiten.

Ja, det er ting i eldreomsorgen som skulle vært anderledes og bedre. Vi som jobber der skulle gjerne sett bedre bemanning, og høyere andel faglært og sykepleiere. Vi skulle gjerne (i en del tilfeller) sett mer engasjerte sykehjemsleger. Men vi får ikke rekrutert hverken flere eller mer engasjerte folk til sektoren hvis ikke de gode sidene av det å jobbe og bo på et sykehjem blir vist. Vi ville også gjerne hatt mer tid til aktiviteter, og aller helst hatt en aktivitør som kollega! Vi skulle ønske de som fikk sykehjemsplass ikke mistet tilbud om dagsenter og støttekontakt. Men vi gjør så godt vi kan med tiden vi har til rådighet. Vi skulle ønske det ikke satt syke, skrøpelige eldre hjemme når de burde bodd på et hjem, og vi skulle virkelig ønske at det ikke var press på oss for å få sendt hjem igjen de som er inne på korttidsopphold. Men vi prøver å gjøre de riktige vurderingene og valgene angående hvem som kan klare seg hjemme og ikke.

Så, når jeg blir gammel, og en dag ikke lenger klare ta vare på meg selv hjemme av fysiske, psykiske eller mentale grunner, så finner dere meg på kommunens sykehjem. Der skal jeg ha innredet rommet med egen møbler og bilder, og om jeg ikke selv klarer servere kaffe lenger så er jeg sikker på at noen andre ordner en kopp eller fem. Velkommen!

Honningbarna @ Smutthullet, Flekkefjord 22.04.11.

Før konsertopplevelsen fra fredag drukner i flytting, nytt hus, sol, påske og jobb igjen i morgen må jeg prøve å få skrevet ned noen ord. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, for det var så veldig, veldig fint. På forhånd hadde jeg relativt lite tro. Siste to gangene vi har sett dem har publikum vært heller uentusiastisk, og dette var Flekkefjord. Flekkefjord! Det kunne jo ikke bli bra. Men heldigvis tok jeg feil. Flekkefjord kunne være bra!

Av like rasjonelle grunner som alltid var vi klare til å kjøre litt før kl 19 (dørene åpnet 22). Nesten på vei inn i bilen, så ringte en kompis og ville være med. Han skulle klare å være hos oss til 19.30. Javel. Jeg var vel ikke helt overbevist, men vi ventet. Og ventet. Til klokka var ca 20. Da kom han endelig. Hmf. Men kanskje like greit – vi var der fortsatt 21.30, spaserte fint inn forbi dørvaktene (Dørvakten: “Beklager, dørene er ikke åpne enda.” Vi: “Men vi er på gjestelista.” Dørvaktene (som ikke hadde noen gjesteliste der): “Åja, bare gå rett inn der borte.”), og fant 6 Honningbarn som akkurat var ferdig med soundcheck, kasser og utstyr på hele gulvet og et oppvarmingsband som akkurat skulle til med sin soundcheck. Honningbarna stakk ut en stund, og vi var visst plutselig oppgradert til crew i følge arrangørene. Anders måtte flytte på celloen, for de mente han sikkert hadde mer lov enn dem. Og vi måtte finne utav merchpriser og henge opp prisliste.

Husker ikke navnet på oppvarmingsbandet, men de spilte hard metal, og var ikke helt my cup of tea. Sikkert flinke altså, men ikke helt min smak. Og så spilte de en evighet. Det tok aldri, aldri slutt. Spilte sikkert minst like lenge som Honningbarna gjorde etterpå. Men så fikk hvertfall folk tid å komme. Og gjett om de kom. Når vi stilte oss foran scenen før Honningbarna gikk det ikke lang tid før det fyltes opp rundt og bak. Og stemningen var følbar. Når publikum i Flekkefjord setter i gang med Honningbarna-rop og “Boikott Israel, Fritt Palestina”-rop før bandet har komt på scenen, da lover det bra. Og bra ble det. Liten, lav, intim scene, heldigvis med gjerde rett foran. Trangt og noe pressing, men så tett at folk ikke hadde plass til noen voldsom moshpit (fint!). Og for en allsang. Slik tror jeg ikke jeg har hørt det noen gang før, ikke en gang i Kristiansand. Og bandet lekte seg på scenen, og gjorde mer utav seg enn jeg har sett noen gang før. Som en av dem sa etterpå: “Vi spilte kanskje bedre i Haugesund i går, fordi vi gjorde så mye mer i dag.” Jeg har nevnt det tidligere – de blir bare mer og mer scenevante og profesjonelle, og det er utrolig kjekt å se utviklingen fra guttene som varmet opp for Skambankt for et halvt år siden. De gjorde faktisk så mye på scenen at jeg ble ganske bekymra for om de kom til å droppe Våkn Opp! som ekstranummer igjen, rett og slett fordi de virka slitne mot slutten. Ikke rart det, 3. konserten på rad og de tok ut alt av energi. Men to ekstranummer ble det, og aldri har det vel vært så magisk å høre Våkn Opp! som denne gangen.

Nå skal vi antagelig ikke se dem før på Hovefestivalen om to måneder, de skal ha velfortjent pause i mai. I slutten av mai skal de til Danmark på Spotfestivalen (Danmarks By:Larm, hvis jeg har forstått riktig), og det gjør litt vondt inni meg at vi ikke skal dit. Men det er samme helg som Jærnåttå hvor Kaizers spiller og Anders har lovet å hjelpe Tommy & Tigeren band med rigging. Jeg har også arbeidshelg og er bare heldig som har fått ordnet meg så jeg får med meg begge kveldene på Jærnåttå, og hadde nok aldri klart å ordne meg fri til å reise til Danmark. Men allikevel, første utenlandskonserten, skulle så gjerne vært der. Tilbake til den vanlig løsningen: Hvis noen bare kunne fikse meg en tidsmaskin! (Og kanskje et pengetre?) Da reiser vi med en gang!

Honningbarna @ Bluebox, Grimstad 14.04.11 & andre rapporter fra Honninghagen

Jeg har hatt en form for skrivesperre den siste måneden. Eller kanskje ikke en sperre, for jeg har hatt mye jeg har hatt lyst å blogge om. Kanskje det er en tidssperre? Eller en slik type skrivesperre at hvis jeg skulle blogge ville jeg ha god tid og gjøre det skikkelig? Uansett, jeg prøver å komme tilbake igjen.

Først litt tilbake i tid - til 29. og 31. mars og 1.april (og forsåvidt også 18. mars, som jeg så vidt nevnte her i forrige innlegg). Honningbarna og Oslo Ess var på en semi-stor turné sammen, og slikt kan man ikke gå glipp av. Det hadde hvertfall vært veldig synd å gå glipp av. Jeg kan ikke gå inn på detaljer fra alle konsertene, da hadde dette innlegget aldri tatt slutt. Men jeg kan si så mye som at Oslo Ess overbeviste i Kristiansand 18. mars, og fortsatte i like bra stil både i Lyngdal 29. mars, Metropolis og Checkpoint i Stavanger 31. mars og Kvinesdal 1. april. Til de som ikke har sjekket ut dette bandet, bare sett i gang å høre! Og ikke minst få med deg en konsert eller 5. Jeg kan og si at ungdommen på u/18 konserten i Lyngdal var fantastiske, konserten var i en kinosal, og de samlet seg forann setene, tok helt av, moshet og virket som de hadde det fantastisk. Utrolig bra! Ungdommene på Metropolis var like engasjerte (hvertfall under Honningbarna. Var en del tammere under Oslo Ess), men hadde mye bedre plass. Der var det nesten skummelt noen ganger. De voksne i Kvinesdal derimot, kan jeg ikke skryte så veldig av. Det virket som de fleste var mer opptatt av å drikke øl (og brennevin, som de så fint ba om over disken), pisse og røyke enn av å være på konsert. Og så kan jeg ikke minst si at Honningbarna imponerer igjen og igjen og igjen. De virker tryggere og mer profesjonelle på scenen for hver gang vi ser dem, og leverer full pakke både på engasjerte ungdomsklubber og mindre engasjerte barer.

Etter å ha sett dem i Kvinesdal hadde vi veldig, veldig lyst å få sett dem i Lillehammer 8. april. Som folk kanskje vet spilte Kaizers i Oslo 9. april, og vi var i Oslo allerede 8. Men det er altså 2,5 timer fra Oslo til Lillehammer med bil, nesten like lenge med tog. Vi sjekket både buss og tog, men begge delene ville ført til at vi kom tilbake til Oslo ca kl 06 neste morgen. Og å leie bil/spørre Kelli som hadde kjørt til Oslo kjempefiint om å låne bil, for å kjøre til sammen 5 timer, for å se to band vi allerede hadde sett sånn 5-6 ganger, når vi var på tur sammen med seks gode venner til Oslo.. Det ble vel nesten for dumt det og. Dermed ble gleden stor når det allerede i går, torsdag 14. april, ble ny Honningkonsert innen "overkommelig" avstand, nemlig i Grimstad. Desverre er de ferdige med turnéringen, så det var kun Honningbarna denne gangen, men det er jo det viktigste.

Så vi kjørte til Grimstad etter at Anders var ferdig på jobb i går. 3,5 timer. Ventet inne på Bluebox, hang i merchen med 'barna. Lovte å kjøre en fyr hjem til Kristiansand etter konserten, sa ja til å være verge for en annen fyr. Hørte utrolig mange Skambanktlåter, fordi vedkommende som styrte musikken tydeligvis hadde stor forkjærlighet for dem. For noen uker siden er det stor fare for at det nesten kunne ødelagt kvelden for meg. Skambanktlåter. I Grimstad. Grimstad der jeg hadde den fineste konsertopplevelsen jeg noensinne har hatt. Grimstad som jeg sier med savn i stemmen når jeg virkelig savner Skambankt. Grimstad som har fått meg til å bli blank i øynene når Brynesupporterene synger "Me æ bønde frå Jæren" på fotballkamp (long story). Men det var helt OK. Selv om jeg selvfølgelig savner Skambankt ennå er det litt mer på avstand. Det kom ingen verkende klump i brystet. For jeg var i Grimstad sammen med verdens beste Anders, Honningbarna og diverse sørlendinger, og livet er i grunnen veldig bra.

Endelig konsertstart litt etter kl 22. Det er et helt naturlig tidspunkt å starte konserter midt i uka og sånn. Ingen hensyn til folk som kjører fra Jæren der i gården nei. Putid varmet opp, og var flinke til det. Så kom Honningbarna på rett før 23. Ikke så mye spektakulært å fortelle om konserten. Det var relativt lite folk, og relativt lite liv i dem. Fredrik (ene gitaristen) mistet all lyd sånn mot slutten av konserten, og av en eller annen grunn ble publikum noe bedre etterpå. Kan være fordi vi i første rekke i samarbeid med Edvard brukte tiden på å be folk komme fremover. Honningbarna leverte (selvfølgelig), men kanskje ikke med helt samme intensitet som de har gjort når vi har sett dem før. Forståelig! Også godt å se at de er noe mer avslappet til antrekkene sine etter hvert - det manglet en Etiopia-tskjorte og en uniformsbukse, og det var i grunnen helt greit.

Etter en hjemtur på hvertfall 4 timer med omkjøringer på E18 frem til Kristiansand, masse tåke, regn og dårlig sikt kom vi oss endelig i seng hjemme. Jeg har sovet halve dagen og skal på kveldsvakt, Anders har det litt tøffere og måtte opp på jobb i dag tidlig. Men konklusjonen forbli som alltid: Det er vel verdt det! :)

Ain't one of us doing God's will

Dagen og tiden er her da det vanligvis ville dukket opp en konsertoppsummering her på bloggen. En fortelling om hvor bra det var i Kristiansand, hvordan Honningbarna og Oslo Ess leverte sakene sine. En fortelling om musikere så unge at de ikke kommer inn på uteplasser, om kirkespir, X- og Y-kromosomer, Sixpence, metervis med snø, kjettinger, punkteringer og dedikasjon. Det kommer ikke i dag. Kanskje en av de følgende dagene, men ikke nå.

Libya. Det går ikke ann å skrive en konsertoppsummering mens en av de største internasjonale politiske og militære begivenheter står på. Jeg klarer det hvertfall ikke. Jeg synes det er en vanskelig sak. Krig er i utgangspunktet alltid et onde. Liv vil alltid gå tapt, unge liv, uskyldige liv, sivile liv. Men hva skal man gjøre da? Mange sivile liv har allerede gått tapt, skal vi bare sitte å se på? Gjemme oss bak at dette ikke er våre saker, og at Libya må ta sin egen kamp og sin egen revolusjon? Det blir jo på sett og vis på samme måte som alle de som overser mobbingen i skolegården, fordi det kan bli vanskelig for dem om de blander seg inn.

På den andre siden: Er det noe bedre om klassekameratene hindrer mobberen hvis de i hovedsak gjør det for å kreve å få matpakka til mobbeofferet som takk? Selvfølgelig kan ikke jeg eller du vite hva som ligger bak at mange av de store, vestlige maktene går til militært angrep på Libya. Men det er oljeressurser der. Og det er et strategisk plassert landområde. Det er jo ganske åpenlyst å tenke at noen er ute etter noen goder oppi dette. Det er vel ikke til å nekte for at noen konflikter er mer interessante for stormaktene enn andre.

Jeg ser også argumentet med at det som skjer nå kan forlenge "levetiden" til Gaddafi. At han på bakgrunn av dette kan sitte lenger, fordi han kjemper mot utenlandske styrker. Hadde det ikke skjedd hadde han vel bare blitt (eller blitt fremstilt?) mer og mer ravende gal, og mistet taket på landet og folket. Men igjen: Hvor mange mennesker skal en ravende gal mann drepe først?

Jeg er ingen ekspert. Jeg er ikke en gang en selvutnevnt ekspert. Jeg er skeptisk og tvilende, men samtidig syns jeg det er vanskelig å se noen annen løsning enn at noe måtte bli gjort med situasjonen i Libya. Det var enklere å være 16 år i 2003 når Irakkrigen startet. Å være sint og forbanna og veldig, veldig mot krig. Henge opp antikrigsplakater på plassen min på skolen, gå i demonstrasjonstog og bare være ung og sint. Men jeg vet ikke om det hadde hjulpet å være 8 år yngre heller. For jeg synes denne situasjonen og denne krigen er vanskeligere.

Jeg føler meg berørt. Jeg håper det er det rette som blir gjort, og drømmer om at det er gjort av de rette grunnene. Gaddafi påberoper seg Gud, og det er han nok ikke alene om. Ikke tror jeg på noen gud, og ikke tror jeg på at krigshandlinger skal gjøres i guds navn. Folk og stater får stå inne for det selv.

Do you think I should be fighting?
Mom are you proud, are you ashamed?
Really I'm trying to do the right thing
I hope my government can say the same

Cause I won't know the man that kills me
And I don't know these men I kill
We all wind up on the same side
Cause ain't one of us doing God's will
Everlast - Letters Home From the Garden of Stone

-----
Som Helge Torvund skrev på twitter i går:
Dersom du finn den brytaren, kan du godt skrue over på ei betre verd før eg vaknar i morgon. Takk!

Honningbarna @ Checkpoint Charlie, Stavanger 25.02.11

Det er altså ikke kult når det moshes så hardt og så langt fremme forann en scene uten gjerde at folk faller over scenen, monitorene ramler av kassene de står på, glass knuser (idiotisk av Checkpoint å bruke glass!), og celloen på scenen er i en viss fare for å bli landet på. Det er ikke kult når voksne mannfolk som er dobbelt så tunge som meg holder på å dytte jenter som er ca 2/3 av min vekt over ende uten å vise hensyn. Gjentar: IKKE kult. Det er ikke kult når samme fyren blir konfrontert med dette etterpå, og sier at hvis vi ikke klarer oss i moshen får vi bare se til å stå en annen plass. (Viser seg i ettertid at fyren er med i bandet Haggis.. Som om det betyr noe. Jeg syns han er en idiot, og har gitt han beskjed om det.) Som jeg har nevnt før, jeg nekter å forholde meg til at det ikke skal gå ann å stå fremst på en konsert og ta av der uten å ville være med i en mosh pit! For all del, kos dere med å lage kaos og falle rundt og dytte hverandre hvis dere liker det. Men det er faktisk ikke vits å gjøre det i de første to-tre rekkene. Der kan vel de som faktisk har tenkt å se på scenen få stå. Og når scenen som nevnt ikke har sperringer kan man hvertfall holde seg litt bak - eller i det minste vise littegrann hensyn! Jeg blir så eitrende sint at jeg setter pekefingen i trynet på folk og ber de skjerpe seg. Hadde jeg vært mann hadde jeg definitivt blitt slått ned i går. Kanskje det hadde vært like greit, for da hadde de ikke fått lov å være der.

Sånn, der var det sagt. Det gjorde godt. Så over til konserten: Fantastisk! Honningbarna bare leverer for fullt, kjører rett frem, setter klampen i bånn og ingenting kan stoppe dem. Har ikke opplevd et slikt kick på konsert siden.. Grimstad sikkert. Bare gå inn i ekstase og ta helt av til musikken. Publikum begynte litt dødt de første par sangene, men så tok det helt av, på godt og på vondt. Kan klage mye over moshing, men det er jo allikevel med å skape trøkk i et publikum da. Men det var kjempestemning før folk begynte å falle over scenen og! Har ikke setlista, og har ingen sjans til å huske den, til tross for edruelighet. De begynte hvertfall med La alarmane gå, fortsatte med Fri Palestina og Borgerskapets. Jeg vet at Desperado tok helt av og hadde vilt publikumtekke. Jeg vet at de spilte Yankeesane kommer fordi de på forhånd sa de hadde en overraskelse i den - hva det var fikk jeg aldri med meg, var opptatt med å overleve. Alle sangene fra EPen skapte selvfølgelig godt stemning, og Noen å hate er jo en hit. Våkn opp! var ekstranummer, og er blant mine absolutt favorittlåter fra Honningbarna. Perfekt avslutning.

Det er en fare for at jeg ikke har landet ennå. Men det er fantastisk mye lettere å skrive konsertinnlegg når følelsene fremdeles sitter i kroppen. Jeg gleder meg allerede som en unge til Kristiansand 18. mars.

Kaizers Orchestra @ Folken 11.-14. februar 2011

Selv om det ikke har komt blogginnlegg så var jeg altså på Folken og så Kaizers 11., 12. og 14. februar. Og okey, jeg vet at to uker er for lang tid på å få ut en konsertoppsummering. Men det har vært en del som har foregått, for å si det mildt. Og jeg har funnet ut at det er enklere å blogge om 1-2 Skambanktkonserter enn 3 Kaizerskonserter. Men men, nå kommer det, bedre sent enn aldri.

Jeg hadde tre veldig forskjellige opplevelser de tre dagene vi så dem. Fredagen var... vel, helt ærlig? En skuffelse. Ikke fordi jeg ikke hadde en fin kveld, det hadde jeg. Men det var noe som manglet. Følte bandet var lite levende og engasjerte, men etter å ha lest hva andre har skrevet fra samme konsert tror jeg det var mer med meg enn med dem som ga den følelsen. Prioriterte å være sosiale på fredagen, og gikk derfor sammen med en vennegjeng, som ikke ønsket stå fremst eller være veldig tidlig ute. Dermed endte vi midt i salen litt før konsertstart, og hadde ikke fått bygd opp den følelsen som pleier være i forkant av en konsert. Hadde ikke køet, kjent oss nervøse, spente og klare. Fikk dessuten heller ikke fanget opp så mange detaljer på scenen når vi kom såpass langt bak. Og mest av alt tror jeg det var fordi jeg innerst inne hadde en forventning av å bli feid over ende og fortryllet slik som da jeg så dem første gang for et år siden. En del av meg var skeptisk, men innerst inne hadde jeg hele tiden troen på det. Vanskelig å si hvorfor den opplevelsen ikke kom, men den gjorde ikke det.

Lørdagen. En annen historie. Var på Folken et par timer før konsertstart. Møtte noen jenter som hadde reist fra Sverige for å se dem. Hilste på andre bekjente. Køet relativt tidlig, og det var nødvendig. Når dørene åpnet var det nemlig bare å løpe alt vi kunne for å komme fremst - litt anderledes opplevelse enn å være de eneste som står fremme i lange tider før bandet kommer på! Hadde dessuten ikke noen forventning slik som dagen før! Fikk og oppleve detaljene på scenen på en annen måte, og følte ikke i det hele tatt som dagen før at det var en uengasjert sceneopptreden. Største minus med denne konserten var at Sju bøtter tårer var avslutningslåt. Greit nok, liker den bedre live enn på plata, men som siste låt? Neitakk!

Mandagen skulle vi egentlig ikke på noen konsert. Vi visste ikke en gang før helga at Kaizers skulle spille da. Det var et firmaarrangement for IKM. Vi kom inn på gjestelista fordi det hadde vært et lignende arrangement dagen før, og vaktene på Folken hadde bestemt seg for at de måtte få inn noen fans til mandagen, det ble for tamt. Så vi fikk noen plasser, skaffet noen folk og gjorde så godt vi kunne for å lage liv i leiren. På en måte ble denne konserten enda bedre enn lørdagen. Det er noe eget med konserter der du må dra med deg publikum og føler du omtrent har et ansvar for å lage liv. Og ikke minst var det første gang på de tre konsertene at jeg virkelig følte engstelsen for å ikke komme fremst, ikke være der som jeg ville være. Men jeg kom meg dit altså! Settet var noe kortere enn på konsertene i helga, men det gjorde ikke noe, for det var nesten i lengste laget fredag og lørdag. Naturlig nok ble det mindre tønneklatring og hopping for et (stort sett) dødt publikum, men jeg ble allikevel imponert over den innsatsen Janove legger ned i opptredenen sin, til og med på arrangementer som dette. Det så ut til at konserten skulle ende med Sju bøtter denne gangen også, til tross for at vi i de første rekkene hadde sammensverget oss om å rope på andre sanger for å slippe det. Bandet begynte å samle seg fremme, da Terje gikk bort til Janove og sa noe til han. Rett etter spurte Janove om vi virkelig ville ha en sang til, så regner med det var det som ble hvisket om. Selvfølgelig ville vi ha det! Dermed kom Die Polizei på slutten, og så lykkelig på konsert er det en stund siden jeg har vært!

Litt om showet:
Kaizers hadde lovet oss noe stort, nytt, helt totalt anderledes og unikt når det kom til sceneshow. Det de skal ha for er å levere et utrolig gjennomført sceneshow, der det ikke virker som noen ting var overlatt til tilfeldighetene. Å kalle det revolusjonerende nytt vet jeg allikevel ikke helt med. Showet er delt opp i tre "akter". Akt 1 har Violeta-designet med barnevognen som bakgrunn. De spilte up-tempo sigøynermusikk, og åpnet hele pakka med Katastrofen(!!). I akt 2 byttes bakgrunnen, og video/animasjoner som illustrerer låtene er bakgrunn. I denne delen spilte de sanger fra den nye plata, Violeta Violeta vol. I, og holdt ikke tilbake på mye av det nye materialet. Sist, men ikke minst, 3. akt. Da dukket den gamle gassmaskelogoen opp som bakgrunn, og kjente slagere som Maestro, Ompa til du dør og Kontroll på kontinentet (med introduksjon) ble spilt. Likte ikke helt denne oppdelingen med en gang, men det har vokst på meg. Har fallt for ideen, men tror det hadde noen ulemper i praksis. Det ble nemlig litt avbrekk, publikum måtte komme seg på topp igjen for hvert skifte. Dermed fikk vi et publikum som tok mindre av og var mer tilbakeholdne, selv om det var stor allsangfaktor på mange av sangene.

Introduksjonen. De tok introduksjonen både fredag og lørdag. Alle som kjenner Kaizers kjenner denne. Har ikke så mye mer å si enn at det var fint. Veldig fint. Men finest av alt var når Terje hadde blitt presentert og spilte etterpå - og ble avbrutt av Janove som sa "Det e nok nå, Terje. Hvis du vil spela meir gitar får du starta ditt eget band." Stemmer det! Og ja, det ble sagt begge dager.

Scenecrewet var kledd opp i gammeldagse klær for å være en del av miljøet. Lampen oppå pianoet så mistenkelig ut som den hadde samme dekor som blomstene på vol. I coveret. Tangentspilleren Helge leverte noen fine detaljer, som at han åpnet den merkelige kofferten sin og kikket nedi med store øyne mellom to sanger, greide håret sitt etter å ha ropt i megafon i Svarte katter og flosshatter, og skålte mot orgelet i En for orgelet, en for meg. Som sagt, et veldig gjennomført show.

De nye låtene:
Det er alltid spennende å høre nytt materiale live. I løpet av de tre dagene ble alle sangene fra vol. I spilt, og jeg skriver litt om hver.
Philemon Arthur & The Dung: Først spilt av de nye låtene, og var helt nydelig. Utrolig stemning og sangvilje i publikum. Absolutt bra låt, bra plassering i settet.
Diamant til kull: Liker denne veldig godt, og likte den kjempegodt live også. Enkelt.
Femtakt filosofi: Se kommentar Diamant til Kull.
Din kjole lukter bensin, mor: Ja. Absolutt. Publikum tok over tellingen i 2. vers. I tillegg satte publikum i gang å synge "Det lukter bensin av den vakre kjolen din" igjen og igjen, selv før det ble satt i gang fra scenen. Liker slikt.
En for orgelet, en for meg: Kanskje den største skuffelsen. Absolutt en av de beste Violeta-låtene på plata, men den klarte ikke komme til sin rett live. Til tross for stortrommespilling på slutten og voldsom utførsel. Sorry.
Tumor i ditt hjerte: Midt på treet. Hørte bare den en gang, og i introen hørtes det veldig lovende ut. Men ikke helt klaff.
Hjerteknuser: Høy allsangfaktor. Siste i Violeta-delen av settet. Klarer fortsatt ikke helt like denne sangen, og ville derfor ikke hatt den der. Men ser jo at de må ha hitten som siste sang i "akten".
Psycho under min hatt: Ja!
Sju bøtter tårer er nok, Beatrice: Vel, bedre enn på plata. Men som sagt, helt feil å ha den som avslutningssang på hele konserten. Helt feil!!
---

Kaizers er noe spesielt for meg. Da jeg så dem live for første gang for litt over et år siden åpnet de øynene (ørene?) mine for musikk på en helt ny måte. Det ble starten på at konserter ble litt mer enn bare kjekt å gå på en gang i ny og ne. Det la grunnlaget for mange nye bekjentskaper, og et år med mange nydelige opplevelser. Og selv om jeg ikke ble feid over ende slik som da, er det allikevel fint med Kaizerskonserter. Selv om de ikke er det eneste ene favorittbandet, er de absolutt blandt favorittene. Så jeg ser frem til Jærnåttå, Rått og Råde og forhåpentligvis en festival til i sommer!

Setlister!

Fredag 11.02.11:

• Katastrofen

• Delikatessen

• Djevelens orkester

• Señor Torpedo

• Sigøynerblod

• Resistansen

---

• Philemon Arthur and the Dung

• Femtakt filosofi

• Din kjole lukter bensin, mor

• En for orgelet og en for meg

• Diamant til kull

• Psycho under min hatt

• Svarte katter og flosshatter

• Hjerteknuser

---

• Ompa til du dør

• Bøn fra helvete

• KGB

• Kontroll på kontinentet

• Maestro

-------------------------------------------

• Enden av november

• Dieter Meyers Inst.

---

• 170

Lørdag 12.02.11:

• Katastrofen

• Delikatessen

• Djevelens orkester

• Señor Torpedo

• Sigøynerblod

• Resistansen

---

• Philemon Arthur and the Dung

• Femtakt filosofi

• Din kjole lukter bensin, mor

• En for orgelet og en for meg

• Diamant til kull

• Psycho under min hatt

• Svarte katter og flosshatter

• Hjerteknuser

---

• Ompa til du dør

• Bøn fra helvete

• Kontroll på kontinentet

• Maestro

-------------------------------------------

• KGB

• Dieter Meyers Inst.

---

• Sju bøtter tårer er nok, Beatrice

Mandag 14.02.11:

• Delikatessen

• Djevelens orkester

• Señor Torpedo

• Resistansen

---

• Philemon Arthur and the Dung

• Femtakt filosofi

• Din kjole lukter bensin, mor

• En for orgelet og en for meg

• Tumor i ditt hjerte
  

• Diamant til kull

• Psycho under min hatt

• Svarte katter og flosshatter

• Hjerteknuser

---

• Ompa til du dør

• Bøn fra helvete

• Maestro

-------------------------------------------

• KGB
  

• Sju bøtter tårer er nok, Beatrice
  

---

• Die Polizei
  

For spesielt interesserte! (aka Ønskeliste)

Det er merkelig hvordan jeg ikke blogger når jeg har mye å blogge om. Ser to muligen forklaringer. 1: Jeg har for mye å gjøre de gangene det er mye å blogge om. 2: Det er vanskeligere å sette ord på, beskrive og forklare sånne store ting som å kjøpe hus og flytte og slikt, enn det er å skrive om en konsert. Jeg hadde til og med begynt på et langt innlegg om huskjøp og følelser rundt det, men ble aldri ferdig. Det får komme når det kommer.

Nå er det en uke til jeg blir 24(!). Jeg har tenkt en stund på å legge ut ønskeliste her, men kom ikke på det før det i går ble lagt ut ønskeliste på en blogg jeg leser. Da kom jeg på at det gjerne var på tide for meg og. Så hvis noen vil kjøpe gave til meg, og ikke har gjort det til nå, here you are. Til evt andre: Ingen lesetvang ;)

- Penger til festivalpass. Vil på en utenbys festival i sommer, selv om vi kjøper hus. Men siden vi ikke kan reise på mange må jeg ønske meg penger til vi får se litt mer av lineup-en, nytter ikke med festivalpass til noe som viser seg å bli stort sett dritt.
- Penger til reise/ferie. Fordi det ikke blir så lett å få lagt av noe selv fra sommeren av.
- Brune støvletter som går litt oppover leggen, med litt hæl, men slik at de fortsatt går ann å gå på. (str ca 40)
- Litt stor taske, brun eller evt blå, ikke i tøy.
- Joggesko (str ca 40)
- Gavekort på IKEA! (Kommer til å trenge det!)
- Gavekort på teateret.
- Gavekort på Folken o.l.
- Bøker. Det er alltid kjekt med bøker.
- Dill. Med dill mener jeg f.eks skjerf, smykker, øredobber, leggvarmere, knestrømper, etc.
- Musikk.

• Vinyl: Kråkesølv - Bomtur til jorda, Kaizers - Ompa til du dør og Evig pint (haha!)
• CD: Grand Island - Songs From Östra Knoll 1.22, Kvelertak - Kvelertak, Kråkesølv - Trådnøsting og Bomtur til jorda, Kaizers - Violeta Violeta I vanl. utg, The Brigade - Dead mans gold, Nephew - alt før DanmarkDenmark.

- Klær. Evt gavekort på klesbutikker.
- Lyst, fint sengeteppe.
- TV-serier på DVD (i første rekke House MD, Stargate SG-1, Stargate Atlantis, men også Scrubs, Futurama, Eureka, Chuck, MASH (hvis det finnes på DVD?), etc).
- En fin og koselig sparegris som det er vanskelig å få pengene ut av.

Og sånn ellers: At alle er glade og fornøyde, verdensfred, fritt Palestina, ny leder og regjering i Egypt, selvstendig Vest-Sahara og bedre kommuneøkonomi. Regner med å få de fleste av de siste punktene her oppfylt altså!

Se opp, se fram. Det e på tide med et nytt program ...

... La inntrykk fylla deg. Ta imot!

Jeg hadde innstilt meg på at det skulle gå _minst_ et halvt år, kanskje opptil 2-3 år, før jeg skulle få se Skambankt på en scene igjen. Jeg hadde fokusert på andre ting enn det, begynte å byge opp forventninger til Kaizers-konsertene det kommende året, gledet meg til dem, og nesten overbevist meg selv om at når jeg bare så Kaizers live igjen ville jeg være tilbake til at det ikke finnes noe band som kan komme i nærheten av å måle seg med dem. Og så kom nyheten om at Skambankt skulle spille på Kjetil Wolds minnekonsert (som forøvrig ga 150.000 i inntekt til Kjetil Wolds minnefond for unge, lokale musikere). Helt på virkelig, bare en måned og ti dager etter det som skulle være siste konserten på lang, lang tid! Og plutselig er jeg tilbake til at jeg virkelig, virkelig ikke vil de skal ha livepause. Jeg har så lite lyst å vente flere år før jeg kan se Skambankt på en scene igjen at det ikke er til å tro.

Konserten ja. De solgte vafler og kaker i Akvariet. Det kan vi like. Stemmer for vaffelsalg på alle Folkens arrangementer videre! Kan kanskje hjelpe på økonomien når tilskuddene synker og kravene øker? Møtte Thomas og faren hans, hyggelig å treffe dem igjen. Senere kom også Christian fra Flekkefjord og kjæresten hans som jeg aldri har klart å lære meg navnet på. Var flere av de ivrige "lokale" Skambanktfansen som ikke klarte være der. Synd.

Programmet i Storsalen på Folken var slik: The September When, Tønes, Arlie Mucks, Battle of Jericho, Elise Vatsvaag, I Was A King og Skambankt til slutt. Det var ikke de store høydepunktene før Skambankt, men koselig var det. Morten Abel hadde influensa, men leverte sitt med September When allikevel. Stilte oss fremst til Tønes. Kan ikke noe annet enn å like den litt naive visessangen på Sokndalsmål :) Elise Vatsvaag hørte vi på Frøya for litt over et år siden, men da bare med akustisk gitar. Var anderledes å høre med fullt band, og hun har beveget seg mer fra romantiske vise-pop til pop-pop. Men søt jente med scenetekke. Ellers var det en smånazi vakt som nektet meg å bruke kompaktkameraet mitt. "Bare mobilkamera." Javel.. Hvorfor? Menmen. Tok noen bilder med iPhonen, men gadd ikke en gang begynne å stresse med det når Skambankt spilte. Heldigvis har jeg jo bilder av dem fra før ;)

Og så Skambankt ja. Det er lenge siden jeg har kjent meg så spent og klar før en konsert. De hadde trekt teppet forann scenen, og brukte en god stund på å rigge om. Publikum ropte på Skambankt, og alle var klare. Hadde en gjeng med FRPere i ryggen, kan jo gjerne bli spart for slikt, men ellers var det greit. Var veldig spent på settet, siden det var kortere spilletid enn til vanlig. Men kjekt å være på Skambanktkonsert igjen uten å nesten kunne setlista i hodet.

De kom på , og åpnet med Vår bør. Ikke nødvendigvis mitt førstevalg, men det gjør ingenting. Følelsen av å være der igjen var nydelig. Kjenne energien, synge med på de kjente sangene. Leve seg inn i stiuasjonen, legge bort bekymringer og kav fra hverdagen. Se opp, se fram og la inntrykk fylle seg. Savnet noen slagere som Me Sa Nei og Slukk Meg, men de tok det igjen med å spille Stormkast (som Terje som vanlig sang feil i). Kan ikke forstå at før jeg hadde hørt den på noen konserter hadde jeg et veldig nøytralt forhold til Stormkast. Nå er det en av de absolutte favorittene fra min absolutt yndlings Skambankt-plate. Og så spilte de Panzersjokk! Jeg hadde faktisk sagt rett før de skulle på at det hadde vært stilig med Panzersjokk, og den fikk vi. Det så ut som de koste seg med å spille igjen, og hadde masse energi og innsats. Desverre var lyden elendig, bass-solo uten basslyd er ikke helt det store på en måte. Men slike irritasjoner kommer i bakgrunnen når Skambankt er på scenen.

Setlista:
Vår Bør
Skambankt
Dynasti
Malin
Panzersjokk
Mantra
Stormkast #1
O Desverre

Så nå sitter jeg som sagt igjen med følelsen av at jeg ikke vil de skal ha pause. Drømmer om at de mot formodning dukker opp på Jærnåttå. Eller at det blir konserter i Danmark i sommer. Men de kommer tilbake uansett, selv om det kan bli lenge til. Og når de kommer skal vi være der!

Rakrygget tillitsvalgt (som gleder seg til neste fredag)

Jo, nå har jeg blitt plasstillitsvalgt for sykepleierforbundet på jobben min. Tillitsvalgt for ganske mange voksne mennesker. Litt skremmende. Men litt spennende også. Håper bare jeg får kurs og opplæring slik jeg har blitt lovet ;)

Ellers.. Ryggen er blitt bra, og jeg er tilbake i fullt arbeid uten tilrettelegging. Ikke det at det var så mye hjelp i tilretteleggingen - angrer som en helt på at jeg gikk de første dagene etter jeg fikk vondt, for man skal ikke være på jobb når man har så vondt at man ikke klarer stå beint. Det ble leid inn folk i tillegg til meg, men når det f.eks er leid inn hjelpepleier på siden, men det svømmer over av travle sykepleieroppgaver hjelper det ikke så veldig mye å slippe å ta de tyngste stellene. Men helt ærlig vet jeg ikke hvordan vi skulle fått til sist uke om ikke både jeg og ei til hadde tilrettelegging, for det var så travelt. Flaks i uflaksen får vi kalle det!

På fredag reiser Anders til Trondheim og Urørtfinalen, der han skal heie frem Honningbarna. (For å stemme på dem, send U 5 til 1987. Gjør det!). På fredag spiller Kråkesølv på Folken. Hva jeg skal? På kveldsvakt på Kleppheimen, selvfølgelig. Sånn er det jo. Det må man bare leve med. Jeg får heller glede meg til neste fredag. Da er det minnekonsert for musikkjournalisten Kjetil Wold, som døde i fjor. Gjett hvem som skal spille der! Jeg kan gi noen hint: Bandet (og de fleste av bandmedlemmene) har røtter på Jæren. Det begynner på S.. De har egentlig konsertpause nå. Og det blir 9. gang jeg ser dem live! :D Fineste Skambankt som jeg ikke trodde jeg skulle se igjen før i beste fall til sommeren, i verste fall om tre år! Vet ikke hvor langt set de skal ha da, men om det blir tre eller ti låter skal jeg nyte det :)

Neste fredag kommer visst også Kaizersplata i posten. Det blir sikkert også kjekt. Uansett ser jeg frem til neste helg. Blogges da! :)

Sett Maria Amelie fri!

Maria Amelie ble arrestert onsdag 13.01.2011. 8 politifolk pågrep en ung kvinne som ikke har gitt uttrykk for agresjon, som om hun skulle vært et farlig udyr. Politisk har hun kanskje vært et udyr for noen. Hun har gitt stemme og ansikt til en gruppe uten rettigheter eller muligheter. Det er ikke så lett å håndtere, de bør helst være tall på et papir, og hvertfall ikke stå frem på en måte som treffer store deler av det norske folk i hjertet.

Mange har sagt så mye bra om Maria Amelie-saken, og jeg vet ikke hvor mye mer jeg kan kommer med selv. Men mange har også sagt mye dumt, og jeg kjenner det trekker i meg. Det snakkes om likhet for loven, om at hun bare er en kjendis som tjener på dette, at hun har utnyttet systemet på det groveste. På den andre siden er det de som sier at hun må få bli, få heller ut alle de som ikke er så vellykket som henne, Krekar, kriminelle, uintegrerte, uintelligente, uskolerter, arbeidsløse, mindre ressurssterke, etc, etc (muligens satt en smule på spissen).

Hvorfor jeg støtter Maria Amelie og krever at hun skal få bli? Jeg skal innrømme min første tanke: "Det var jo synd.. Men nå er jo loven en gang slik, og hun må jo behandles likt som alle andre." Men jeg tenkte meg om et par ganger til. Skal vi støtte utvisninger på bakgrunn av lover vi syns er helt på trynet? Nei. Og det er noe grunnleggende feil når en umyndig ungdom kan komme til Norge, leve her i årevis, og så bli kastet ut igjen. I mine øyne gjelder det om nevnt ungdom har fått til å utdanne seg, tatt det i det kulturelle liv skrevet bok, skapt et stort nettverk og blitt vel integrert. Men det gjelder også om nevnt ungdom ikke hadde noen skolegang, ikke hadde tatt del i de "riktige" fritidsaktivitetene og aldri kunne tenkt seg å skrive en bok, knapt nok lese en. For det er menneskeverdet dette handler om, og det at i løpet av så lang tid skapes det tilknytning og tilhørighet til mennesker, steder og kultur. Dette handler om å være human, og se bak tall og prinsipper, på menneskene dette egentlig handler om.

Og selvfølgelig er Maria Amelie unik, trolig har få klart å få til det hun har fått til. Og nettopp det gjør henne så viktig som ansikt utad, som gjør det så utrolig stort og modig av henne å vise seg i rampelyset slik hun har gjort. Fordi hun viser at de papirløse ikke er en grå masse av folk som ikke kan og ikke vil, men at de er individer med kunnskaper, meninger og ressurser, alle på sitt nivå.

Det vil alltid bli feil når lover, regler og prinsipper følges blindt, uten å bruke skjønn og vurdering. Men vi trenger en lovgivning som faktisk ivaretar de menneskene som lever i landet uten noen ting, og spesielt de som kom her når de knapt var mer enn barn. Og vi trenger at Maria Amelie skal få bli, både for henne, for Norge og for de tusen andre som trenger noen som viser at de er til. Jeg har kun satt ord på en brøkdel av de tankene jeg har rundt denne saken, på politisk, humanistisk og kulturelt grunnlag, men gir min stemme for å si en gang til:
Sett Maria Amelie fri!

Sutreinnlegg!

Jeg har vondt i ryggen. Akutt lumbago heter det på fint, det betyr egentlig bare korsryggsmerter som dukker plutselig opp og ikke varer så lenge. Men det er type vondt å reise seg, bøye seg, vri seg, løfte tungt, etc, etc. Når jeg har vondt liker jeg å være i ro, men jeg vet jo jeg bør bevege meg for å ikke stivne til i ryggen. Det blir bedre når jeg gjør noe, men fortsatt ikke godt. Så jeg tusler rundt og rydder litt i sakte, sakte tempo, men nå orket jeg ikke mer. Skal på jobb i kveld, men gå på toppen slik at jeg kan gjøre de tingene jeg får til å fungere. Så i grunnen burde jeg bare fortsette å gå rundt i leiligheten, for å slippe å la det stivne til igjen, men eh.. nei. Og jeg som skulle få ut jula og alt nå.. Har hvertfall fått ryddet bort julepynt fra hyllene og ned i en eske.. Juletreet står enda, men Anders lovet å ta det i ettermiddag, så satser på det og er borte når jeg kommer hjem i kveld.

Sånn annet nytt:
Jeg skal visst være tillitsvalgt på arbeidsplassen.. Hovedtillitsvalgt i sykepleierforbundet i kommunen ringte til avdelingen i går og hørte om noen kunne tenke seg det, og jeg klarer jo ikke si nei. Spesielt ikke når det er noe jeg egentlig syns er spennende. Så jeg sa ja jeg. Blir ikke offisielt før det har vært medlemsmøte i januar, men regner ikke med det blir noe annet.

På mandag var jeg i stallen igjen! :D Skal stelle hest hver mandag. Tarzan, en fjording/varmblodsblanding som jeg har kjent i årevis. Utrolig kjekt å være i stallen igjen. Utrolig hvordan lukter, lyder og oppgaver man opplevde hele tiden i mange år sitter i kroppen, og føles bra igjen. Blir kjekt dette her :)

Velkommen, 2011!

Det er vel min tur å skrive en oppsummering av året som har gått, og noen tanker om året som kommer. Et par dager i seneste laget, men det får vi alle leve med.

2010 har på mange måter vært et stabilt år, samtidig som det for meg har inneholdt en av de store overgangene i livet: Å gå fra å være student til arbeidstaker. Jeg har på forskjellige nivå gått på skole helt fra august 1994 til juni 2010, det blir en del år til sammen. Riktig nok hadde jeg et år av etter videregående, men da skulle jeg fortsatt studere, jeg bare ventet litt. Nå skal jeg jobbe, og drive med det i mange år. Jeg tror nok jeg kommer til å studere mer, men sannsynligheten er vel heller mindre for å bli fulltidsstudent igjen - det er ikke så mye penger i det!

Det er greit å jobbe - når arbeidsdagen er slutt er det ikke lekser og eksamener å tenke på, og den 12. hver måned kommer mer enn de lusne kronene fra lånekassen inn på konto. Det er fint å ha ansvar, selv om det også kan være skremmende å være 23 år og ha ansvar for en avdeling med 28 beboere/pasienter og 9 ansatte på jobb (der de fleste er eldre enn meg, og har jobbet der lenger). Det er fint å føle at jeg lærer noe nytt hele tiden, men også føler meg trygg i rollen min. Det er fint å vite at jeg har lyst å lese meg opp på faglig stoff, men om jeg venter til jeg har litt mer ork stryker jeg ikke eksamen av den grunn. Men jeg savner å være student. Savner å sitte i forelesningssalen å fjolle med jentene - og like mye å sitte i forelesningssalen og følge med på interessante forelesninger. Jeg savner å kunne bli hjemme med god samvittighet om jeg føler meg litt for sliten en dag. Å kunne planlegge turer og aktiviteter uten å sitte med turnusen forann meg. Jeg savner å møte jentene på lesesalen for eksamenslesing eller oppgaveskriving - eller jeg savner hvertfall pausene vi tok, i den kalde kantina eller varme solveggen. Jeg savner nyttårssoareer, klassefester og andre sosiale happenings. Jeg savner følelsen av å være ferdig med eksamen og ha ferie hele julen. Men det går bra, og heldigvis har vi fortsatt kontakt, den harde kjernen fra studietiden, selv om det er litt av en utfordring å finne dager der 5 personer med forskjellig turnus og arbeidshelg er ledige samtidig!

Et annet viktig stikkord for 2010 er musikk. 10.02.2010 var jeg på Kaizerskonsert, og ble "frelst". Gjennom interessen for Kaizers har interessen for musikk utviklet seg, og jeg har hørt på og oppdaget mye musikk jeg ellers ikke ville hørt. Jeg har også prioritert en rekke konserter i løpet av året, og selv om jeg alltid har likt å gå på konsert har interessen og gleden ved det bare blitt større! De beste konsertene i år har vært Kaizers på Folken i februar, Iron Maiden på Koengen i Bergen i august, Skambankt på Bluebox, Grimstad i september og Skambankt på Tribute i desember.

Selv om det var Kaizers som åpnet øynene (eller ørene?) mine for musikken, er allikevel Skambankt det bandet som har preget 2010 mest, hvertfall høsten. I vår smilte jeg fornøyd og fortalte at jeg skulle se Skambankt i år, hvertfall en og antagelig to ganger. Nå skal jeg ikke skryte på meg å være på topplisten over de som har sett bandet flest ganger live, men når året tok slutt hadde det hvertfall blitt 8 fantastiske konsertopplevelser med dem! Jeg har blitt spurt om jeg ikke går lei, men det er snarer tvert i mot. Det blir nesten bare kjekkere og kjekkere å se dem, og i tillegg har jeg møtt veldig mange kjekke og hyggelige folk på konserter rundt omkring!

I løpet av året har jeg også gått fra å være hesteeier med hesten satt bort på helfor, til å være hesteeier med hest hjemme et par korte uker, før jeg etter å ha hatt gullgutten min i 6 1/2 år solgte han til en familie på Sola. Det var ikke et lett valg, men jeg kjente det ville bli for mye å ha hest på fulltid, og samtidig ivareta forholdet til Anders, ta godt vare på hunden, jobbe og fungere selv. Jeg hadde nok hatt tid om jeg hadde valgt det, men jeg følte det ble for mye annet som måtte blitt prioritert bort i tilfelle. Selvfølgelig savner jeg han noen ganger fremdeles, men jeg tror det var til det beste. De som kjøpte han er visst fornøyd med kjøpet, han er flott til deres bruk, selv om han kan være bestemt når han får lite trening, for å sitere dem. Men jeg kjenner jeg savner å ha noe å gå til utenfor hjemmet, og skal nok komme meg noen turer i stallen nå på nyåret - heldigvis har jeg jo mange venninner med hest!

2010 har vært alt for mange venner jeg ser alt for sjeldent, men som det uansett er like fint hver gang jeg er med. (You know who you are, love you <3.) Det har vært gode stunder med familien, på Rennesøy, Hebnes og hjemme. Det har vært turer med hunder, kvelder i sofaen, turer på byen, fester i stua og spillekvelder med gode og dårlige tapere og vinnere. Det har vært bacheloroppgave, fordypningspraksis, sommerjobb og fast jobb. Det har vært tur til Krakow. Det har vært mitt livs første chartertur til Tyrkia med syforeningsgjengen for å feire at vi endelig var ferdige sykepleiere. Det har vært en våt sommer og en kald vinter. Det har vært musikk på ørene, og konserter i tide og utide. Det har vært nye og gamle bekjente. Det har vært mange fine øyeblikk med min aller kjæreste. Det har vært oppturer og nedturer, men jevnt over et godt år.



Hva skal jeg gjøre i 2011 da? Det er ikke godt å si enda, men noen stikkord har jeg jo:
- Jobbe! Det er vel det eneste helt sikre...
- Gå på konserter. En del er allerede planlagt, og Kaizers i Spektrum med bra folk blir definitivt et høydepunkt.
- Reise på ferie. Vet ikke helt hvor og når, men noe må vi få til. Har nevnt for Maria muligheten for Krakow til høsten, så da slipper vi vel ikke unna det!
- Skape gode minner med venner og familie. Kanskje noen store, men viktigst av alt alle de små, nære øyeblikkene.
- Lese flere bøker. Jeg lover! (Det får vel telle som et nyttårsforsett.)
- Drive valgkamp. Det må jo til.
- Generelt engasjere meg i saker jeg brenner for.
- Passe på å smile, elske og leve litt ekstra hver dag, fordi det gjør verden til en litt bedre plass! (Hvertfall min egen verden, men det er ikke så mange andre sin verden jeg kan forandre.)

Godt nyttår!

Skambankt @ Tribute, Sandnes 18.12.10

Har nesten ikke ord for å beskrive lørdagens Skambanktkonsert. Det var kjekt, fint og ikke så lite trist å være til stede på den aller siste konserten de har på en god stund!

Dørene åpnet kl 20, men vi var i Sandnes et par timer før, traff Thomas og Tormod og gikk på Al Forno for påfyll av mat før konserten. Kom inn på Tribute rett etter kl 20, og stod fremme ved scenen og ventet. Traff som vanlig en del andre fans, selv om det var noen ansikter jeg kanskje hadde regnet med å se som ikke var der.

Little Drummer Boy ble satt på på anlegget (samme sang som er beskrevet i forrige innlegg, men denne gangen fikk jeg spurt noen om tittelen.. Er visst bare jeg som ikke visste det :P), og bandet kom på som dagen før, Børge i nissedrakten først, de andre etter, før de begynte å spille sangen og anlegget fadet ut. Så gikk de over til Mantra, og det var i gang! Stemningen var topp, en del pressing i lokalet, men ingen direkte ufinheter allikevel (dvs albuer, knyttnever og knær ble stort sett holdt for seg selv, i motsetning til dagen før). Selv stod jeg godt hele konserten, hadde Anders som en mur på høyre sida, Oddi som en mur bak meg og de som stod på venstre sida var ikke til bry :) Ikke at jeg _trenger_ hjelp og "beskyttelse" på konserter, men når de allikevel står der så får jeg bare si takk og sette pris på det - vet jeg hadde gjort det samme selv for å skåne de forann om jeg stod i 2. rekke og det presset på bak meg! Tribute er jo et relativt lite lokal med en relativt liten og intim scene, så litt press må man nesten regne med. Og det er utrolig kjekt å se Skambankt på slike scener!

Settet var ikke så altfor ulikt tidligere, men de spilte Desertør, Vår Bør og _Skamania_!!! Fritt Fall var med, men desverre ikke KKK. Hadde også denne gangen droppet Amnesti og Født På Ny. Virker som jeg og Skambankt har tenkt litt likt om Født På Ny - jeg sa for noen dager siden at det ikke hadde gjort noe om de droppet den fra settet i helga. Elsker sangen, men nå har jeg hørt den live noen ganger, og selv om det er fint er det jo ikke akkurat livesang nr. 1, og det er andre jeg heller vil ha med enn den. Og slik ble det :)

Vi ble omtalt fra scenen for andre dag på rad: "Me vil takka desse to flotte menneskene her som kjørte oss heim i går når me va stranda på Klepp. Tollak sko jo heilt te Hinna!" Og så fortsatte Terje med å fortelle at det ikke var så krise for han da, han skulle jo bare hjem til mor i Verdalen og stå opp til kjøttboller i dag, skål for mor! Men vi vet allikevel at han var veldig glad for å slippe å gå fra Kleppekrossen og opp til Verdalen i snø og minusgrader! :)

Hadde en fin opplevelse under Stormkast #1. Da sangen kom til "se opp, se fram - det du gjør, gjør det en aen gang" fikk jeg blikkontakt med Terje, som sluttet å synge mens han så på meg og lot meg (og resten av publikum) synge strofen. Man skulle vel kanskje tenkt at når han gjorde det ville han passe på å synge rett strofen etterpå, som han "alltid" synger feil - men nei, han klarte å komme inn å synge den feil denne gangen også, og så bort på meg da han forstod det og bare smilte.

For å toppe en av årets beste Skambanktkonserter (uten at det egentlig er mulig å rangere dem) avsluttet de konserten med crowdsurfing - først Hans Egil, før Terje kort tid etter fulgte på. Med gitarene med seg, selvfølgelig.

Etter konserten fikk vi sagt ha det og takk for i år til gutta. Det føltes rett og slett uvirkelig at det ikke blir flere konserter med dem på en stund. Det føles i grunnen uvirkelig enda, selv om det nok synker inn. Det er jo trist og dumt, men er ikke noe å gjøre med, så vi får vel bare leve med det. Men det er helt greit om de skulle finne på å spille noen ganger innimellom i denne pausen sin! Krysser fingrene for danmark i sommer, og håper i såfall de annonserer tidlig, så det går ann å planlegge med jobb og ferie og slikt!

Setliste:
Mantra
Skambankt
Slukk meg
Dynasti
Vår bør
Løgnprofitør
Malin
Desertør
Fritt Fall
Kaos, så inferno
Me sa nei
O dessverre
Tyster
Stormkast #1
---
Bak låste dører
Skamania
Min Eliksir

Skambankt @ OnlyOne, Klepp 17.12.2010

Den nest siste Skambanktkonserten på lang tid er nå forbi. Jeg sitter igjen litt målløs, litt fordi det var så fint, litt fordi det rett og slett er trist at det snart er over.

Gutta spilte jula inn i går, og alle ingredienser for en julefest var til stede - både julenisse, julegaver, masse julepynt og julelys. Vi var tidlig ute, kl 19.30 (faktisk en halv time etter dørene åpnet!!), fikk sagt hei til bandet, sett på når rekkverket forann scenen ble montert og pratet med diverse halvfulle middelaldrende menn. Etter hvert dukket det også opp fellow Skambanktfans, og det er jo alltid fint (Skambankt fan + Skambankt fan = egentlig ikke vilt fremmede, som jeg en gang fikk høre).

Det tok sin tid før selve konserten startet, og vi hadde jo sikret oss de gjevest plassene (finnes det noen annen plass å stå?) Klokka var godt over 23 før det kom noen på scenen (utenom Eirik lydmann som hang opp setlistene slik at vi ikke kunne sniktitte på dem!), men når noen først kom var det ingen ringere enn julenissen fra Hammerfest! De tre i front kom også ganske raskt på, og begynte å spille. De hadde ikke introen fra Eliksir-plata som intro denne gangen, men spilte i stedet en sånn dadada-sang som alle kan nynne med på, men ingen vet hva heter. Videre fulgte de opp med Mantra som vanlig, og setlista inneholdt ingen store overraskelser. Hadde byttet ut Fritt fall med Vår bør, og droppet Født på ny, men ellers likt som sist.

Publikum var vanvittige, om ikke alltid like snille, hensynsfulle og omtenksomme. Gikk ikke altfor hardt utover meg, har en omsorgsfull og beskyttende mann, men trangt ble det! Terje delte ut julekulene de hadde pyntet med på scenen, og de som fikk tak i kunne bytte til seg merch for dem. Han hadde kastet et par ut i publikum, og så sa han noe sånn som at det var to stykker de gjerne ville gi kuler til, som hadde følgt dem rundt på en del konserter, etc, og ga en kule til meg og en til Anders. Delte ut til et par andre utvalgte også, for lang og tro tjeneste bl.a., før de fortsatte konserten. Det var en del mer snakking fra scenen enn vanlig, husker ikke alt igjen, men Terje fortalte hvertfall kort historien til Skambankt.

Yrjan stod i merchen, så vi tok turen bort og pratet med han etterpå. Fikk byttet kulene våre inn i litt mer enn de fortjente (eller, vi fikk jo beholde kulene også da). Hjalp til å selge litt merch, rydde merchbod, satt en stund og pratet med hele gjengen, før huseier ville ha fred. Som en god sjåfør spurte jeg om noen trengte skyss, og endte opp med å kjøre både Terje, Børge og Tollak dit de skulle (vi var alle enige om at Verdalen, Sandnes og Hinna ligger på veien fra Kleppe til Klepp stasjon :P).

Nå er vi klare for Tribute i kveld. Det blir siste gang på veldig, veldig lenge, og jeg liker det ikke. Folk spør meg om jeg ikke blir lei når jeg ser dem såpass mange ganger på såpass kort tid, men ikke tale om. Det er jo forskjell fra hver gang, nye folk, nye scener, forskjellig stemning, alt sammen. Og konsertene er jo mye mer enn bare tiden de spiller, det er jo forventninger før, treffe nye mennesker, reise, oppleve, leve. Utenom jobb er det absolutt gjennom musikken og konsertene jeg har vært på jeg har truffet flest nye mennesker det siste halve året!

Setliste (jeg skriver den her ordrett av fra den jeg fikk med meg i går):
Mantra
Skambankt
Slukk meg
Dynasti
Vår bør
Løgnprofitør
Malin
Kaos, så jul
Me sa god jul
O desverre med din glede
Tyster
Stormkast #1
---
Bak låste julegaver
KKK*
Eliksir

*Tok meg her den frihet å ikke skrive akkurat dette ordrett, i og med at KKK ikke stod på lista, men ble spilt likevel :)

Vinglesivjune!

Hodet mitt går i sirkel for øyeblikket. Ca sånn:

- Gleder meg til Kaizers på Folken 11. februar! Men etter å ha sett dem da kommer jeg til å angre meg grønn på at jeg ikke kjøpte billett til 12. februar også. Og nå har de lagt ut nye billetter som sikkert snart er utsolgt!
- Det er ikke nødvendig å bruke 800 kr (må jo ha med min bedre halvdel) på å se samme band på samme scene to dager etter hverandre.
- Men!!!
- Men Danmark da?
- Jaa! *Sjekke ferge og hotell og alt mulig.* Det er jo helt overkommelig. Har jo penger på sparekonto!
- Men det er helt ufornuftig. Har viktigere ting å bruke de pengene på vet jeg.
- Jo, men jeg vil jo!
- Men Kaizers skal spille festivaler i sommer. Og Norgesturne til høsten. Og Skambankt spiller kanskje i Danmark til sommeren!!! Kan jo heller spare de pengene til det!
- Joo, forsåvidt. Har jo mange muligheter senere..
- Nemlig!
- Men det er så lenge mellom! Og så kommer jeg til å angre! Folken da?
- 800 kr. Unødvendig. Remember?
- Jammen! Andre gjør det jo!
- Ja, hvis alle andre hoppa utfor et stup ville jeg hoppet etter?
- Det hadde blitt ensomt å stå igjen alene på toppen hvertfall!
- God natt!
-.....

Skambankt @ Sandnes Kulturhus & Folken

Som nevnt i forrige innlegg har det blitt noen konserter siden sist også. Skambankt spilte i Sandnes 24.11. og i Stavanger 27.11.

Sandneskonserten hadde fri alder, og vi var i grunnen litt usikre på hvorfor vi fant på å gå på den. Menmen, nesten favorittbandet kan ikke spille i nabokommunen uten at vi er til stede. Dessuten kom Thomas også sørover, koselig å treffes igjen. Så mange kjente fjes på konserten, når man titt og ofte går på konsert med samme band kjenner man hverandre igjen etter hvert. Konserten var koselig og fin. Rett på, ingen oppvarming, lav og nær scene. Vi stod fremst først, men lot et par jenter som var litt lavere enn oss komme forann i løpet av de første 2-3 sangene. Ungdommene var engasjerte og danset og sang og kunne tekstene! :) Var også noen som hadde med seg ei lita jente, som stod fremst oppå en høytaler, hun danset og hoppet og koste seg. Men ble litt skummelt for henne når Terje inviterte henne opp på scenen! Fikk lyst på rockeunge jeg også! :D Setlista var omtrent den samme som i Kristiansand, minus Fritt Fall, pluss Født På Ny og Bak Låste Dører. Hadde fått et glimt av den forhånd, og sett at Fritt Fall stod på, men var strøket ut. Men etter Dynasti sa Terje at nå skulle de spille en sang til fra samme album. Og gjett hvem som ropte høyt JA! og fikk noen overraskede blikk fra scenen? Ja, meg selvfølgelig. Men han hadde bare sagt feil, og de gikk videre på Løgnprofitør. Jaja.. :-/

På lørdagen var det på Folken. Jeg hadde gledet meg til den konserten lenge, og så for meg at det kom til å bli den beste Skambanktkonserten ever! Det var fullstappet på Folken, og pressingen begynte rett etter oppvarmingen (The Shock! :D) var ferdige. Helst for mye pressing ble det, så det var vanskelig å bevege seg og hoppe, blåmerker både her og der og vansker med å puste innimellom. Men heldigvis greie folk på alle sider, ingen drittsekker, de var enda et hakk lenger bak. Konserten ble selvfølgelig fantastisk bra, men Grimstad står fortsatt høyeste på lista over fantastiske Skambanktkonserter! Setlista var den beste da, samme som noen dager tidligere, men med Fritt Fall denne gangen. Hadde spurt både Terje og Børge fint om de kunne spille den da jeg traff på dem før konserten, og før den ble spillt sa Terje at det var lagt masse energi og krefter ned i å få denne spillt i dag. Men tror kanskje den sangen i løpet av høsten har blitt den "offisielle" mase-på-å-spille-den-sangen!

Nå nærmer det seg de neste konsertene med Skambankt, som og blir de siste på lenge. Only1 på Klepp fredag 17. og Tribute på Sandnes lørdag 18. desember. Gleder meg masse, men gruer meg litt også, med tanke på hvor lenge det blir til neste etter det! Men får bare nyte konsertene, og glede oss til Kaizers på nyåret! :)

Long time, no see!

Har gått vel lenge siden sist bloggpost - ikke fordi jeg har glemt jeg har en blogg, men fordi programmet har vært fullbooket de siste par ukene. De timene som har vært ledige har andre ting en blogging blitt prioritert, slik er det bare.

Dagene har bestått av jobb, konserter, julegaveshopping, maling i huset til Signe og Hedgard, jobb, julebord, fødselsdagsfest, fødselsdagsselskap, julemiddag, jobb, sykehusbesøk, Harry Potter på kino, spillekvelder, jentekvelder, kaldt vær, skrape bilen 2-3 ganger daglig, gode venner og lite søvn.

Hedgard og Signe flytternordover, derfor alt malehjelpen der. Det er rart og litt dumt hvordan man prioriterer: Her har jeg mennesker i livet jeg setter stor pris på, og igjen og igjen tenker at jeg burde brukt mer tid sammen med, men får aldri prioritert å gjøre det før jeg vet de skal bort. Men vi flyttet vel nesten inn der siste uken, og det var kjempekos <3

Hele flytte-greiene har også fått meg til å tenke ganske mye. Har aldri hatt venner som flytter bort før, ikke på denne måten. Folk har flyttet bort for en periode, for å studere, gå på folkehøyskole, etc, men alltid med planer om å komme tilbake hit. Det blir helt anderledes når folk flytter for å flytte, for å bo og høre til et annet sted. På en måte får det meg til å tenke at jeg er utrolig heldig, som fortsatt har alle mine nærmeste venner, ungdomsvenner og studievenner, rundt meg. På den andre siden får det meg til å føle meg litt typiske bygdemenneske - sitter her med en bachelorgrad og en nyttig og trygg jobb, bor på samme plassen som alltid, kommer antagelig til å alltid bo på samme plassen, og det gjør nesten hele min omgangskrets også.

Så tenker jeg litt at jeg angrer på at jeg ikke reiste bort for å studere, og lurer på hvordan livet hadde blitt da. Men så tenker jeg meg om, og tenker på de fantastiske menneskene jeg ble kjent med på studiet her, tenker på hvor godt det har vært å ha familie og gamle venner nær, å eie egen leilighet, ha mulighet til å ha hund og hest, og angrer innerst inne ikke i det hele. Så får jeg heller leve med å være litt fastgrodd på Jærbydga, for det er jo på sett og vis ingen bedre plass å bo! <3

Skambankt på Kick/Kristiansand & Bluebox/Grimstad

Bedre sent enn aldri - innlegg fra Skambanktkonsertene på sørlandet i helga!

Jeg og Anders startet turen etter arbeidstid på onsdag. Vi lånte huset/småbruket til Unni på Evje for overnatting, ligger hvertfall litt nærmere Kristiansand og Grimstad enn Klepp gjør! Alltid fint å komme til Evje, koselig plass med fin natur og hyggelige mennesker!

Torsdag ettermiddag bar det mot Kristiansand da. Tidlig ute selvfølgelig, i 19-tiden, to timer før dørene åpnet, fant vi oss sitteplasser på Kick Malt & Mat. Døren inn til konsertlokalet var selvfølgelig på utsiden, og ingen utsikt til den fra vinduet, så det ble noen turer utenfor for å holde oppsikt med at det ikke begynte å samle seg folk der. Nervøsiteten i brystet og mer og mer rastløs - 20 minutter før dørene åpnet måtte vi ut forann dørene! Det var litt folk utenfor, men ingen hadde stilt seg i køen enda, så vi trasket forbi og bort til sperringen. Trendsettere, for da kom plutselig alle andre bak oss også! I køen traff vi Torkel, en utflyttet Nærbø-kar, som vi holdt selskap med resten av konserten.

Vi stilte oss opp i første rekke, og Honningbarna startet oppvarmingen. Første gang jeg faktisk har opplevd å bli varm av et oppvarmingsband! Honningbarna er søte og råe og energifulle, 18 år, og synger de mest blodrøde tekstene på den mykeste sørlandsdialekt. Nydelig! :D De ble ferdige, og sceneteppet (JA, sceneteppet!!) lukket seg. En del av publikum i de første rekkene forandret seg, og jeg må si jeg ikke ble helt overbevist av stemningen forann scene. Vanskelig å sette fingen på hva som gjør det, men minuttene før bandet kommer på sier mye om hvordan publikum kommer til å være!

Endelig gikk sceneteppet (!!) opp, og tonene til Eliksir-introen begynte, før Skambankt kom på og begynte rett på Mantra. Antagelsene mine om publikum stemte godt, de tok av på et par sanger, ble ganske daue på de fleste andre, og n gjeng brukte hvert ledige sekund på å rope på Poltistat. Det siste fortsatte de med hele konserten, selv om Terje flere ganger sa at det var uaktuelt. "Komme ikkje te å skje. Me snakkte faktisk om den rett før me kom på her, og den har meg gitt te Honningbarna nå." - for å bruke hans ord. Men for all del - vi er ikke på konsert for publikumet! Skambankt leverte de, og det gjorde vi tre Jærbuer på første rekke også! Setlista inneholdt mange personlige favoritter - Slukk meg, Fritt fall og Min eliksir må nevnes!

Fredagen ble en rolig og avslappende dag, og vi var klare til konsert igjen på lørdagen! Vi reiste enda litt tidligere avgårde, Karoline, Guro, Tommy, Renate og Vidar var på besøk hos Kjetil på hytta på Fevik utenfor Grimstad, og når tilfeldighetene virker på den måten må man jo besøke! Fin start på kvelden å sitte der et par timer før vi reiste til Bluebox på universitetsområdet, der konserten skulle være. Denne gangen var vi der bare en time før dørene skulle åpne, og var heldigvis var det en grei kar som jobbet der og slapp oss inn på "forrommet" så vi slapp å stå ute og fryse. Kaffe fikk vi også! :) Etter hvert kom Torkel og noen andre han kjente, vi fikk slippe inn i selve konsertlokalet og fant plassene i første rekke.

Honningbarna varmet opp igjen, og var ikke dårligere enn to dager tidligere. Denne gangen hadde de også palestinsk flagg på scenen, og det kan vi selvfølgelig like! Folk kjente tydelig mindre til dem enn det Kristiansandpublikummet hadde gjort, men liv ble det! Så nærmet Skambankt seg. Stemningen var en helt annen - publikum var spente og fokuserte. Skambankt kom på og spilte opp med samme starten som i Kristiansand - og salen var med fra første stund. Det var tydelig fra starten at bandet selv hadde det veldig mye kjekkere på scenen enn et par dager før! Et par bråkmakere er det jo alltid på konserter, men vaktene var oppmerksomme, og alt i alt var det et av de beste publikummene jeg har vært del av! Det var litt forandringer på settet, de spilte Født på ny, nydelig! Min Eliksir ble dedikert til et par unge gutter på 7 og 9 år som var med foreldrene på galleriet, og Terje informerte om at han snart ventet sitt første barn :) Dette var definitivt den beste Skambanktkonserten jeg har vært på, og blant de aller, aller beste konsertene generelt!

Etter konserten kjøpte vi litt merch (jeg skulle egentlig ikke ha t-skjorte, men den jeg hadde var gjennomvåt av svette, så hadde nesten ikke noe annet valg!), og snakket med en del med begge bandene. Honningbarna hadde visst vurdert å leie oss inn som publikum videre, og Skambankt er alltid superkoselige. Tok turen til Grimstad sentrum etterpå, traff hyttevennene våre fra tidligere, var innom et par uteplasser, spiste pizza og så masse folk i halloween-kostymer før vi forlot byen. Vi fikk den fantastiske ideen at vi bare skulle kjøre innom på Evje, hente hunden og sakene våre og så kjøre hjem, siden jeg skulle på jobb neste kveld. Ikke verdens beste ide, men det funket, og arbeidsdagen neste dag gikk godt den. Men bra at klokken ble stilt så natten ble en time lenger den datoen!

Setliste Kristiansand:
Intro
Mantra
Skambankt
Slukk Meg
Amnesti
Dynasti
Fritt Fall
Løgnprofitør
Malin
Kaos, Så Inferno
Me Sa Nei
O Desverre
Tyster
Stormkast#1
---
KKK
Min Eliksir

Setliste Grimstad:
Intro
Mantra
Skambankt
Slukk Meg
Vår Bør
Amnesti
Dynasti
Løgnprofitør
Malin
Kaos, Så Inferno
Me Sa Nei
Panzersjokk
Født På Ny
Tyster
O Desverre
---
Bak Låste Dører
Stormkast#1
Min Eliksir

Bilder:
Skambankt!









Honningbarna!

Nephew på Folken 20.10.2010

Konserthøsten fortsetter. Denne gangen med danske Nephew som spilte på Folken. Jeg oppdaget Nephew gjennom et youtube-klipp av dem og Kaizers, der de spiller en sang sammen. Har ikke hørt allverdens på dem, men en del på sistealbumet Danmark/Denmark som ble utgitt i 2009.

Var egentlig ikke i konserthumør når det nærmet seg i går. Klaget litt over at konserter i ukedager burde begynt tidligere og at jeg savnet å være student. (Dørene skulle åpne 21, konserten starte 22. Det er omtrent da jeg pleier begynne å tenke på legge meg på hverdager! :P) Dessuten spilte Bryne kamp, og det er dårlig oppvarming til konsert å se fotballkamp på nett-tv. Men lysten kom seg når vi hadde ankommet Folken og det begynte å nærme seg, må jo bare få lyst å gå på konsert av å være der! :)

Oppvarmingen var Stavanger-indie-bandet The Shock!. Det var i grunnen bra oppvarming, koste meg. Publikum var veldig sjenerte under oppvarmingen da, vi stod fremst, men det var flere meter fra scenen. Flyttet oss frem i siste låta deres, og kom fremst og i midten til Nephew. Kontrasten var stor til sist konsert vi var på, med Kvelertak og Purified. Her var det ingen pressing, god plass og ingen irriterende mennesker. Tror faktisk det er første gang jeg har vært på konsert uten å bli irritert på et eneste menneske rundt meg! :D Men for all del, begge typer konserter har sin sjarm. Det var ikke mer enn halvfullt på Folken, og jeg vil ikke si at publikum tok helt av, men det var god stemning og god respons og mange som sang med. Hoppe litt fikk vi også gjort. :) Men var ikke gjennomsvett etter konserten, for å si det slik.

Bandet i seg selv gjorde godt inntrykk. Vokalist Simon Kvamm er litt av en scenepersonlighet, med masse karisma og driv på scenen. Han drakk vin fra flaske, sang, hoppet, gjorde masse ting med hendene, spilte synth og snakket dansk. Dansken min er desverre en smule rusten, så var ikke alt jeg klarte få med meg.. Kamelåså? Konserten startet med sangen DTAP, som er en av mine absolutte favorittlåter av Nephew. Litt dumt de begynte med den før det var noe liv i publikum, men det gikk bra. Klarer ikke resten av setlista i hodet, men de spilte hvertfall Gong Gong, Det her sker bare ikk', Va Fangool!, 007 is also gonna die, Police bells & Church sirens, USA DSB, En wannabe Darth Vader, Igen & igen, Hurra, Sov for satan Mand og New year's morning (skrevet i tilfeldig rekkefølge). Kjekk setliste med mange kjekke sanger!

Litt nedtur at jeg skulle på jobb dagen etterpå, og at det ble litt lite søvn til natten. Spesielt siden jeg omtrent ikke fikk sove i det hele tatt når jeg la meg.. Men det gikk overraskende godt å være på jobb allikevel, var faktisk trøttere på fredag enn på torsdag! Alt i alt vel verdt å få med seg, jeg vil gjerne se Nephew igjen og anbefaler andre det samme! :)

Nephew:





Oppvarmingsbandet The Shock!:
:)